OVERGANGEN FRA KOMMANDOØKONOMI OG DIKTATUR TIL MARKEDSØKONOMI OG DEMOKRATI HAR VÆRT LANGT FRA SMERTERI FOR LANDET SOM UTAD ER MEST KJENT FOR CEAUCESCU, DRACULA OG KUMMERLIGE BARNEHJEMSFORHOLD.

«Romania gjør alle mulige bestrebelser for å være klar for medlemskap i Den europeiske union den 1. januar 2007,» sa statsminister Tariceanu i april i år. Det tidligere kommunistiske diktaturet ble forbigått under den store EU-utvidelsen i 2004. Denne gangen ser det betraktelig bedre ut. Mangel på økonomiske reformer, korrupsjon og innenrikspolitisk turbulens førte til svak økonomisk vekst og ytterligere akterutseiling sammenlignet med de andre tidligere østblokklandene det første tiåret etter kommunismens fall. Overraskelsen var derfor ikke stor da Romania havnet i B-puljen ved den store EU-utvidelsen i mai 2004.

Makthaverne etter Ceaucescu, med den nye presidenten Ion Iliescu i spissen, kom alle fra den tidligere kommunistiske eliten, men fremstår allikevel som et historisk skille fra diktatur til demokrati.

Årene etter tusenårsskiftet har imidlertid vist tiltakende økonomisk vekst, økte utenlandske investeringer, og ny optimisme. NATO-medlemskapet fra mars 2004 har dessuten fungert som en god prøve for det fremtidige EU-medlemskapet. Selv om Romania var, og fortsatt er, betraktelig fattigere enn de andre tidligere østblokklandene, ble tiltredelsesavtalen om medlemskap fra 1. januar 2007 signert 25. april 2005. Men Romania måtte akseptere sikkerhetsklausuler med en rekke forpliktelser. Blant annet en utsettelsesklausul som kan aktiveres av Rådet for Den europeiske union med kvalifisert flertall på anbefaling av EU-kommisjonen dersom landet ikke anses for å ha gjennomført tilstrekkelig med reformer innen en viss tid.

Fra Ceaucescu til Basescu

«Død over diktatoren» ble det ropt fra det som nå heter Piata Revolutiei (revolusjonsplassen) i hovedstaden Bucuresti 25. desember 1989. De dramatiske dagene som fulgte er i ettertid blitt kalt Romanias revolusjon og lovløsheten førte til et anslag på to tusen drepte revolusjonister. Ekteparet Ceaucescu ble få dager etter arrestert, stilt for en høyst provisorisk militærdomstol, dømt til døden og skutt. Diktatoren var død, landet kunne i likhet med de andre landene i regionen håpe på bedre tider, men resultatet av 45 år med kommunistisk styre hadde satt dype spor.

I tillegg til å forvandle brorparten av Bucuresti fra et arkitektonisk «lille Paris» til et trist skue av grå betong, gjorde planøkonomi og diktatur landet til et av Europas fattigste. Diktatorens monument over den totale galskap, som til slutt også bidrog til hans bane, var bygging av Casa Populuiri (Folkets hus). Etter Pentagon i USA er dette verdens største bygning målt i antall kvadratmeter. Den kostet anslagsvis førti prosent av landets nasjonalprodukt fra midten av 1980-tallet frem til regimets fall.

Makthaverne etter Ceaucescu, med den nye presidenten Ion Iliescu i spissen, kom alle fra den tidligere kommunistiske eliten, men fremstår allikevel som et historisk skille fra diktatur til demokrati. Hva som virkelig skjedde de dramatiske dagene ved årsskiftet 1989-90 er uklart. Derimot er det åpenbart at det nye demokratiet arvet mer fra Ceaucescu enn verdens nest største bygning. Påstander om korrupsjon, vrangstyre og mangel på nødvendige økonomiske reformer preget Romania gjennom hele 1990-tallet. Kun avbrutt av en fireårs periode mellom 1996 og 2000, satt Iliescu og hans sosialdemokratiske parti (PSD) med makten frem til den tidligere sjøkapteinen Traian Basescu tok over roret etter valget i

desember 2004.

