Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Stadutvikling
Fjordantologien 2021
Leif Longvanes , Eli Bjørhusdal , Joar Fossøy , Dorthea Sekkingstad & Torbjørn Årethun (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 11-12)
av Leif Longvanes, Eli Bjørhusdal, Joar Fossøy, Dorthea Sekkingstad & Torbjørn Årethun
Åpen tilgang
(side 13-21)
av Leif Longvanes, Eli Bjørhusdal, Joar Fossøy, Dorthea Sekkingstad & Torbjørn Årethun
Åpen tilgang
(side 25-45)
av Marte Lange Vik, Liv Norunn Hamre, Kyrre Groven, Emma Haugen Gamme, Henning Stokstad & Leif Hauge
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet undersøker vi arealbruksendringar i tettstaden Sogndal gjennom 30 år, og analyserer desse mot etablerte berekraftmål i planlegging og internasjonal litteratur om fortetting og grønstrukturar. Ved å ta i bruk omgrepet fleirfunksjonelle areal konkluderer vi med at trass i at Sogndal har hatt sterk grad av fortetting, i tråd med nasjonale berekraftmål og globale miljømål, har utviklinga hatt til dels stor negativ påverknad på biologisk mangfald, rekreasjon og stadeigenheit.

This chapter investigates spatial changes in the town of Sogndal through three decades, analyzing these against established sustainability goals in planning, and international literature on urban densification and green infrastructure. By using the concept of multifunctional areas, we conclude that despite densification in Sogndal, in line with national sustainability goals and global environmental objectives, the development has impacted negatively on biodiversity, recreation and place identity.

Åpen tilgang
(side 46-65)
av Lisa Hansson & Solveig Straume
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med dette kapittelet er å diskutere unge jenters forutsetninger for aktivitet og trygghet i byrommet. Studier av uorganisert fysisk aktivitet og aktivitetsparker i byrom indikerer at disse i størst grad anvendes av gutter. Jenter er en gruppe som ofte blir usynliggjort i forskningen om og planleggingen av urbane rom. Kapittelet diskuterer hvordan en kan planlegge likestilte offentlige byrom, som er attraktive både for jenter og gutter. Vi kaller dette jentebevisst byplanlegging.

The purpose of this chapter is to discuss young girls’ prerequisites for activity and safety in urban outdoor spaces. Studies of unorganized physical activity and activity parks in urban spaces indicate these are mostly used by boys. Girls are a group that gets less attention in both the research and in the practical planning of urban spaces. The chapter discusses how to plan public urban spaces, which are attractive to both girls and boys. We call this «girl-conscious» urban planning.

Åpen tilgang
(side 66-80)
av Gro Anita Bårdseth & Grethe Mattland Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet viser korleis eit opplegg for å sikre svake grupper medverknad kan bidra til auka forståing av eit lokalsamfunn. Vi ser på korleis ein gjennom å skreddarsy opplegg og metodar for medverknad betre kan lukkast i å få svake grupper i tale. Metoden er her å involvere studentar i utviklingsarbeidet. Ved å nytte studentar aukar kapasiteten i arbeidet, samtidig som det gir djupare innsikt i korleis lokalsamfunnet vert brukt og opplevd av grupper som ofte ikkje er synlege i tradisjonelle medverknadsprosessar. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Ålesund kommune og Høgskulen i Volda.

The chapter shows how a participation scheme to ensure weak groups' participation can contribute to an increased understanding of places. We explore how, by tailoring methods for participation, one can succeed in involving weak groups in urban development. The method here is to involve students in the development work. By using students, the capacity of the work increases, at the same time as it provides deeper insight into how the local community is used and experienced by groups that are often not visible in traditional participation processes. The project is a collaboration between Ålesund Municipality and Volda University College.

