TJENESTEDIREKTIVET SOM SKULLE REALISERE DEN EUROPEISKE UNIONS INDRE MARKED BLE KRAFTIG MODERERT GJENNOM EUROPAPARLAMENTETS VEDTAK 16. FEBRUAR I ÅR, OG NASJONALPROTEKSJONISTISKE FRANSKE, POLSKE OG SPANSKE POLITIKERE VISTE MÅNEDEN ETTER EN TOTAL MANGEL PÅ RESPEKT FOR PRINSIPPET OM FRI FLYT AV KAPITAL OG INVESTERINGER OVER LANDEGRENSENE I EU. HVA ER DET SOM SKJER MED UNIONEN?

Søndag 19. mars 2006 skulle jeg sjekke inn på SK 4704 fra Nice til Oslo 20.25 og damen bak skranken spurte meg om pass. Jeg har ikke pass, svarte jeg, for jeg reiser innen Schengen. Men du må ha papirer på din nasjonalitet, svarte damen. Nei, det må jeg ikke, svarte jeg høflig, for i Schengen-området finnes ingen nasjonalitet. Episoden illustrerer unionssamarbeidets evige konflikt mellom nasjonalstatlige og overstatlige interesser.

i Schengen-området finnes ingen nasjonalitet

I begynnelsen av mars kom Frankrike og Tyskland, de tradisjonelle drivkreftene i det europeiske samarbeidet, i klinsj over det den franske statsministeren Dominique de Villepin kalte økonomisk patriotisme, som i realiteten betydde at den franske regjeringen ønsket å forhindre at ikke-franske aktører grep inn i fusjonen av det franske energiselskapet Gaz de France med det franskbelgiske energi- og infrastrukturselskapet Suez. Og mens italienskbaserte Enel var på frierføtter i Frankrike, kurtiserte tyske E.on Endesa i Spania. Men der var Gas Natural den naturlige maken for spanske myndigheter, som truet med blokkering av hele oppkjøpet. EU-kommisær for det indre marked Charlie McCreevy ble mektig irritert.

Men det stoppet ikke der. I Polen forsøkte myndighetene å blokkere italienske UniCreditoItalianos kjøp av den polske banken Bank BPH, mens tidligere kommisjonspresident Romano Prodi, som drev valgkamp for å bli statsminister hjemme i Italia, ville hevne seg på franskmennene ved å true med tiltak mot franske BNP Paribas oppkjøp av italienske Banca Nazionale del Lavoro.

Prodis tidligere kollega i EU-kommisjonen, forhenværende konkurransekommissær Mario Monti – også kalt Super Mario for hans heroiske innsats nettopp for det indre marked i EU – forklarte til Euro News at alt dette skyldtes at frykten hadde grepet europeiske politikere når de nå så virkningene av hvordan dette markedet fungerte, mens Italias finansminister Giulio Tremonti tok den helt ut og sammenlignet de første to ukene av mars 2006 med Europa i august 1914.

Super Mario, nå frittalende professor ved Bocconi-universitetet i Milano, peker på det vesentligste i denne saken: europeiske politikere har ikke is i magen til å fullføre sitt eget prosjekt. En av grunnene er, som svenskenes kommissær Margot Wallström tidligere har sagt, at nasjonale politikere gjør hva de kan for å motarbeide EU-kommisjonen i stedet for å arbeide sammen med den for et mer fremtidsrettet og friere Europa. Men kanskje er det også noe galt med selve prosjektet?

Når alt går motstrøms, skriver Klaus-Dieter Frankenberger i Frankfurter Allgemeine 17. mars 2006, er det viktigere enn noensinne at vi ikke mister integrasjonsprosjektet av syne – et fremtidsrettet Europa kan ikke la seg avspise med en mellomløsning. Da vil dette kontinentet nok en gang henfalle til proteksjonisme og nasjonalisme.

europeiske politikere har ikke is i magen til å fullføre sitt eget prosjekt

Spørsmålet er om det lar seg gjøre å endre de realpolitiske strukturene Europa er basert på etter århundrer med vellykket nasjonalstatlig integrasjon, med et idealpolitisk prosjekt hvor selv ikke lederne for prosjektet kan bestemme seg for hva det er og hvor dets grenser går.

Etter å ha truet med fransk politi og lovgivning gav damen bak skranken i Nice seg. Jeg fikk gå på flyet med kredittkort som identifikasjon uten pass. Kanskje har de nasjonalpolitiske lederne i Europa noe å lære av henne?