Dette valget førte også til dannelsen av en sentrum/høyre koalisjon bestående av Det liberale partiet (PNL), Det demokratiske partiet (PD), Det ungarske minoritetspartiet (UDMR) og Det konservative partiet (PC) ledet av statsminister Tariceanu (PNL) til makten, og etter halvannet år kan den nye regjeringen sies å ha gjort viktige og avgjørende fremskritt med hensyn til landets overordnede politiske mål, innlemmelsen i EU.

Det har ikke vært lett. I tillegg til implementering av omveltende reformer har regjeringen måtte løse uforutsette problemer som flomkatastrofer, streik i skolesektoren, problemer i helsevesenet og ikke minst spredningen av fugleinfluensa. Gnisninger mellom regjeringspartiene har dessuten økt de siste månedene, og det er tiltakende frykt for at koalisjonen kan bryte sammen.

Uoverensstemmelser mellom PD og PNL om den økonomiske politikken har vært det største stridsspørsmålet. Sistnevnte foretrekker en mer neoliberal økonomisk politikk med begrenset offentlig forbruk, mens PD ønsker en mer sosialdemokratisk tilnærming. Det kjølige forholdet mellom president Basescu (PD) og statsminister Tariceanu (PNL) bidrar også til usikkerhet om regjeringens fremtid. De fleste kommentatorer tror imidlertid at regjeringen holder sammen; i hvert fall frem til EU har gjort opp sin mening om landets fremskritt for innlemmelse i Unionen.

Utvidelseskommissær Olli Rehn har gjort det klart overfor myndighetene at Romania trenger politisk stabilitet og parlamentarisk disiplin for å sikre reformarbeidet både frem til og etter EU innlemmelsen. Det største opposisjonspartiet, Sosialdemokratene (PSD), utgjør for tiden ingen stor trussel da partiet det siste halvåret har vært rammet av korrupsjonsanklager blant den sentrale ledelsen. Regjeringen skulle derfor ha nok ro til å kunne gjennomføre de viktige reformene som medlemskap i januar 2007 betinger.

EU og Romania

Da avtalen om Romanias og Bulgarias EU-medlemskap ble fremforhandlet var det førstnevnte som ble ansett for å ligge dårligst an i sporet (se Stat & Styring 1-2006). Nabolandet i sør uttrykte bekym- ring for at dette skulle være et hinder for tilslutning i 2007, siden EU sannsynligvis ønsket å innlemme begge land på samme tidspunkt. Antakelsen om at Romania hadde en lengre vei å gå var også en utbredt oppfatning innad i EU, noe som kom til uttrykk i detaljene rundt utsettelsesklausulen. For Romanias vedkommende krever utsettelse av medlemskapet til januar 2008 kun et kvalifisert flertall i Rådet. Bulgaria derimot, som nå paradoksalt anses for å ligge etter Romania i reformarbeidet, vil kun oppleve en utsettelse dersom det foreligger enstemmighet om dette.

ROMANIA

Folketall: 22,3 millioner Utstrekning: 238 000 km² Hovedstad: Bucuresti (2,2 mill.)

Befolkningssammensetning: Rumenere 89.5 %, ungarere 6.6 %, roma (sigøynere) 2.5 %, ukrainere 0.3 %, tyskere 0.3 %, russere 0.2 %, tyrkere 0.2 % og andre 0.4 %

Språk: Rumensk, tysk, og ungarsk

Religion: Ortodoks 86.8 %, protestantisk 7.5 %, katolsk 4.7 % og muslimsk 0.9 %.

Bruttonasjonalprodukt: 80 mrd. USD (2005) BNP per innbygger (PPP): 8.400 USD (2005)

Bruttonasjonalprodukt vekst 2005: 5 %

Viktigste næringsveier: Jordbruk, tekstiler og fottøy, maskiner, gruvedrift, skogsdrift, bygningsmaterialer, stål, kjemikalier, matprodukter og oljeraffinering; jordbruk 31.6 %, industri 33.7 % og tjenester 37.7 %.

Politisk styringssystem: Parlamentarisk demokrati

Korrupsjonsplassering: 85 (av 159 stater på Corruption Perception Index 2005)

Aktuelt: Medlem av NATO fra 2. mai 2004, ferdigstilte forhandlinger om medlemskap i EU 25. april 2005. Blir medlem av EU 1. januar 2007.

