Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 281-302)
av Joachim Vogt Isaksen og Aksel Tjora
SammendragEngelsk sammendrag

Diagnosen ADHD er jevnlig gjenstand for offentlig debatt. Siden mediene for mange er den viktigste kanalen til informasjon om helse, blir de kilder til folks oppfatning av hvordan diagnoser og behandling kan fortolkes. I en helsesosiologisk sammenheng er det derfor relevant å undersøke pressens rolle i fremstillingen av ADHD. Den empiriske analysen i denne artikkelen er basert på fremstillingen Aftenposten, Adresseavisen og VG hadde av ADHD i to ulike tidsspenn, periodene 2000–2002 og 2013–2015. Vi har sett på ulike aspekter ved dekningen av ADHD og identifiserer tre rammer som pressen benytter i artiklene: den medisinske rammen, diagnoserammen og ernæringsrammen. Ut fra dette diskuterer vi spørsmålet om hvorvidt en mer strukturell og sosial forståelse uteblir fra mediene og om dette kan forklare en biologisert folkefortolkning av de fenomener som får merkelappen ADHD.

Nøkkelord: ADHD, presse, medikalisering, medisiner og diagnoser

The biologization of ADHD by the media

Various aspects of the ADHD-diagnosis is subject to an ongoing public debate. Since the media for many is the most important vessel for health information, it also becomes a source of people‘s interpretation of diagnosis and treatments. In a sociological context, it is therefore relevant to investigate the role of the press in the presentation of ADHD. Based on an analysis of press coverage of ADHD in Aftenposten, Adresseavisen and VG in the years 2000-2002 and 2013-2015, we have identified three frames by which the press presents the phenomenon. These are the medical frame, the diagnosis frame, and the nutritional frame. Based on this analysis, we discuss whether a more structural and social understanding of impulsivity and concentration problems is excluded, and hence how media seems to promote a biological popular interpretation of the phenomena, ie. ADHD.

Key words: ADHD, press, medicalisation, frame analysis, diagnosis

Vitenskapelig publikasjon
(side 303-326)
av Anne Skevik Grødem
SammendragEngelsk sammendrag

I 2015 var det 100 år siden de såkalte Castbergske barnelovene ble vedtatt. Hensikten med denne artikkelen er å gjennomgå utviklingen fra 1915 til 2015 med vekt på konfliktdimensjoner, verdier og vurderinger i ulike perioder. Hva sto på spill da de første spede ordningene for ugifte mødre ble etablert i 1915, og hvordan har dette endret seg gjennom 100 år? Hva – om noe – taler for at vi fortsatt trenger et eget sett av ordninger for enslige foreldre i 2015? Det første spørsmålet belyses gjennom en historisk gjennomgang av ordningene, det siste gjennom en diskusjon av moderne familiepolitikk og familiemønstre, med et særlig blikk på utfordringene i minoritetsfamilier.

Nøkkelord: enslige foreldre, familiepolitikk, sosialhistorie, fattigdom, integrering

From Castberg to Solberg: The rise and fall of lone parents in Norwegian social policy

100 years ago in 2015, the Castbergian Children Acts were passed. The Acts secured a minimum of social security for unmarried mothers and their children, and are often seen as the starting point for modern Norwegian family policies. The aim of this article is to review the development of welfare benefits for single mothers (later: single parents) between 1915 and 2015, emphasizing the changing conflict dimensions over time. What were the main concerns when the first arrangements for unmarried mothers were established, and how has this changed over 100 years? What, if anything, indicates that we still need a separate set of benefits for lone parents in 2015? The first question is illuminated through a historical review, the second through a discussion of modern family policies and family patterns, with an emphasis on the challenges faced by immigrant families.

Key words: lone parents, family policies, social history, poverty, inclusion

Vitenskapelig publikasjon
(side 327-348)
av Cora Alexa Døving
SammendragEngelsk sammendrag

I juni 2015 ble den svarte aktivisten Rachel Dolezal «avslørt» som hvit. Saken skapte enorm medieinteresse, og begrepet rase, som ellers er en tatt-for-gitthet i USA, ble omfattende diskutert i presse, talkshow, blogginnlegg, artikler og analyser. Dolezals raseoverskridelse ble generelt strengt fordømt, og forestillingen om det moderne Amerikas aksept for identitet som noe flytende, fragmentert og overskridende druknet i en naturalistisk forståelse av rase som en fastlagt identitet. Samtidig viser befolkningsundersøkelser at majoriteten i USA mener tiden da rase var en barriere mot (eller fordel for) sosioøkonomisk mobilitet, er over. Denne artikkelen har Dolezal-saken og debattene om det postrasiale samfunn som utgangspunkt for en diskusjon knyttet til følgende spørsmål: Hvordan henger forestillinger om rase og identitet sammen i USA; blitt sånn eller født sånn? Er rase en fruktbar analytisk kategori i rasismedebattene også i Norge?

Nøkkelord: Rase, postrasialt, Svarthet/hvithet, identitet, kjønn, blod, biologi, kultur

Dolezal’s race – without one-drop of blood. On race as a popular and analytic category

In june 2015 black activist Rachel Dolezal was «exposed» as white. The Dolezal case spurred enormous media attention, and the concept of race, otherwise taken for granted in American public discourse, was subject to discussion in the press, on the talk show circuit, in blogs, articles and analysis. Dolezal’s racial «transgression» was for the most part strongly condemned, and the notion of modern America’s accept of identity as fleeting, fragmented and imbricate, fell by the wayside in favor of a naturalistic concept of race as identity set in stone. At the same time, surveys of the American populations show that the majority of Americans find that the period when race was a barrier (or advantage) for socioeconomic mobility has ended. This article uses the Dolezal case and subsequent debate on postracial society as starting point for a discussion on the following topics: How are the concepts of race and identity linked in the US; ‘born’ or ‘raised’? Is race a suitable analytical category in the Norwegian debate on racism?

Key words: Race, post-racial, blackness/whiteness, identity, transgender, the one-drop rule, biology, culture

Kommentarer
(side 349-361)
av Ivar Frønes
Bokomtaler
Takk
Vitenskapelig publikasjon
(side 368)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon