Tittel: Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene

Forfatter: Roar Hagen, Institutt for sosiologi, UiTø

Pris: NOK 249,–

FORFRISKENDE FRITT FOR FORESTILLINGER

Det moderne samfunnets modernitet – er en av undertitlene i Roar Hagens bok Nyliberalisme og samfunnsvitenskapene, hvis hypotese er at økonomisk teori har et viktig fortrinn i begrepet om den rasjonelle aktør når det gjelder å forklare og forstå den moderne samfunnsutviklingen fremfor andre samfunnsvitenskapelig disipliner. Hagen bygger mye av sin argumentasjon på Niklas Luhmann, som beskriver det moderne «i termer av selvstendiggjorte og autonome funksjonssystemer uten noen overgripende, regulerende mekanismer» (Hagen 2006:115).

Ekkoet fra Ulrich Becks bok The Reinvention of Politics: Rethinking Modernity in the Global Social Order (1997), som byrådsleder Øyvind Såtvedt i Oslo kommune refererer til i intervjuet med Stat & Styring i dette nummeret, er påfallende.1 Boken bør derfor leses av alle som er interessert i politikkens plass i det moderne samfunnets New Public Management (NPM) filosofi og hvilke verdier som er knyttet til denne måten å tenke politikk og forvaltning på.

For Hagen er NPM «blitt noe i retning av en global politisk teori for politisk styring i moderne samfunn» (Hagen 2006:193), og de mikroøkonomiske forutsetningene den bygger på har utviklet seg til sannheter tilnærmet uten konkurranse. Diskusjonene rundt utviklingen av det moderne samfunnet og måten dette manifesterer seg på i velutbygde velferdsstater i vestlige industriland er i dag totalt dominert av økonomisk teori, mens de sosiologiske teoretiske

alternativene primært anvendes for å kritisere moderniseringspolitikken. Derved blir sosiologien et nærmest reaksjonært alternativ uten forklaringskraft i diskusjonen av de utfordringene moderne demokratiske samfunn står overfor.

Det mest interessante med Hagens bok er dens forfriskende frihet for forestillinger om hva som i en norsk akademisk kontekst er korrekt måte å forstå det moderne samfunnet på, den norske velferdsstatsmodellen og de konforme teorier som normalt settes frem for å forklare dens fordums storhet og fremtids krise. Hagens kritikk av sosiologien spesielt bør kunne rettes mot norsk samfunnsvitenskap generelt: «Så lenge sosiologien kritiserer det moderne ut fra en forestilling om at samfunnet kan reorganiseres som diskuterende fellesskap, som sivilsamfunn eller som regulert av normer, vil sosiologien ha lite å bidra med», sier han på side 231. Problemet med norsk samfunnsvitenskap er at den ikke forstår det moderne samfunnets modernitet. Løp og kjøp!

Jan Erik Grindheim

1 Ulrich Beck (1997): The Reinvention of Politics: Rethinking Modernity in the Global Social Order. Cambridge: Polity Press.