BULGARIA HAR GJENNOMGÅTT STORE FORANDRINGER SIDEN LANDET GIKK FRA KOMMUNISTSTYRE TIL DEMOKRATI FOR 16 ÅR SIDEN. HÅPET ER AT EU-MEDLEMSKAP I 2007 VIL BIDRA TIL Å FULLBYRDE OMSTILLINGEN, ELLER SOM BULGARERNE SELV UTTRYKKER DET«Å BLI EN DEL AV EUROPA».

Den 10. desember 1989 satt en lamslått og vantro Todor Zhivkov, Bulgarias sterke mann i over 30 år, i politbyrået og så at hans tidligere forbundsfeller hadde avsatt ham som generalsekretær for det bulgarske kommunistparti. Denne dagen ansees av mange som begynnelsen på demokratiet i Bulgaria. Siden den gang har Bulgaria gjennomgått 16 år med store sosiale, økonomiske og politiske forandringer. Regjeringer har kommet og gått, landet har åpnet seg, demokratisering og privatisering er blitt gjennomført. Det har vært bankkriser og brød- mangel, men også økt turisme og stor vekst i bruttonasjonalproduktet og utenlandske investeringer. Landet ble medlem i NATO i 2004 og Schengen-samarbeidet i 2001 (med visumfrihet, men ikke passfrihet). Samtidig har lave fødselsrater, spesielt blant den slaviske del av befolkningen, og stor utvandring krympet folketallet med ca. 1,2 millioner i løpet av det nyvunne demokratiet. Omstillingen har vært tregere og vanskeligere enn for de fleste andre tidligere østblokklandene. Det begynner å haste med å få gjennomført reformer hvis landet skal bli medlem av EU neste år, men det er også flere tegn til at det går den riktige veien.

På overflaten preges bulgarsk politikk av en tradisjonell høyre/venstre dimensjon og en utenrikspolitisk USA-vennlig/ ikke så USA-vennlig dimensjon

Det nye demokratiet

Siden kommunismens fall har ingen bulgarsk regjering lykkes i å bli gjen-valgt for en ny periode og regjeringsskifter har vært middels hyppige på en europeisk skala. Landet regnes som et fungerende demokrati med en rimelig stabil markedsøkonomi, og valgene er blitt avholdt uten alvorlige brudd på valglovgivningen. Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år og ved fjorårets valg til nasjonalforsamlingen, som består av 240 represen- tanter, gikk Det Bulgarske Sosialistpartiet (BSP), arvtakeren til kommunistpartiet, av med seieren i en «Koalisjon for Bulgaria» (KB).

Valget ble gjennomført med D’Hondts metode i 31 valgdistrikt og med en sperregrense på 4 prosent på landsbasis. KB oppnådde 34 prosent av stemmene og overtok etter hele to måneder med forhandlinger regjeringsmakten i en flertallskoalisjon med det tidligere regjeringspartiet Den Nasjonale Bevegelse Simeon den Andre (NBSA) og Bevegelsen for Rettigheter og Friheter (BRF).

BRF er et parti som stort sett støttes av den tyrkiske og sigøyner minoriteten i landet og blir ansett som et etnisk tyrkisk parti, på tross av at grunnloven forbyr politiske parti basert på etnisk grunnlag. Statsminister ble BSPs leder Sergej Stanishev, som er fra samme parti som presidenten, Georgi Parvanov. Presidenten i Bulgaria velges for fem år av gangen og Parvanov ble valgt i 2002. Han har spilt en forholdsvis aktiv rolle i bulgarsk politikk, selv om presidentembetet innebærer relativt begrensede fullmakter.

Den oppsplittede høyresiden gjorde et spesielt dårlig valg i 2005 og fikk bare litt over 15 prosents oppslutning, mens det nyopprettete ultranasjonalistiske partiet «Ataka», som betyr angrep, entret nasjonalforsamlingen med nesten ni prosent av stemmene. For første gang siden innføringen av demokratiet fikk et nasjonalistisk parti noen oppslutning av betydning i Bulgaria, mye takket være generell misnøye med den eksisterende politikken og politikerne i landet.