Kilder: CIA World Factbook 2006 og Economist Intelligence Unit rapport om

Romania fra mars 2006

Kandidatlandene har ved flere anledninger også uttrykt misnøye med at EU stiller betraktelig strengere krav for innlemmelse enn hva som var tilfelle under den første utvidelse østover. Årsaken er tosidig: de fleste anser Romania og Bulgaria som dårligere forberedt til å delta i EUs indre marked enn de øvrige tidligere østblokklandene, og samtidig ønsker EU å skape presedens for strenge krav i forbindelse med fremtidige mulige utvidelser med Tyrkia og land på Balkan.

I EU-kommisjonens siste fremdriftsrapport av 25. oktober 2005 anses Romania for å være et fungerende demokrati med en velfungerende markedsøkonomi. Rapporten slår fast at Romania bør være klare for tiltredelse innen tidsfristen, men at regjeringen må fortsette reformarbeidet innen flere sektorer for å unngå utsettelse. Rapporten tar for seg de viktigste kapitlene innen reformarbeidet; den tildeler røde kort til områder der landet må gjøre store anstrengelser i det videre arbeidet, og gule kort for kapitler der Kommisjonen er bekymret.

De viktigste ankerpunktene (røde kort) gjelder problemene innen justissektoren, en ineffektiv offentlig administrasjon, krav om mekanismer for å håndtere EUs strukturfond og landbruksoverføringer samt strengere krav til matsikkerhet og industriell forurensning.

Korrupsjonsbekjempelse på høyt nivå

Bekjempelse av korrupsjon, spesielt på høyt nivå, er kanskje Romanias største utfordring når det gjelder oppfyllelse av kravene i tiltredelsesavtalen med EU. Ønsket om å klare tidsfristen om medlemskap i januar neste år har ført til klappjakt på høytstående embetsmenn og politikere med svin på skogen. Det vakte oppsikt da det ble kjent at tidligere statsminister Adrian Nastase fra Det sosialdemokratiske

Revolusjonsplassen i hjertet av hovedstaden Bucuresti så starten på opptøyene i desember 1989. Ceaucescu viste seg offentlig for siste gang fra balkongen til dette bygget. I dag står det et stort monument her til minne om de dramatiske dagene. Foto: Ivar Engan.

partiet hadde arvet en million euro fra en gammel tante. Gamle tante Tamara hadde i følge den tidligere stasministeren hatt god nese for investeringer i eiendomsmarkedet og dermed var det litt å hente da hun skulle arves.

Listen over høytstående politikere med tilsvarende dårlige unnskyldninger for unormal velstandsøkning inkluderer en tidligere finansminister og den nåværende visestatsministeren. Så langt er ingen på høyt nivå dømt, men etterforskningene viser at landet tar problemet alvorlig. Dette skaper positive ringvirkninger nedover i samfunnet for et land som har vært gjennomsyret av korrupte transaksjoner i årevis.

Billig kunnskapsrik arbeidskraft, nærhet til det europeiske markedet og fornuftig makroøkonomisk politikk har også g jort sitt til at landet har hatt en god økonomisk vekst de siste årene.

Den politisk uavhengige justisministeren, Monica Macovei, har gjort betydelige fremskritt innen justissektoren med inn-føring av en rekke reformer. I løpet av 2005 ble for øvrig nærmere en tredjedel av landets dommere og påtalemyndigheter erstattet på grunn av korrupsjonsavsløringer. Romania har utvilsomt gjort mye for å tilpasse seg Europa, men EU uttrykker vedvarende bekymringer vedrørende justissektorens mangel på uavhengighet, det lave utdanningsnivået samt dårlig kunnskap om EUs lovverk.

økonomi

Tilnærming til Europa, stempel som velfungerende markedsøkonomi og effektive tiltak mot korrupsjon har ført Romania oppover rangstigen blant internasjonale investorer. Billig kunnskapsrik arbeidskraft, nærhet til det europeiske markedet og fornuftig makroøkonomisk politikk har også gjort sitt til at landet har hatt en god økonomisk vekst de siste årene. Inflasjonen er redusert fra 45.7 prosent i 2000 til 8.6 prosent for 2005, noe som vitner om at de økonomiske reformene har hatt god virking. Likevel måtte regjeringen tåle kritikk fra Det internasjonale pengefondet (IMF) sist høst for å tillate høyere statlige utgifter uten dekning på inntektssiden. Dette skjedde i for- bindelse med innføringen av flat beskatning av inntekt og bedriftsprofitt samtidig med store økninger i pensjoner og lønninger til offentlig ansatte.

IMFs kritikk fikk sitt ekko med gult kort i økonomikapittelet i den omtalte Kommisjonsrapporten, og Romania ble bedt om å stramme inn sin finans- og pengepolitikk. På kort sikt ventes derfor avtakende økonomisk vekst, men også ytterligere redusert inflasjon. Romania har i tillegg signalisert at de ønsker å ta del i Den europeiske monetære union (EMU), men det vil ta flere år før landet tilfredsstiller EMUs strenge konvergeringskrav.

Jordbruket er Romanias største sektor med ca 35 prosent av landets totale arbeidsstyrke. Etter kommunismens fall er det meste av de tidligere kollektivene privatisert, men mangel på mekanisering og utbredt ineffektivt småbruk gjør at sektoren er foruroligende lite tilpasset EUs indre marked. Hest og kjerre er et vanlig skue på den rumenske landsbygda, og kontrasten til vesteuropeisk standard er påtagende.

ROMANIA OG NORGE – GODE BILATERALE FORBINDELSER

Norge har et godt renommé i Romania og samarbeidet vil trolig øke etter at Romania også blir medlem av EØS i forbindelse med EU-tiltredelsen. Det er ventet at Romania blir en betydelig mottaker av EØS-midler.

Norges samhandel med Romania økte med hele 60 prosent i 2005 (fra 141 til 225 millioner Euro). Eksporten fra Norge til Romania økte med 80 prosent, der de viktigste eksportartiklene er industrimaskiner, fisk og elektriske maskiner. Handelen den andre veien økte med 51 prosent, hvorav halvparten gjelder skip og skipsskrog som leveres av norske Akers verft ved svartehavskysten. De øvrige produktene som eksporteres til Norge er hovedsaklig klær og fottøy.

Aker-gruppen er den desidert største norske investor i Romania med ca 6 500 ansatte og underleverandører på to skipsverft. Orkla Foods fortsetter sin ekspandering på det rumenske markedet og er ledende innenfor flere matvareprodukter. Jakobsen Elektro har dessuten ansvar for et større moderniseringsprosjekt av kraft- stasjoner, og et større antall små norske bedrifter har enten etablert seg eller er i ferd med å etablere seg i Romania.

Forsvarssamarbeidet ble ytterligere styrket med opprettelse av ny forsvarsattachéstilling i Bucuresti fra august 2005. Dette bedrer mulighetene for ytterligere styrket forsvarssamarbeid, og bistand til norsk forsvarsindustri. Kongsberg Gruppen har de siste par årene solgt kommunikasjonsutstyr til politiet, forsvaret og utenrikstjenesten for over 1.3 milliarder norske kroner.

Ved Universitet i Cluj i Transylvania er det et institutt for skandinaviske språk der for tiden i overkant av 100 rumenere studerer norsk språk, kultur og samfunnsliv. Norsk charterturisme til Romanias svartehavskyst er tiltakende med ca 10 000 besøkende årlig. Det er også verdt å nevne at norske humanitære organisasjoner har vært engasjert med hjelp til fattige regioner siden Ceaucescu-tiden.

Kommunistenes storsatsing på kraftig forurensende tungindustri skjedde på bekostning av produksjon av konsumvarer. Romania har derfor vært avhengig av utenlandsk teknologiimport og kapital for landets industrielle omorganisering. Innflyten av utenlandske investeringer (FDI) nådde for øvrig hele 7,4 prosent av landets bruttonasjonalprodukt i 2004. Et eksempel på Romanias nye økonomi er den suksessrike bilfabrikanten Dacia, som eies av franske Renault. Dacias Logan-modell er en velkjent gjenganger på Romanias humpete veier, og seksti tusen Dacia’er ble i fjor også eksportert til utlandet.

Kilde: Eurobarometer 64, desember 2005

Forventninger til medlemskapet

De fleste rumenere stiller seg undrende til at Norge takket nei til EU-medlemskap når de selv gjør alt de kan for å bli medlem. Forventninger om betydelig økonomisk vekst og tilnærming til EUs økonomiske nivå som EU-medlem veier tyngre enn bekymringer om EU-institusjonenes demokratiske underskudd eller at EU er en neoliberalistisk konspirasjon. Selv om mange er bekymret for høyere konsumvarepriser etter inntredelsen, tror de fleste på sikt at medlemskap vil gi den gjennomsnittlige rumener mer økonomisk handlefrihet.

For Romania handler også EU-medlemskapet om å være en del av det europeisk-atlantiske sikkerhetsnettet. Det realpolitiske argumentet for medlemskap veier tungt for et land som gjennom hele sin historie har vært underlagt stormaktenes vilje. NATO-medlemskapet fra mars 2004 var et viktig steg vestover, EU-innlemmelsen vil gjøre landet ytterligere forankret sikkerhetspolitisk i vest.

Romania har lagt vekt på å vise vilje til forpliktelser i internasjonale freds- og stabiliseringsstyrker. Ved årsskiftet var 1 947 rumenere utplassert i NATOs operasjoner i Irak, Afghanistan og på Balkan. En bilateral avtale om amerikansk tilgang til militære fasiliteter og utplassering av amerikanske soldater på rumensk jord blir ansett som et signal om at Romania ser på amerikansk tilstedeværelse som en garanti for landets sikkerhet.

EU-medlemskapet ventes også å gi Romania større selvtillit utenrikspolitisk, og både USA og EU forventer at Romania kan spille en aktiv og stabiliserende rolle i svartehavs- og kaukasusområdet. Støtte til Moldovas europeiske integrasjon, en høyere profil for løsningen av Transnistriakonflikten og utspill vedrørende Kosovo-konfliktens framtid kan tolkes i retning av at landet vil bli en viktig regional premissleverandør i fremtiden.

EU-medlemskap handler også om å returnere til Europa kulturelt. Til tross for geografisk beliggenhet på Øst-Balkan og slavisk innvirkning, ønsker Romania å identifisere seg som et land med latinsk språk og kultur med dype røtter i det gamle romerriket. Trafikkulturen i hovedstaden er utvilsomt latinsk, men landet har også lang tradisjon for opera og teater. Folk flest forventer også at det vil bli lettere å reise inn i Schengen-området etter innlemmelsen. Mange rumenere har familie i vesteuropeiske land etter en viss utvandring rundt overgangen fra kommunisme til demokrati.

EUs strenge kondisjonalitet vedrørende reformprosessene blir også ansett som positivt av mange rumenske velgere. Romania har nærmet seg resten av Europa, utviklet sterkere demokratiske institusjoner og bekjempet korrupsjon på grunn av integrasjonsprosessen. Romania er et godt eksempel på at EU har et sterkt utenrikspolitisk virkemiddel i utvidelsespolitikken.

Tiltredelsesdatoen

Trass treg begynnelse har ting endelig begynt å skje i Romania. De andre tidligere østblokklandene ble innlemmet mer på grunn av vilje til reform enn resultater, og det er få som beklager utvidelsen i dag. Ved første øyekast er det mye å sette fingeren på i Romania, men utsettelse av medlemskap vil trolig sinke det viktige reformarbeidet og kaste landet ut i et innenrikspolitisk kaos. Derfor tyder det meste på at Kommisjonen ikke vil anbefale å aktivere utsettelsesklausulen.

Kilde: EU-kommisjonen, www.europa.eu.int.

Den endelige avgjørelsen om utvidelsen ligger hos Rådet, og gjennom medlemslandenes ratifiseringsprosess i nasjonalforsamlingene. I begynnelsen av mai hadde 15 medlemsland ratifisert Romanias og Bulgarias EU-tiltredelse. Det knytter seg større usikkerhet til prosessen i de nordiske landene, Tyskland og Frankrike, men det er mye som tyder på at også disse slutter seg til Kommisjonens anbefaling når den foreligger. En utsettelse kan bli tolket som en ny krise for EU kun ett år etter Forfatningstraktatens nederlag i folkeavstemningene i Nederland og Frankrike. Det vil europeiske politikere for enhver pris unngå.

For Romania handler også EU-medlemskapet om å være en del av det europeisk-atlantiske sikkerhetsnettet.

Et alternativ til fullt medlemskap fra januar 2007 er at Romania og Bulgaria blir ekskludert fra enkelte deler av Unions virkeområder, for eksempel rettssamarbeidet. Det blir også diskutert å fortsette overvåkning av landenes utvikling etter at medlemskap er et faktum, med mulige ekskluderinger fra enkelte områder dersom reformarbeidet ikke går i riktig retning. Signalene fra Brussel går i alle fall i retning av at EU utvides til å omfatte hele 27 medlemsland fra 1. januar 2007.