Norsk sammendrag: Artikkelen drøfter hvordan maskulinitet uttrykkes og håndteres i gutte- og herrefotball. Gjennom en analyse av både forskningsbidrag og populærkulturelle bøker, er målet å vise hvordan en ortodoks form for maskulinitet i noen grad synes å ha blitt videreført også i en tid som generelt kjennetegnes av at det er åpnet nye rom for alternative maskuliniteter. Dette kan kaste lys over hvorfor seksuelle minoriteter fortsatt i svært liten grad er synlige i herrefotball. Artikkelen belyser dette med eksempler som varierer både i tid, nivå og geografi.

Nøkkelord: idrett, maskulinitet, herrefotball, intimitet

Denne artikkelen handler om russiske kvinner som har flyttet til en liten by i Nord-Norge. Artikkelen utforsker hvordan kvinner (re)orienterer seg på sitt nye hjemsted, og undersøker hva de artikulerer som særlige utfordringer i denne forbindelse. Et sentralt tema for kvinnene var endringer i klespraksiser og tolkninger av disse. Deres historier om klær og feminitet er brukt som en tilnærming til å forstå hva migranter gjør for å «passe inn» og «høre til» etter å ha bosatt seg i et nytt lokalsamfunn. Studien er fenomenologisk innrettet, og forstår klespraksiser som relasjonelle, nedfelte og subtile. Artikkelens bidrag handler ikke om klespraksis som identitetsmarkør som sådan, men viser hvordan klespraksiser tolkes og benyttes på stedsrelaterte måter. Analysene viser derigjennom hvordan klespraksiser og forståelser av disse i seg selv utgjør en kilde til informasjon om stedlige normer.

Stikkord: Russiske kvinner, migrasjon, klespraksiser, (re)orientering, kropp, mobilitet

Artikkelen belyser betydningen av innvandrerbakgrunn for utforming av profesjonskarrierer de første årene etter fullført profesjonsutdanning (bachelor). Tre aspekter ved karrierer undersøkes: (1) karriereambisjoner, (2) problemer med å få jobb og (3) gjennomføring av mastergrad. I analysen kontrolleres det for type profesjonsutdanning og karakterer (bachelorgrad). Problemstillingen som reises er om gjennomføring av mastergrad etter fullført profesjonsutdanning kan knyttes til problemene nyutdannede profesjonsutøvere møter i arbeidslivet eller avspeiler utøverens karriereambisjoner. Studien har et komparativt design. Studien omfatter tre ulike grupper: personer med asiatisk innvandrerbakgrunn, personer med europeisk og nordamerikansk innvandrerbakgrunn (EuNA), og personer med majoritetsbakgrunn. I artikkelen brukes begrepet etnisk kapital for å belyse betydningen av asiatisk innvandrerbakgrunn for utforming av profesjonskarrierer. Et sentralt element her er innvandrernettverkets betydning for utvikling av karriereambisjoner og utdanning som strategisk valg. Resultatene bekrefter at nyutdannede med asiatisk innvandrerbakgrunn har høyere karriereambisjoner enn sine kolleger med majoritetsbakgrunn. Samtidig har de større problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet enn nyutdannede med majoritetsbakgrunn. Dette peker i retning av diskriminering. Resultatene viser imidlertid ingen direkte sammenheng mellom problemer i arbeidslivet og det å kvalifisere seg ytterligere ved å ta en mastergrad.

Nøkkelord: ambisjoner, innvandrerbakgrunn, karriere, mastergrad, profesjoner