Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 170-199)
av Terje Colbjørnsen
SammendragEngelsk sammendrag

Ytringsfrihet og pressefrihet er sentrale og hyppig omdiskuterte emner i den medierte norske offentligheten. Ordskiftet preges gjerne av sentrale hendelser, der noen får betydning av å bli gjenstand for en prinsipiell ytringsfrihetsdebatt. Men hvilke saker er det som tar utviklingen fra det enkeltstående til det prinsipielle? Er ytringsfrihetsdebatten i Norge relativt konstant, eller fluktuerer den med utgangspunkt i enkeltsaker? Denne studien tar utgangspunkt i søk i tekstarkivet Atekst for perioden 1993–2015 og analyserer forekomster av nøkkelord knyttet til ytringsfrihetstematikk. Jeg finner at omtalen øker i tidsrommet, og at karikaturstridene i 2006 og 2015 fremstår klart som «kritiske øyeblikk» i norsk ytringsfrihetsdebatt.

Nøkkelord: Ytringsfrihet, pressefrihet, debatt, kritiske øyeblikk

Critical moments in the debate over freedom of expression in Norway: An analysis of mentions of freedom of expression in Norwegian newspapers 1993–2015

Freedom of expression and freedom of the press are central and frequent topics for discussion in the Norwegian media sphere. Debates tend to center on particular events that are turned into issues of principle, i.e. cases of freedom of expression. But which issues and occurrences do transcend the boundaries from the singular to the principled? Are debates on freedom of expression in Norway relatively constant, or do they rather fluctuate with the news flow? This study departs from newspaper archive searches (Atekst) and provides an extensive analysis of frequency of concepts related to freedom of expression in Norway 1993–2015 and the general dynamics of the debate. The study finds that relevant newspaper mentions have increased over the time period and that the cartoon controversies in 2006 and 2015 stand out as «critical moments» in Norwegian debates on freedom of expression.

Vitenskapelig publikasjon
(side 201-224)
av Roar Hagen & Truls Tunby Kristiansen
SammendragEngelsk sammendrag

Frihetens demokratisering er Gunnar C. Aakvaags samtidsdiagnose for det norske samfunnet. Ved å gjøre individenes frihet til sentrum for samfunnsanalysen, vil Aakvaag løse to problemer for norsk sosiologi. Mens norsk sosiologi fokuserer på de ulike samfunnsdelene, er frihetens demokratisering et kjennetegn ved det norske samfunnet som helhet. Og mens norsk sosiologi beskjeftiger seg med sosiale problemer og kritiserer makt og undertrykking, vil Aakvaag vise hvordan stadig flere har fått mer frihet. Dette forsøket på å bedrive positiv sosiologi er imidlertid bare delvis vellykket. Aakvaag redegjør ikke for det kollektive grunnlaget for frihetens demokratisering. Fordi analysen mangler et begrep om kollektiv rasjonalitet, bidrar den lite til å forklare hvorfor og hvordan stadig flere får mer frihet. Både mulighetene og begrensningene for den empiriske analysen ligger i det handlingsbegrepet Aakvaag utvikler. Som vi skal vise, takler ikke begrepet både individuelle valg og kollektiv handling, eller frihet og solidaritet.

The democratization of freedom is Gunnar C. Aakvaag’s diagnosis of contemporary Norwegian society. By making individual freedom the focus of sociological analysis, Aakvaag seeks to solve two problems for Norwegian sociology. While Norwegian sociologists concentrate on the different subsystems or fields more or less in isolation, the democratization of freedom is characteristic of Norwegian society as a whole. And while Norwegian sociology deals in particular social problems and criticizes cases of oppression and exploitation, Aakvaag seeks to demonstrate how more freedom has become accessible to more and more people. Aakvaag’s positive sociology is however, only partly successful. Aakvaag fails to clarify the collective conditions for the democratization of freedom. The analysis lacks a concepts of collective rationality and therefore contributes little to explain why and how more freedom becomes accessible to more people. Both possibilities and limitations of the empirical analysis depend on the concept of action that Aakvaag employs. We argue that the concept cannot handle both individual choice and collective action, or freedom and solidarity.

Vitenskapelig publikasjon
(side 225-245)
av Majken Jul Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

«Kampanjen Mot Verneplikt» var en liten gruppe av såkalte totalnektere som på 1980-tallet var pådrivere for en endring av den norske militærnekterloven. Gjennom en kombinasjon av spektakulære aksjoner og sitt rettslige arbeid, skapte gruppen så mye oppmerksomhet om sin sak at embetsmennene i Justisdepartementet til slutt fremmet forslag om lovendring uten at en eneste politiker var pådriver i arbeidet. Med utgangspunkt i rettssosiologisk teori om legalstrategier og en relasjonell forståelse av forholdet mellom retten og sosiale bevegelsers påvirkningsmuligheter, undersøker artikkelen hvordan dette var mulig. Erfaringene fra «Kampanjen Mot Verneplikt» viser hvordan sosiale bevegelsers suksess ikke nødvendigvis avhenger av strukturelle forhold, og at et aktørperspektiv er viktigere i dette tilfellet. En liten gruppe kunne gjennom sin egen handlingskraft, initiativ og kreativitet vinne frem med kravene sine.

Nøkkelord: Kampanjen Mot Verneplikt, sosiale bevegelser, totalnekting, aktørperspektiv, lovendring

Creative actors in the judiciary game – on the Norwegian campaign against conscription from a sociology of law perspective

«Kampanjen Mot Verneplikt» (The Campaign Against Conscription) was a small group of so-called total resisters who during the 1980s were campaigning for a change in the Norwegian law on conscientious objection. By combining spectacular actions and legal work, the group created so much attention, that the civil servants in the department of justice in the end proposed a legislative change without a single politician being involved in the work. The article investigates how this was possible, by combing sociology of law theory regarding legal strategies with a relational understanding of social movements’ possibility to create change. The experiences of «Kampanjen Mot Verneplikt» show that social movements’ success do not necessarily depend on structural conditions, and that an agency oriented perspective is more important in this case. Through its own initiative, creativity and agency, a small group could have their demands met.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon