INNLAND

Nordmenn vil ha mer kunnskap

Det nytter ikke lenger å ha en god utdanning og tro at den varer livet ut. En undersøkelse utført av Infact på vegne av NKS Fjernundervisning viser at 1 av 3 er under eller vurderer etter- og videreutdanning. De viktigste begrunnelsene for å ta mer utdanning er ønsket om å lære nye ting, få mer kunnskap innen sitt fagområde samt et ønske om høyere lønn. Undersøkelsen viser også at 1 av 3 føler at manglende kunnskap eller utdanning har hindret dem i å stige i lønn, eller få en høyere stilling eller mer spennende arbeidsoppgaver. 27 prosent følte også at manglende kunnskap eller utdanning har ført til at de har stagnert på arbeidsplassen. - Når virksomheten betaler for de ansattes kompetanseutvikling, skjer det i 70 prosent av tilfellene etter initiativ fra de ansatte. Derfor er det viktig at man selv er en aktiv pådriver ovenfor sin arbeidsgiver, sier kompetanserådgiver Leif Vistven ved NKS Fjernundervisning til Stat & Styring.

Mer bevegelighet mellom EU/EøS-landene

EUs nye bevegelighetsdirektiv, som EU/EØS-landene hadde frist til april i år med å sette ut i livet, fjerner kravet om oppholdstillatelse og gir personer som har bodd i et EU/EØS-land rett til permanent oppholdstillatelse etter fem år. Direktivet omfatter alle personkategorier, fra arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, til studenter, pensjonister og andre ikke yrkesaktive personer, i tillegg til deres nærmeste familie. Med de nye reglene fjernes kravet om å søke oppholdstillatelse, men ikke uten at medlemsstatene fremdeles har rett til å kreve visse betingelser for at en kan oppholde seg i landet (LO Aktuelt 9-2006).

UTLAND

Osloregionen i EU-kommisjonen

Rådgiver Jon Gunnar Aasen fra Oslo Teknopol IKS var 12. juni i Brussel og presenterte det interregionale innovasjons- og entreprenørprosjektet Connect around the Baltic Sea for en rekke av EUs toppolitikere og byråkrater, blant andre kommisjonens president José Manuel Barroso og kommissær for regionale saker Danuta Hübner.

Anledningen var en konferanse om innovasjonspolitikkens betydning for EUs struktur- og regionalfond der Aasen la frem resultatene fra prosjektets første fase (2002-2005) og Osloregionens erfaringer. Konferansen var den første i en rekke av møter om EUs fremtidige regionale utviklingsfond (2007-2013) der aktører fra regional, nasjonal og overnasjonal forvaltning møter forretnings- og forskningsmiljøer til samtaler og samarbeid.

Disse møtene skal ta opp tre overordnede spørsmål for utviklin-gen av de nye europeiske regionale utviklingsprogrammene: hvordan skape det riktige miljøet for innovasjon, hvordan styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører i utviklingsarbeidet, og hvordan skape partnerskap og synergieffekter av disse.

økt åpenhet og samarbeid mellom land

Ministerrådet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) konkluderte i sitt toppmøte 23-24 mai i år at organisasjonens 30 medlemsland og de 70 landene den har assosierte avtaler med, står overfor to grunnleggende utfordringer fremover.

Den første er kortsiktig og henspeiler på de store forskjellene det er i økonomisk utviklingsnivå innad i organisasjonen og verdensøkonomien generelt, og de problemene dette fører til i utformingen av en felles politisk plattform. De velutviklede landene må finne frem til en bærekraftig utvikling som gjør at de kan fortsette å utvikle seg positivt, mens de økonomisk sett mindre utviklede må hjelpes til å komme opp på et nivå som gjør at de kan konkurrere med de velutviklede på tilnærmet like vilkår. Dette kan i følge ministrene bare realiseres gjennom økt internasjonalt samarbeid og politisk koordinering på tvers av nasjonalstatlige grenser, under ledelse av OECD og andre multilaterale organisasjoner på regionalt og globalt nivå.

Den andre utfordringen er langsiktig og knyttet til behovet for grunnleggende strukturelle reformer i verdensøkonomien i retning av bedre arbeidskraftsutnyttelse, økt produktivitet, innovasjon og muligheter for finansiering av næringsvirksomhet på tvers av nasjonalstatlige grenser. I følge ministrene er dette kun mulig dersom de politiske og administrative rammebetingelsene for såkalte utenlandske direkte investeringer (FDI) bedres gjennom økt internasjonalt forpliktende samarbeid og åpenhet mellom verdens land. Her ligger Norge godt an. I Verdensbankens Doing Business in 2006 rangeres Norge som verdens femte beste land å drive forretning i – det vil si best av de nordiske landene, som alle havner blant de tretti beste. (Kilder: http://www.oecd.org/dataoecd/3/7/36782098.pdf og http:// www.doingbusiness.org/documents/DoingBusines2006_ullreport. pdf ).