TESEN OM PARTISYSTEMETS STABILITET I DEMOKRATISKE STATER HAR RØTTER I STEIN ROKKANS ARTIKLER «NUMERICAL DEMOCRACY AND CORPORATE PLURALISM» (1966) OG «GEOGRAPHY, RELIGION AND SOCIAL CLASS» (1967).

Stein Rokkan (1921–1979)

«Partisystemene i 1960-årene avspeiler, med noen få, men viktige unntak, kløftstrukturene fra 1920-årene. Dette er en særdeles viktig karakteristikk av Vestens konkurransepregede politikk i det som kalles det «høye massekonsums tidsalder»: partialternativene, og i påfallende mange tilfeller også partiorganisasjonene, er eldre enn majoriteten av det nasjonale elektoratet.»1

Denne tesen ble formulert av den amerikanske statsviteren Seymour Martin Lipset og filosofen fra Vågan i Lofoten, Stein Rokkan, i boken Party Systems and Voter Alignments fra 1967, og er blitt stå-ende som en av de mest kjente og mest siterte tesene i makroorientert statsvitenskap i analyser av demokratiske politiske institusjoner. Den omtales som fastfrysingstesen og er en forklaring på den ekstraordi-nære stabiliteten som preget europeisk politikk selv etter kriser og katastrofer gjennom det tyvende århundre.

I den korte begrunnelsen for fastfrysingstesen konsentrerer forfatterne seg om hvordan innføringen av allmenn stemmerett for menn og kvinner førte til at konkurransen ble låst i en likevekstsituasjon allerede på 1920-tallet. Partiene som var dannet før stemmerettsutvidelsen, og som var med i denne første, allmenne konkurransen, fikk etablert faste allianser (alignments) med sine elektorater. Disse alliansene, og partisystemene som fulgte av dem, ble stående helt opp til 1960-tallet.

Utgangspunktet for Lipset og Rokkans fastfrysingstese er at fra to skjellsettende hendelser i europeisk historie – to revolusjoner – har det dannet seg fire kløfter eller skillelinjer der det i prinsippet vil være minst to partier knyttet til hver av disse, det vil si åtte partier i hvert partisystem

Den nasjonale revolusjon:

Kløft nr. 1: Sentrumsinteresser mot periferiinteresser (standardiserende kontroll mot regional variasjon i språk og motkultur)

Kløft nr. 2: Kirkens autonome kontroll mot staten i undervisningen (katolsk undervisning mot offentlig, sekulær)

Den industrielle revolusjon:

Kløft nr. 3: Landbruksinteresser mot industriborgerskap

Kløft nr. 4: Arbeidere mot eiere

Disse partiene vil vi finne igjen i de fleste politiske styringssystemer, men de vil kunne konvergere mot to partier eller splittes i flere partier alt etter hvilke politiske hendelser de enkelte systemene opplever.

Den sterkeste skillelinjen i vesteuropeisk politikk var i hele perioden fra 1920- til 1960-tallet det vi kaller høyre/venstre aksen, eller kløft fire mellom eier og arbeider. Men like etter publiseringen av fastfrysingstesen kom studentopprørene i Paris i mars 1968. Virkningen av opprøret, sammen med en rekke andre internasjonale forhold, gjorde at 1970-årene skapte nye utfordringer til partisystemene i den vestlige verden. Det samme kan vi si om de store svingningene i partioppslutningen i Norge etter tusenårsskiftet og de nye høyrebevegelsenes fremmarsj i flere europeiske land.

Fastfrysingstesen, som kombinerer tre perspektiver med fokus på aktører, institusjoner og sosial struktur, holder stand og gir fremdeles opphav til mange og fruktbare avledninger som kobler mikro- og makronivå, innenfor en del av den statsvitenskapelige disiplinen som kanskje ellers har vært sterkest opptatt av utfordringer av mer metodisk og teknisk enn empirisk art.

Stein Rokkan var født i Vågan i Lofoten, her fra Vestfjorden med utsikt mot Lofoten/Vesterålen. Kilde: Wikipedia

STEIN ROKKAN

Stein Rokkan var født i Vågan i Lofoten og vokste opp i Narvik. Etter glimrende eksamener i norsk og fransk (karakter 1.4) tok han magistergraden i filosofi i 1948 på avhandlingen The Appeal to Nature. Prolegomena to a Study in the Social and Political Philosophy of David Hume. Han arbeidet som assistent for filosofen Arne Næss, men forlot filosofien i 1952 til fordel for den politiske sosiologien. Rokkan var gjesteprofessor ved en rekke universitetet verden over og aktiv i UNESCO og i internasjonale organisasjoner for sosiologi og statsvitenskap samt sentral i etableringen av Institutt for sammenliknende politikk og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ved Universitetet i Bergen.

Kilde: Stein Ugelvik Larsen (2003): «Fastfrysingstesen. Partisystemets stabilitet i demokratiske stater». I Stein Ugelvik Larsen (red.): Teori og metode i statsvitenskap. Bergen: Fagbokforlaget. Foto: Institutt for sam- menliknende politikk, Universitetet i Bergen. Foto utlånt fra Institutt for sammenliknende politikk

Noter

1 Oversatt fra Lipset og Rokkan 1967, side 50. Kløftstruktur er oversatt fra det engelske cleavage og går også under betegnelsen skillelinje eller konfliktlinje i arbeider som bygger på Stein Rokkans teorier.