Foto: Trond Fjørtoft

PROGRAM FOR VELFERDSFORSKNING I NORGES FORSKNINGSRÅD HAR ARRANGERT KURS FOR DE DEPARTEMENTENE SOM FINANSIERER PROGRAMMENE. MÅLET HAR VÆRT Å STYRKE DE ANSATTES KOMP- ETANSE I Å TA I BRUK FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP I POLITIKKUTFORMINGEN.

Program for velferdsforskning er finansiert av Arbeids- og inkluderingdepartementet (AID), Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Justis- og politidepartementet (JD). Det første programmet ble etablert i 1988 og er nå inne i fjerde generasjon. Nåværende periode går fra 2004 til 2008 med 50-60 millioner kroner per år til rådighet. Brukerkurset ble arrangert for første gang i vinter. Bakgrunnen for kurset er at forskere frustreres av politikkens og forvaltningens krav om forskningens nytte, mens politikere og administrasjon frustreres over samfunnsforskningens manglende nytteverdi og til tider dens irrelevans for politikkutformingen. Partene kan generelt for lite om hverandre. Kunnskap og forståelse om hverandres roller og oppgaver vil være svært nyttig. Stat & Styring har møtt programkoordinator Frøydis Eidheim og seniorrådgiver Steinar Kristiansen i Norges forskningsråd for å høre mer om denne formen for brukerkurs.

S&S: Hva har målsetningen med brukerkurset vært?

Eidheim: For programstyret har målet med kurset vært å bidra til å styrke bestiller- og brukerkompetansen i departementene. Et viktig siktemål har dessuten vært å bidra til å styrke brukernes interesse for forskning og forskningens bidrag i politikkutformingen.

Kristiansen: Det er viktig å fremme en forståelse for forskningens egenart, forskjellen på ulike typer kunnskapsproduksjon så som utredninger, evalueringer etc. og forskning. Det er også viktig med en gjensidig forståelse av forskningens og forvaltningens ulike roller. Vi ser fra velferdsforskningen at politikere og byråkrater ofte har et instrumentelt forhold til forskningen og hva forskningsresultater kan være, mens forskerne langt på vei må kunne sies å ha et mer ideelt forhold til det samme. Dette er det ikke alltid like lett å forene.

S&S: Hvordan ble kurset gjennomført?

Eidheim: Kurset gikk over tre dager, hvorav den første handlet om forskningens nytte og relevans for forvaltningen generelt og de fire departementene spesielt; den andre om hva Norges forskningsråd (NFR) kan gjøre for departementene, inklusiv presentasjoner av aktuelle og relevante forskningsprogrammer. Hvordan to av departementene har organisert sitt arbeid med forskning og egne kunnskapsbehov ble også presentert. Den tredje kursdagen var viet nettbasert formidling i Norges forskningsråd, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB). NSD og SSB har store datamengder som vi håper deltagerne på kurset vil bruke mer etter dette.

Kristiansen: Det har vært viktig for oss å markere at kurset ikke har vært et hvilket som helst formidlingsseminar som ansatte i forvaltningen får tilbud om hele tiden, men et kurs som skal skjerpe oppmerksomheten om hvilke forskningsbaserte kunnskapskilder som finnes og som departementene har bruk for. Vi la opp til kontinuerlige tilbakemeldinger og diskusjoner om hvor godt hver kursdag fungerte i forhold til departementenes interesser og behov.

S&S: Hva skjer videre med prosjektet?

Eidheim: Vi vurderer videre kurstilbud for de fire departementene, og vi vurderer liknende kurstilbud til ansatte i de underliggende direktoratene. Det ser ut til at departementene arbeider nokså ulikt med sine kunnskapsbehov, og det er interessante variasjoner mellom

de departementene som har egne og aktive direktorater og de som ikke har det.

Kristiansen: Velferdsforskningsprogrammet er et anvendt forskningsprogram som forvaltningen i Norge har mange av. Kanskje ikke så store som dette, men likevel med en målsetning om at den forskningen departementene finansierer skal brukes til å forbedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen. Skal vi lykkes med dette, må vi sørge for at forskningsmiljøenes bidrag ikke bare blir et ekko av problemforståelsen i de politiske miljøene eller i forvaltningen. Det handler om å utvikle både problemforståelse og resultatforståelse, og å balansere den fremtidige forskningsbaserte kunnskapsutviklingen i offentlig sektor mellom funnforskning og grunnforskning.

PROBLEMET

  • Har departementet og forskeren samme oppfatning av hva som er et godt forskningsprosjekt?

  • Oppleves departementene som problematiske bestillere/brukere av forskning?

  • Opplever departementene at instituttene ikke leverer god nok forskning, eller er den ikke relevant?

  • Er det problemer i samhandlingen mellom forsker og departement?

  • Hvordan kan samhandlingen eventuelt bedres?

Kilde: Tone Fløtten, FAFO, på til NFRs brukerkurs 2006.

BESTILLERKOMPETANSE

Forskning er derfor-svar på hvorfor-spørsmål

  • har du intet hvorfor-spørsmål har du intet forskningsbehov

    Utredning er å legge et puslespill for å se om noen brikker mangler

  • for å danne det bildet man tror er der

    Kunnskapsbehov er ikke det samme som forskningsbehov

  • selv om forskerne alltid vil si det

    Nyttemotiver er legitime, men kun som refleksjoner før forskning igangsettes

  • er forskningsresultatet unyttig er det bestillers feil

Kilde: Kåre Hagen, Handelshøyskolen BI, på NFRs brukerkurs 2006.