På overflaten preges bulgarsk politikk av en tradisjonell høyre/ venstre dimensjon og en utenrikspolitisk USA-vennlig/ikke så USA-vennlig dimensjon, hvor spesielt sosialistene er opptatt av å oppret-

Holdningsdata fra Eurobarometeret for desember 2005 viser at 59 prosent av bulgarerne har et posi- tivt syn på EU. Men de er blitt mindre følelsesmessig knyttet til Unionen og mindre entusiastiske i forhold til medlemskap.

Kilde: Eurobarometer 64, desember 2005

tholde det tradisjonelt gode forholdet til Russland. I praksis virker ikke den ideologiske forankringen å være spesielt sterk blant politikere og partiene bærer preg av å være midler for spesielle økonomiske særinteresser. Blant partiene i nasjonalforsamlingen er det bare Ataka som er skeptiske til EU-medlemskap. Den nye koalisjonsregjeringen fortsetter med full styrke det krevende arbeidet med EU-tilpasningen.

Bulgaria og EU

I desember 1990 vedtok den bulgarske nasjonalforsamlingen at landet ønsket å bli fullt medlem av EU (daværende EF). Fem år senere sendte regjeringen en søknad om medlemskap og i desember 2002 vedtok Det europeiske råd å støtte kandidaturet til Bulgaria og Romania om å oppnå fullt medlemskap i 2007. Veien derfra har ikke vært lett. Til å begynne med ble Bulgaria ansett for å være best i klassen av de to landene og det ble uttrykt engstelse for at den tregere utviklingen i Romania kunne bli et hinder for Bulgarias tilslutning i 2007 siden EU neppe ville oppta bare et land av gangen. Men Bulgarias forsprang er blitt tatt igjen i løpet av de siste to årene og landet regnes nå for å være sinken av de to.

BULGARIA

Folketall: 7,8 millioner Utstrekning: 110 910 km² Hovedstad: Sofia (1.2 millioner)

Befolkningssammensetning: Bulgarere 83.9 %, tyrkere 9.4 %, sigøynere 4.7 %, andre 2 %

Språk: Bulgarsk 84.5 %, tyrkisk 9.6 %, romanes 4.1 %, andre uspesifiserte 1.8 %

Religion: Bulgarskortodokse 82.6 %, muslimer 12.2 %, andre kristne 1.2 %, andre 4 %

Bruttonasjonalinntekt per innbygger: NOK 20 870

Bruttonasjonalprodukt vekst 2005: 5.6 %

Viktigste næringsveier: Jordbruk 10.1 %, industri 30.2 %, tjenester 59.7 %

Politisk styringssystem: Parlamentarisk demokrati

Korrupsjonsplassering: 55 (av 159 stater på Corruption Perception Index 2005)

Aktuelt: Medlem i NATO fra 2. mai 2004, ferdigstilte forhandlinger om medlemskap i EU 15. juni samme år og tiltredelsestraktat 25. april 2005. Blir medlem av EU 1. januar 2007.

Kilder: CIA Fact Book 2006, Transparency International 2006, Verdensbanken 2006.

I følge EUs Comprehensive Monitoring Report 2005 er Bulgaria et fungerende demokrati med en markedsøkonomi som tilfredsstiller de politiske betingelsene for medlemskap. Men fra diverse EU-hold har det ved flere anledninger blitt advart om at medlemskap i januar 2007 kan bli utsatt hvis ikke reformene og tilpasningen til EU setter fart. De største bekymringene er knyttet til klassikerne korrupsjon og organisert kriminalitet.

Korrupsjonens klamme hånd

I nærheten av den bulgarske grensebyen Svilengrad finnes det en hel liten landsby av nybygde luksuriøse hus. «Tollerlandsbyen» som den kalles på folkemunne, er et monument over korrupsjonen i Bulgaria. Selv om situasjonen er blitt bedre de siste årene, er omfattende korrupsjon fremdeles et stort problem. Enda har ingen høyerestående politikere eller embetsmenn blitt dømt for korrupsjon. Det er riktignok blitt satt i gang etterforskning av Sofias tidligere borgermester, men han er nå parlamentsrepresentant og nyter inntil videre strafferettslig immunitet.

