Den europeiske unions stats- og regjeringssjefer møtes til toppmøter fire ganger i året. Om våren står alltid Unionens generelle økonomiske utsikter på programmet, men det er også plass til problemstillinger av mer spesiell karakter. På årets møte 23-24 mars var det den såkalte Lisboa-prosessen og EUs fremtidige energipolitikk som ble diskutert.

Lisboa-prosessen skal gjøre EU til verdens mest kompetansebaserte konkurransedyktige økonomi innen 2010, og selv om den ikke omfattes av EØS-avtalen direkte påvirker den indirekte Norges forhold til EU, for eksempel gjennom rammeprogrammene for forskning og utvikling.

Det samme gjelder EUs energipolitikk fordi Norge står for bort i mot en tredel av EUs gass og oljeleveranser, og selv om årets toppmøte var preget av frykten for konflikt rundt en tiltagende økonomisk patriotisme fra enkelte av EUs medlemsstater (se aktuell kommentar neste side), klarte Unionens stats- og regjeringssjefer å gjøre noen strategiske valg som vil kunne få stor betydning for Norges forhold til EU i årene som kommer.

økonomiske reformer

Tid og antall operasjoner for å etablere bedrifter innen EU-området må reduseres. En uke i gjennomsnitt bør være målet for å etablere en bedrift og kun ett offentlig kontor bør være nok å konsultere for å ansette en person. (I følge Verdensbankens rapport Doing Business 2006 er Norge i denne sammenhengen et av verdens mest effektive land og allerede langt bedre enn EUs gjennomsnitt).

Ungdomsarbeidsledigheten må ned og antall elever som forlater skolen før endt obligatorisk skolegang må reduseres til 10 prosent innen 2010. Dessuten bør minst 85 prosent av de under 22 ha fullført minst videregående skole. Innen utgangen av 2007 skal alle unge som har forlatt skolen og ikke har arbeid bli tilbudt dette eller en form for utdanning/opplæring innen seks måneder, eller relevant arbeidstrening innen fire måneder før 2010. (Også her er Norge langt bedre enn EUs gjennomsnitt).

Det nyopprettede europeiske forskningsrådet European Research Council skal innen midten av juni 2006 fremme forslag om opprettelsen av et European Institute for Technology (EIT) for å fremme forskningen innen teknologi i Europa og koble denne til utviklingen av nye produkter, bedrifter og arbeidsplasser.

Likestillingen mellom kvinner og menn må bli bedre innen Unionen generelt og i arbeidsmarkedet og utdanningsinstitusjonene spesielt.

Tjenestedirektivet fremmes på nytt av EU-kommisjonen med de endringer Europaparlamentet la inn i sitt første vedtak 16. februar i år.

Endringer i energipolitikken

  • EU skal utarbeide en prioriteringsplan for energi foran toppmøtet våren 2007. Denne skal overvåkes av Rådet for Den europeiske union, hvor medlemsstatene er representert

  • det felleseuropeiske energimarkedet åpnes for fri konkurranse innen midten av 2007, med enkelte unntak for små og isolerte medlemsstater

  • europeiske energimarkeder integreres gjennom felles produksjons- og transportstrukturer slik at konsumentene kan øke sin makt som kunder i et mer differensiert marked

  • EU må femme samarbeidet mellom de som regulerer og de som produserer energi gjennom å utvikle et felles europeisk produksjonsnett hvor en mer strategisk videreutbygging er mulig

  • åpenheten rundt og i markedene for olje og gass må bedres

  • EU må øke bevilgningene til forskning på energi

  • EU etablerer en felles utenrikspolitisk strategi i forhold til energi og energikriser, og fremmer en dialog med produsent- og konsumentland utenfor Unionen

  • det utarbeides en spesiell strategi for stabil energitilførsel til EU fra Russland

  • det utvikles en effektivitetsplan for 20 prosent reduksjon i EUs energiforbruk innen 2010, og en produksjonsplan for fornybar energi tilsvarende 12 prosent av totalt energiforbruk innen 2010 og 15 prosent innen 2015

Kilde: Presidency Conclusions D/06/1.

Kilde: International Energy Agency (IEA) 2003, siste offisielle tall fra EU.