Åpen tilgang
(side 81-100)
av Kyrre Groven, Liv Norunn Hamre, Karen Richardsen Moberg & Torbjørn Selseng
SammendragEngelsk sammendrag

Vi har kartlagt endringar i arealbruken i tettstadene i fire norske kommunar frå 1990-talet til i dag og gjer greie for utbygging av naturområde og jordbruksareal i og rundt dei aktuelle tettstadene. Vidare har vi analysert endringar i haldningar til arealbruk og miljøpolitiske verkemiddel blant folkevalde, byråkratar og sivilsamfunnsaktørar i desse kommunane over det same tidsrommet. På denne bakgrunnen studerer vi samanhengen mellom utbyggingspraksis, haldningar til arealbruk og eksterne drivarar.

We have mapped land-use changes since the 1990s in a selection of urban areas in four Norwegian municipalities, with a particular focus on natural areas and arable land in and around these urban areas. In addition, we have analysed changes in the attitudes of politicians, civil servants and civil society actors to land-use and environmental measures in the same municipalities during the same timespan. Based on this, we study the relationship between land use, attitudes to land use, and external drivers.

Åpen tilgang
(side 103-121)
av Kjersti Kjos Longva
SammendragEngelsk sammendrag

Entreprenørskap har ei viktig rolle for utvikling av stadar, regionar og for økonomisk vekst. Institusjonar innan høgare utdanning vert sett på som sentrale aktørar i miljøet som påverkar entreprenørskap, og bidreg mellom anna gjennom kommersialisering av forsking og at studentar startar opp bedrifter etter utdanning. Denne studien ser nærmare på entreprenørskap blant studentar og studententreprenørar si erfaring med kva som fremmar og hemmar dette. Dette blir utforska gjennom intervju med studententreprenørar som er supplert med sekundærdata om miljø for studententreprenørskap ved høgskolar og universitet i Noreg.

Entrepreneurship has an important role in the development of regions and for economic growth. Higher education institutions are key actors in the entrepreneurial environment and contributes to entrepreneurship through commercialization of research and trough student entrepreneurship. This study set out to examine entrepreneurship among students and student entrepreneurs’ perception of the facilitators and challenges for this. This is explored through interviews with student entrepreneurs and complement with secondary data on the environment for student entrepreneurship at higher education institutions in Norway.

Åpen tilgang
(side 122-143)
av Øyvind Heimset Larsen, Jon Gunnar Nesse & Ingjerd Skogseid
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøftar korleis innovasjonsøkosystem, samarbeid i nettverk av ulike grupper av aktørar, kan vere til hjelp i stadutvikling. Over 50 intervju er gjort frå 2012 til 2020 med sentrale aktørar i utvalde nettverk i Sogn og Fjordane. Konklusjonen er at systemet må ha i seg «NILIV»: tydeleg skaping av nytte i nettverket og samfunnet rundt, lansering av innovasjonar, høg grad av legitimitet og ein sterk institusjonell kapasitet. Elementa må vedvare for at dei berekraftige systema skal styrkje stadutviklinga.

The article discusses how innovation ecosystems, collaboration in networks of actors, can support place development. Over 50 interviews were conducted from 2012–2020 with key players in selected networks in Sogn og Fjordane. The system must include «BILIS»: Clear creation of benefits in the network and the surrounding community, launch of innovations, high degree of legitimacy and a strong institutional capacity. The elements must persist in the sustainable system to strengthen place development.

Åpen tilgang
(side 144-162)
av Agnes Brudvik Engeset, Anna Maria Urbaniak-Brekke & Øyvind Heimset Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet drøftar korleis kulturturisme bidreg til utvikling av rurale stadar, med utgangspunkt i ein kvalitativ studie av britiske gruppeturistar i Balestrand. Eitt hovudfunn er at sjølv om turistane kom for å oppleve natur, var kulturopplevingar blant høgdepunkta. Møtet med andre menneske forsterka også turistane sine positive opplevingar av både natur- og kulturattraksjonar. Funna gjev grunnlag for ein diskusjon av korleis kulturturisme bidreg til å utvikle Balestrand, og korleis turistar si tilknyting til stad kan bidra til å utvikle reisemål.