På verdensbasis er korrupsjonsomfanget i Bulgaria ikke eksepsjonelt stort. Ifølge Transparency Internationals Corruption Perception Index for 2005, hvor landene rangeres etter minst omfang av oppfattet korrupsjon, figurer Bulgaria litt over midt på treet og har flere europeiske land som for eksempel Russland, Romania og Polen bak seg. Av de mange negative konsekvenser av korrupsjonen er blant annet at tilliten til det politiske systemet og institusjoner svekkes, samt at det hindrer utviklingen av velfungerende og rettferdige markedssystemer og virker avskrekkende for både innenlandske og utenlandske investeringer.

Et synlig eksempel på korrupsjonens negative effekter i Bulgaria finner vi innen privatiseringen, hvor en tidligere minister som var ansvarlig for disse prosessene fikk tilnavnet Mr. 10 %. Flere statsbedrifter er angivelig blitt privatisert gjennom personlige forbindelser og betalinger under bordet, for så å bli tappet for ressurser og overlatt til seg selv. Likevel er det tegn til en positiv holdningsendring spesielt blant den yngre generasjon og et fremtidig EU medlemskap forventes også å kunne redusere korrupsjonen gjennom holdningsendringer og økt kontroll.

På den positive siden må det også nevnes at utenlandske investorer ikke har latt seg skremme i det siste og Bulgaria opplevde et kraftig

Selv om innbrudd og biltyverier fortsatt er et utbredt problem i Bulgaria, er ikke bulgarske byer spesielt farligere for vanlige borgere enn andre byer av samme størrelse i Europa. Her ser vi Bulgarias parlament, midt i trafikken i hovedstaden Sofia. Foto: Yovka Tisheva.

oppsving i utenlandske investeringer i 2003 og 2004, for så å normalisere seg noe i 2005 da de endte i underkant av 3 000 Euro per capita. For 2006 forventes ca. 2,2 billioner Euro til landet i utenlandske investeringer.

Mafiaens makt

Med til et hvert gatebilde i Bulgaria hører dyre sorte Mercedeser og BMWer med sotete vinduer og passasjerer i mørke klær og solbriller. Det er som tatt ut av en middels mafiafilm; bare at det her er snakk om ekte saker. Den organiserte kriminalitet står fortsatt sterkt i Bulgaria og har vist seg å være svært seiglivet og vanskelig å bekjempe. Fjoråret var vitne til en boom i drap relatert til organisert kriminalitet. På høylys dag 26. oktober 2005 ble lederen for Bulgarias største finansimperium, Emil Kyulev, skutt ned og drept på åpen gate i Sofia. Tidligere på året ble Georgi Iliev, ansett for å være en av landets mafiagudfedre, myrdet i det for nordmenn velkjente ferieparadiset Sunny Beach. Ingen er til nå tatt og dømt for denne type likvidasjoner. Drap på politikere hører derimot til sjeldenhetene i Bulgaria. Et unntak var i 1996 da den tidligere kommunistpolitikeren og statsminister i perioden 1990-1991 Andrej Lukanov ble skutt ned og drept i Sofia.

Likevel er det tegn til en positiv holdningsendring spesielt blant den yngre generasjon og et fremtidig EU medlemskap forventes også å kunne redusere korrupsjonen g jennom holdningsendringer og økt kontroll.

Den organiserte kriminaliteten har nære forbindelser med narkotikasmugling. Bulgaria fungerer som transittland for en narkotikasmuglingsrute fra Østen som går via Tyrkia gjennom Bulgaria til Vest-Europa. Menneskehandel er også et felt hvor bulgarske og andre balkanske bander er svært aktive. Kriminelle nettverk tvinger lokale jenter til prostitusjon i Sentral- og Vest-Europa og EU har ikke vært fornøyd med den bulgarske innsatsen for å bekjempe dette. Det har i de senere årene blitt satt inn midler og krefter for å hanskes med den organiserte kriminaliteten, men foreløpig har ingen av de viktigere aktørene blitt dømt for alvorlige forbrytelser. Bildet av Bulgaria som et lovøst land stemmer derimot ikke helt med virkeligheten; selv om innbrudd og biltyverier fortsatt er et utbredt problem, er ikke bulgarske byer spesielt farligere for vanlige borgere enn andre byer av samme størrelse i Europa.

Manglende reformer

Den trege utviklingen i reformer i det juridiske systemet er et felt EU har vært spesielt kritisk til overfor bulgarske myndigheter. Koordineringen mellom politimyndighetene og de dømmende myndigheter er ikke tilfredsstillende, og det har ofte vist seg vanskelig å få arrestanter dømt. Et annet felt hvor mye gjenstår er innen psykisk helsevern og barnehjemsinstitusjonene. Mangel på økonomiske ressurser og politiske prioriteringer gjør at standarden er meget lav, likevel har vi i Bulgaria ikke sett skrekkbilder fra denne type institusjoner som i nabolandet Romania. Men mye arbeid gjenstår for å få standarden tilfredsstillende og utenlandske midler har vært viktige i denne sammenheng. EUs krav om stengning av noen av reaktorene ved Bulgarias eneste atomkraftverk har vært et annet stridsspørsmål mellom Bulgaria og EU. Bulgaria, som er svært avhengig av gasstilførsel fra Russland, har i det lengste prøvd

BULGARIA OG NORGE – øKENDE SAMARBEID

Bilaterale forbindelser mellom Norge og Bulgaria har tradisjonelt vært av lite omfang. Norge fikk først i 2002 opprettet en ambassade i Bulgaria. Handel og investeringer mellom landene er fremdeles på et lavt nivå, men i 2005 var det en økning på 26 prosent i sam-handelen mellom Bulgaria og Norge.

Bulgaria har totalt et handelsunderskudd på 15 prosent med sine handelspartnere, men i den bilaterale handelen med Norge er det Bulgaria som har et eksportoverskudd, som i 2005 var på ca. 120 millioner kroner.

Bulgarsk vin er kanskje den mest kjente eksportvaren i Norge, men den utgjør kun om lag 2,5 prosent av den totale eksporten. Det er tekstilprodukter Norge importerer mest av fra Bulgaria. Tekstil står for 40 prosent av all bulgarsk eksport til Norge og er i stadig økning.

Norges eksport til Bulgaria er av mer beskjedent omfang og utgjorde i 2005 i overkant av 57 millioner kroner. Best kjent er norsk fisk og sjømat. Norsk laks finnes overalt i Bulgaria, men det er faktisk industrivarer som utgjør Norges største eksportandel til Bulgaria, med 40 prosent.

Selv om de ikke er mange, finnes det norske selskaper representert i Bulgaria. De mest kjente av disse er Telenor, Jotun, Dyno og Nera. I samband med turisme finnes det norske selskaper som for eksempel Sunny Invest, som selger hus og leiligheter i Bulgaria.

Landet regnes for tiden av det britiske konsulentfirmaet Assetz for å være et av de mest lukrative steder i Europa for slike investeringer, spesielt da man regner med at EU medlemskap vil medføre stigende eiendomspriser.

For potensielle investorer er det flere faktorer som burde kunne stimulere til investeringer i Bulgaria: En fungerende markedsøkonomi, inflasjon i underkant av 6 prosent, lavt prisnivå, en stabil valuta som er knyttet til Euroen, et fleksibelt arbeidsmarked og en rik pool av dyktige og høyt utdannede spesialister, i sær innen datateknologi og medisin.

Sofiabørsens SOFIX indikator steg 45 prosent i 2005 og spesielt bygningsbransjen har i løpet av fjoråret opplevd en boom. Bulgaria er med lave kostnader på arbeidskraft (gjennomsnittlig månedslønn var i 2005 ca. 1360 kroner) og dyktige medarbeidere et attraktivt land for outsourcing i Europa. PricewaterhouseCoopers ser for 2006 Bulgaria som et av de syv mest lovende land i verden for investeringsmuligheter for detalj- og konsumvareselskaper

Rapportert av Roland Grindheim for Stat & Styring.

å få stengningene utsatt med hentydninger til at atomkraftverket er av avgjørende betydning for landets energitilførsel og dermed også dets sikkerhetspolitikk. Den sikkerhetspolitiske konflikten er ikke blitt mindre ved at Bulgarias forhold til USA i den senere tid også har ført til en del negative reaksjoner innen EU. Bulgaria var en av USAs mest trofaste støttespillere under krisene i Kosovo og Irak, og etter at det i 2005 ble oppdaget at CIA har hatt skjulte fengsler for terrormistenkte i Romania og at de muligens også kan ha dette i Bulgaria, har det vært uttrykt at dette kan være til hinder for medlemskap i EU fra 2007.

Menneske- og minoritetsrettigheter er et annet felt hvor Bulgaria har måttet tåle kritikk fra EU. Det er spesielt den manglende inte- greringen av sigøynerminoriteten som gir grobunn for bekymring. Bulgaria har en av Europas største sigøynerbefolkninger med 371 000 personer, eller nesten fem prosent av folketallet i følge offisielle tall. Det reelle tallet er sannsynligvis en god del høyere. Denne minoriteten er gjennomgående fattig, har en svært høy andel arbeidsledige og opplever diskriminering på de fleste områder. Bulgarernes holdning til sigøynerne er gjennomgående negativ og i og med at svært mange bulgarere selv sliter med å få endene til å møtes, er det liten forståelse for at minoritetsgrupper som dette skal prioriteres.

Det er i første rekke sikkerhetspolitiske vurderinger og håp om en bedre fremtid som ligger bak bulga- rernes ønske om EU-medlemskap.

Kilde: Eurobarometer 64, desember 2005.

Bulgaria har en enda større tyrkisk minoritet (omlag 10 prosent av befolkningen) som under kommuniststyret i perioder opplevde en stor grad av undertrykkelse med blant annet forbud mot å snakke tyrkisk og tvungne navneendringer. Etter innføringen av demokrati ble det slutt på denne diskrimineringen og i dagens situasjon opplever ikke den tyrkiske minoriteten noen form for institusjonalisert statlig undertrykkelse.

Det finnes likevel negative holdninger til tyrkerne blant en del av befolkningen, for eksempel innen Ataka-partiet og dets sympatisører, noe som kom til uttrykk i 2005 da den nye regjeringen utnevnte tyrkere til ledere for enkelte av regionene i landet. I noen av disse, spesielt Varna-regionen, ble det startet kampanjer mot utnevnelsene. Dette ledet til slutt til at utnevnelsen ble omgjort i denne regionen. Tyrkerne er likevel langt bedre integrert og organisert (blant annet i det tidligere nevnte partiet BRF) enn sigøynerne i Bulgaria, og er i dag representert med tre statsråder i regjeringen.

Medlemskap i EU 2007?

I forbindelse med spørsmålet om bulgarsk medlemskap i EU er det interessant å merke seg at regjeringen ofte skylder på opposisjonen eller «mørke krefter» innen landet når det dukker opp kritikk av

Bulgaria i utlandet. Da det tyske Deutsche Welle i fjor høst publiserte utdrag fra en uoffisiell rapport (et non-paper) angivelig utarbeidet av EU-kommisjonen inneholdende sterk kritikk av Bulgarias tilpasning til Unionen, spesielt angående korrupsjon og organisert kriminalitet, ble det fra regjeringshold antydet at dette dokumentet var blitt plantet av bulgarske krefter som et ledd i å sabotere regjeringens arbeid for EU medlemskap. Bakgrunnen var at regjeringen anser at visse økonomiske og kriminelle krefter har interesse av at Bulgaria forblir utenfor EU, men også at opposisjonen ikke ønsker at den sittende regjering skal få æren av å ha ført landet inn i EU.

Blant det bulgarske folk er det et overveldende flertall for medlemskap i EU. Entusiasmen for EU har riktignok blitt litt avdempet den senere tid mye takket være problemene internt i EU med å få vedtatt en ny grunnlov, men også på grunn av EUs kritikk av Bulgarias EU-tilpasning og trusler om utsettelse av medlemskap. Usikkerheten i tilværelsen og en nedgang i levestandard for et flertall av befolkningen har ledet til at stemningen blant bulgarerne generelt har vært ganske pessimistisk og positive tegn fra EU-hold blir ofte oversett. Selv om bulgarerne virker forberedt på at en eventuell utsettelse av medlemskap vil kunne finne sted, vil dette være til stor skade for det allerede negative selvbildet bulgarerne har fått etter år med økonomiske og sosiale problemer.

SERIE OM NYE EU-LAND

Hver utgave av Stat & Styring vil ha en presentasjon av nye medlemsland og kandidatland i Den europeiske union (EU). Først ut er Bulgaria, deretter følger Romania, Kroatia og Tyrkia.

Kilde: EU-kommisjonen, www.europa.eu.int.