DETTE HAR VI ARBEIDET MED I 25 ÅR I HAMMERFEST – DET SKULLE VEL KVALIFISERE TIL VERDENSMESTERSKAPET I TÅLMODIGHET?

Alf K. Jaobsen har æren av å være ordfører i Hammerfest - NordNorges mest omtalte kommune i dag. Han har det travelt, denne mannen, men har likevel tid til å gi oss et lite innblikk i hva utbyggingen av Snøhvit betyr både lokalt og i regionen, og hva dette Klondyke som foregår oppe i nord egentlig består seg i. Selv om det er hektisk for ham så syns han jo at alt dette som skjer er artig også, for nå viser det seg at tidligere innsats var vel verd strevet. Dette har man jobbet med i hele 25 år i Hammerfest ”og det skulle jo kvalifisere til verdensmesterskapet i tålmodighet” sier Jacobsen.

S&S: Hvordan har Snøhvitutbyggingen påvirket Hammerfest?

For det første har vi snudd den negative befolkningsutviklingen. Vi har snudd trenden med stor nedgang i folketallet til en økning på ca. 400 personer i forhold til i 2002. Vi har fått stor innflytting av unge folk og flere barn fødes. Dette er vi svært tilfreds med. Vi er også svært tilfreds med at vi har fått 60-70 nyetablerte bedrifter i kommunen, vel å merke når vi tar med både smått og stort. Og dette er mange bedrifter i en kommune med 9400 innbyggere.

Det er heller ikke til å komme fra at vi tjener stort på utbyggingen her i kommunen. Hammerfest har satset store penger på at denne utbyggingen skulle la seg realisere, og har levd litt på forskudd. Kommunen har således gått fra å ha store underskudd (har vært inne på Robek-lista) til å få store overskudd (25 millioner i 2005). Eiendomsskatten vi får fra utbyggingen på Melkøya er på rundt 94 millioner i år, og dette er penger som kommunen får beholde til egen utvikling (disse pengene samordnes ikke med inntektssystemet forøvrig).

Dette betyr en stor økning i inntekter i en kommune som har et driftsbudsjett på 550-600 millioner kroner, og det gir oss et godt handlingsrom. Pengene skal vi bruke til å ruste opp skoler, vi bygger kulturhus og ruster opp boligfelt osv. Vi satser på å gi folk bo-lyst – vi vil ikke søle penger vekk i byråkrati. Folk skal ha mer enn jobb og bolig når de slår seg ned i Hammerfest.

Vi har også fått bedre kommunikasjonstilbud. Det er nå 11 daglige flyavganger med korrespondanse til Oslo, og det er mye. Vi har fått hurtigbåt og bussforbindelse til Alta, så samlet betyr dette at vi kommunikasjonsmessig har fått økt tilgjengelighet.

S&S: Hva betyr Snøhvitutbyggingen for regionen og regionalt sam- arbeid?

I anleggsfasen har de lokale og regionale ringvirkningene for næringslivet vært enorme. Det lokale og regionale næringslivet deltar med leveranser på rundt 2,5 milliarder. Det er særlig næringslivet i Alta og Hammerfest som nyter godt av dette, men også bedrifter i resten av Nord-Norge bidrar med store leveranser.

Selve utbyggingen skaper virksomhet som ikke er direkte knyttet til Snøhvit. Det skjer mye utbygging i offentlig regi også, og mange av de nordnorske bedriftene konkurrerer på dette markedet. Hammerfest kommune river blant annet den gamle sjøfronten og nytt må på plass. Dette er oppdrag som bedrifter i regionen tar seg av.

I tillegg er det økt kommunesamarbeid, særlig med nabokommunen Kvalsund. Vi samarbeider mye om prosjekter i regionen og har blant annet plan om å bygge ny regional flyplass i Kvalsund siden de har bedre flyforhold enn Hammerfest. Vi har også samarbeid med 5-6 andre kommuner i opplæring av kommunalt ansatte, et opplegg som drives fra Alta.

B: Motstanden mot oljeboring i nord er størst i sør – her fra en heller glissen demonstrasjon foran Stortinget i april 2006. Foto: Jan Erik Grindheim.

S&S: Har dere hatt kontakt med andre kommuner som har vært gjen- nom et slikt oljeeventyr for å lære av dem?

Ja, vi har jobbet veldig tett med næringsliv sørpå, Stavanger kommune og med fylkeskommunene. Dette har lært oss noe. Vi var i stor grad klar over hvordan det sosiale rundt utbyggingen ville bli, for der er det både plusser og minuser. Det er ikke til å komme fra at vi har hatt en eksplosiv utvikling i boligprisene. Det er alltid noen som vil forsøke å sko seg på utbygginger som dette, men vi var forberedt på det. Det vi har gjort er å fatte vedtak om å ta 150 boliger ut av markedet og reservere dem for unge i etableringsfasen.

Utbyggingen av Snøhvit og veksten som skjer i området rundt Hammerfest i den forbindelse, samt optimismen som brer seg i nord i kjølvannet av dette, kunne forlede en til å tro at fylkenes nordområdesatsing utlukkende handler om eller har sitt hovedfokus på utvikling og utfordringer rundt olje- og gassproblematikk. Slik er det ikke. Kilde: Statoil 2006.

S&S: Frykter dere andre negative ringvirkninger av utbyggingen?

Nei, vi ser lite til noe negativt. Det er klart at utbyggingen har gjort noe med samfunnet. Det har jo vært 62 nasjonaliteter innom, og her er 2500 mennesker i anleggsfasen – mest menn. Dette skaper noen utfordringer på byen, men ikke så store som man kunne frykte. Jeg syns oppriktig at det går veldig greit. Det er streng kustus blant arbeiderne. De vet at hvis det skjer noe så blir de sendt hjem.

På det miljømessige har utbyggingen oppslutning også blant fiskarlagene i området. Men det kommer jevnlig utenlandske journalister hit og setter spørsmålstegn ved utbyggingen: De ser det reine og ubeskyttede miljøet i nord, og de undres på hvordan dette kan forenes med petroleumsutbyggingen. Men de gir oss jo mye gratis reklame… Jamt over er folk imponert over at det er mulig å få dette til så langt nord og med en teknologi som driftes fra land.

S&S: Hvordan oppfatter den jevne mann og kvinne i Hammerfest Snøhvitutbyggingen?

De aller fleste ser det positive i utbyggingen, og skulle jeg tippe, så tror jeg 97 prosent er fornøyd med det som skjer. Vi ser av revisortall at det går særdeles godt for næringslivet og vi har jo nesten ikke arbeidsledighet (2,2 prosent). Det er en veldig optimisme her.

Utsiktsbilde fra Hammerfest mot øya Håja. Kilde Statoil.