This chapter reflects on the contribution of cultural tourism to the development of rural places. It is based on a qualitative study of British group tourists in Balestrand. The main finding is: even though tourists came to experience nature, culture was among highlights. Meeting with other people also reinforced tourists' positive experiences of nature and culture. Findings provided a basis for a discussion of cultural tourism's contribution to developing Balestrand and how tourists' connection to a place contributes to destination’s development.

Åpen tilgang
(side 163-185)
av Georg Arnestad, Torbjørn Årethun & Jon Gunnar Nesse
SammendragEngelsk sammendrag

Med data frå ein studie av entreprenørlyst og proaktiv personlegdom (eldsjelfaktor) blant ungdom i Sogn og Fjordane, leiter vi etter samanhengar mellom geografisk opphav og tiltakslyst. Vert mytane om slike skilnader stadfesta? Vi finn ingen skilnader i entreprenørlyst. Men kystgutar har høgare og sognejenter lægre eldsjelfaktor enn andre ungdomar i fylket. Mytane stemmer altså delvis, men berre når vi tek med kjønn som analysefaktor.

With data from a study covering entrepreneurial intensions and proactive personality among young people in Sogn og Fjordane, we look for correlations between geographical origin and entrepreneurial skills. Will myths about such differences be confirmed? We found no differences in entrepreneurial intensions. But coastal boys had a higher and girls from Sogn had a lower proactive personality than other youths. Therefore, myths partly prove to be true, but only when gender is included in the analysis.

Åpen tilgang
(side 186-205)
av Lise Lillebrygfjeld Halse & Ove Bjarnar
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg den viktige rollen som steder og deres generiske ressurser har hatt for fremveksten og utvikling av klynger, som klyngelitteraturen hittil i liten grad har adressert. Vi tar utgangspunkt i klyngeteori og teorier som belyser steders betydning, og presenterer en historisk studie av en tilsynelatende vellykket norsk maritim klynge med utgangspunkt i stedet. Vi belyser hvordan steder er viktig for klynger, og hvordan globalisering kan påvirke dette. Denne innsikten sammenfattes i en konseptuell modell. Ved å forankre forskningen i stedets historie oppnår vi en dypere forståelse for hvordan de endringene vi har sett med globalisering av klyngen påvirker stedene og dermed også klyngen.

This article addresses the important role that places and their generic resources have played in the emergence and development of clusters, which the cluster literature has so far addressed only to a small degree. Based on cluster theory and theories that shed light on the significance of places, we present a historical study of a seemingly successful Norwegian maritime cluster. We shed light on how places are important for clusters, and how globalization can affect this. This insight is summarized in a conceptual model. By anchoring the research in the history of places, we gain a deeper understanding of how the changes we have seen with the globalization of the cluster affect places and thus also the cluster.

Åpen tilgang
(side 206-229)
av Antoni Vike Danielsen
SammendragEngelsk sammendrag

En moderne og attraktiv industri bidrar til å ivareta og utvikle regioner og lokalsamfunn. Den maritime klyngen i Møre og Romsdal er i så måte en viktig drivkraft og premissgiver for utviklingen for regionen og tilhørende lokalsamfunn. Klyngen har vært verdensledende innenfor sine marked, men står i dag overfor store utfordringer. Digitalisering og innføring og bruk av nye digital teknologi er blant disse utfordringene. Denne utviklingen bidrar til utfordringer utover de rent tekniske og digitale endringene; strategier, ledelse og organisasjoner blir også påvirket. I artikkelen viser vi til utfordringer som topp- og seniorledere i bedrifter i den maritime klyngen står overfor i møte med digitalisering og den digitale transformasjonen.

A modern and attractive industry helps to safeguard and develop regions and communities. In this respect, the maritime cluster in Møre og Romsdal is an important force and a key driver for the development of the region and its communities. The cluster has been a global leader in its markets, but today faces major challenges. Digitialization and the introduction and use of new digital technologies are among these challenges. This development contributes to challenges beyond the purely technical and digital changes; strategies, management and organisations are also affected. In this article, we identify challenges faced by top- and senior executives in companies within the maritime cluster in the face of digitalization and digital transformation.

Åpen tilgang
(side 233-249)
av Frode Fretland & Joar Fossøy
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser fotballen si utvikling i Kristiania i perioden mellom 1900–1924. Den uorganiserte fotballen (løkkefotballen) var viktig i heile perioden, men den organiserte fotballen vart meir og meir synleg, i fyrste omgang dominert av klubbar frå vestkanten, etter kvart i heile byen. Auka utbygging av fotballbaner gav grunnlag for større aktivitet med meir prestasjonsretta fokus, forstått som sportifisering. Ut frå dette vil me argumentere for at fotballen påverka by- og samfunnsutviklinga i Kristiania.

This article explores the development of football in Kristiania in the period 1900–1924. Unorganised football played in green areas and in streets was important throughout the period, but the organized football was more and more visible, initially dominated by clubs from Western Kristiania and then spreading to the rest of the city. Increased building of football fields laid the foundations of a more performance-oriented focus of the sport, known as sportification. From this starting point, we argue that football affected city planning and societal development in general in Kristiania.

Åpen tilgang
(side 250-270)
av Lars Julius Halvorsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker forholdet mellom en hyperlokal nettavis og lokalsamfunnet den skriver om, i lys av det øvrige medieøkologiske systemet. Analysen viser at lokalsamfunnet konstitueres gjennom flere former for tilknytninger til det geografiske stedet, og at det lokale fellesskapet også omfatter utflyttere og fritidsbefolkning. Den hyperlokale nettavisen har, til tross for en svært begrenset utgivelsesfrekvens, en fremtredende rolle i den lokale medieøkologien. Den bidrar, i et samspill med lokale sosiale medier, til å lime det geografisk spredte lokalsamfunnet sammen.

This article examines the relationship between a hyperlocal online newspaper and the community it writes about compared to the rest of the local media ecology. The analysis shows that the local community is constituted through several forms of connections to the physical place and that the local community also includes former residents and second home dwellers. The hyperlocal online newspaper has, despite a very limited publication frequency, a prominent role in the local media ecology. It helps, in interaction with local social media, to glue the geographically dispersed local community together.

Åpen tilgang
(side 271-287)
av Finn Ove Båtevik & Lars Julius Halvorsen
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapittelet ser nærare på utkantbutikkar i små lokalsamfunn. Analysane tyder på at utkantbutikkane spelar ei viktig rolle i å oppretthalde tenestetilbodet i slike samfunn, der det ikkje er uvanleg at butikkane i praksis fungerer som velferdssentralar. Dette er langt på veg resultat av eit tett samspel mellom butikken og bygda. Kommunane har derimot i liten grad vore lite involverte i dette samspelet. Slik sett har mange kommunar gjort lite for å styrke rolla til butikkane som ein viktig aktør i arbeidet med å sikre levekår og folkehelse for dei som bur i små lokalsamfunn.

This chapter discusses grocery stores in small local societies in Norway. The analysis shows that the grocery shop plays a vital part in retaining the local welfare services. Many of the shops function as local welfare centres. This is by far the result of a close interaction between the shop and the community. More involvement from the municipalities seems needed, but difficult to realize. In this way, the local authorities miss an opportunity to contribute to better living conditions and public health in these communities.

Åpen tilgang
(side 288-305)
av Eva Erikstad, Miriam Vevle, Atanu Nath & Leif Longvanes
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøftar kva effekt event-image kan ha på imaget til ein destinasjon, og bygger på ei kvantitativ undersøking av tidlegare deltakarar på Ekstremsportveko på Voss. Resultatet syner at opplevinga av festivalen blir sterkast påverka av infrastruktur og fysiske fasilitetar, etterfølgt av tenesteoppleving. For å styrke event-image bør ein ha infrastruktur og service i fokus, og dette vil også kunne gje eit betre destinasjonsimage for staden kor festivalen blir gjennomført på.

The article explores the determinants and effect of events image on destination image. The present research takes a quantitative approach to studying previous participants in the “Ekstremsportveko” at Voss in Western Norway. The results show overall experience of the festival is most influenced by infrastructure and physical facilities available at the venue, followed by the service experience. By focusing on infrastructure provision and services, the management would be better able to strengthen the events image, and consequently the destination image of the host city.

Å utvikle levande bygder og byar er komplekse prosessar som er knytte til sosiale relasjonar, kulturell praksis, kapitalflyt og kapitalakkumulasjon, entreprenørskap og nettverk. Stader er levande og pulserande og må balansere interessene til ulike aktørar. Tilgang til arbeid, utdanning, offentlege tenester, varer, kulturarv, tilreis-
ande, kulturelle og fysiske aktivitetar er sentralt for å få dette til. Utvikling av byar og bygder og nære naturområde er stadig meir utfordrande som følgje av samfunnsendringar som globalisering, folketalsvekst og teknologi.


 

Stadutvikling handlar om det som gjer at staden blir opplevd som attraktiv for dei som oppheld seg på staden, enten som (potensielle) innbyggjarar, næringsaktørar eller som besøkjande. 

 

Prosessar som ligg til grunn for stadutvikling, er i denne boka presenterte som tre tema: 

 

Del I handlar om planlegging og om korleis planlegging bidreg til stadutvikling.

Del II tek føre seg korleis ulike sider ved staden bidreg til næringsutvikling. 

Del III set søkjelys på faktorar som kan bidra til at innbyggjarar og besøkjande opplever bygda, tettstaden eller byen som ein attraktiv stad å bu.

 

Tekstane er baserte på presentasjonar som vart haldne på Fjordkonferansen 2020.
Leif Longvanes

Leif Longvanes (f. 1965), Master of Public Administration frå Copenhagen business school og førstelektor i organisasjon og leiing ved Høgskulen på Vestlandet. Longvanes har tidlegare hatt leiarstillingar i trygdeetaten og har tidlegare vore dekan og instituttleiar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Eli Bjørhusdal

Eli Bjørhusdal (f. 1972), professor i norsk språk ved Høgskulen på Vestlandet, studiestad Sogndal. Ho underviser i språklege emne og metode og forskar på språkforvaltning og språkdidaktikk.

Joar Fossøy

Joar Fossøy (f. 1981), førstelektor i idrett og studieprogramansvarleg for idrett, fysisk aktivitet og kosthaldsutdanningane ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forskingsområde: idrettshistorie, fotball og media, idrett (fotball) og profesjonalisering, idrett og samfunn, fair play i kroppsøvingsfaget.

Dorthea Sekkingstad

Dorthea Sekkingstad (f. 1963), førstelektor i pedagogikk og utdanningsleiing ved Høgskulen på Vestlandet. Ho har lang erfaring som undervisar i høgare utdanning, og har arbeidd som lærar og rektor i skuleverket i ei årrekkje. Undervisningsområde er rettleiing, utdanningsleiing og høgskulepedagogikk. Dette er også hennar forskingsfelt.

Torbjørn Årethun

Torbjørn Årethun (f. 1964), samfunnsøkonom frå Universitetet i Oslo og dosent i samfunnsøkonomi ved Høgskulen på Vestlandet. Han har bakgrunn frå oppdragsforsking og offentleg forvaltning. Faglege interesseområde er regional utvikling, entreprenørlyst blant ungdom og fornybar energi.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon