Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-26)
av Arnfinn H. Midtbøen og Hilde Lidén
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuterer vi relevansen av begrepet kumulativ diskriminering for å forstå de langsiktige konsekvensene av etnisk diskriminering i det norske samfunnet. Begrepet sikter til hvordan diskriminering kan gå «i arv» over generasjoner, også i fraværet av direkte diskriminering. I drøftingen bygger vi på en metastudie av forskning om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og nyere innvandrergrupper i Norge, og vi diskuterer på hvilke måter begrepet kan gi ny innsikt til et fragmentert forskningsfelt. Vi konkluderer med at kumulativ diskriminering er et relevant begrep for å forstå situasjonen for samer og nasjonale minoriteter, om enn på forskjellige måter for ulike grupper, mens begrepets relevans for innvandrere og deres etterkommere er et mer åpent spørsmål som avhenger av de langsiktige inkorporasjonsmønstre blant etterkommerne i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Nøkkelord: Diskriminering, innvandring, etniske minoriteter, nasjonale minoriteter, samer

Cumulative discrimination

In this article we discuss the relevance of the concept of cumulative discrimination to understand the long term consequences of ethnic discrimination in Norwegian society. The term refers to how discrimination may cumulate across spheres and generations even in the absence of direct discrimination. Drawing on a meta-study of research on discrimination against the indigenous Sami people, national minorities and more recent immigrants and their descendants in Norway, we discuss whether the concept can provide new insights into a fragmented research field. We conclude that cumulative discrimination is a relevant concept for understanding the situation of the Sami people and national minorities, albeit in different ways for different groups, while the term’s relevance to the situation for immigrants and their descendants is a more open question that depends on the long-term patterns of incorporation among the second generation in Norwegian working and social life.

Vitenskapelig publikasjon
(side 27-50)
av Ragni Hege Kitterød, Hilde Lidén, Jan Lyngstad og Kenneth Aarskaug Wiik
SammendragEngelsk sammendrag

Foreldre som bor hver for seg har oftere enn før delt bosted for barna. Dette reflekterer en mer aktiv farspraksis generelt, men det er likevel en viss bekymring blant forskere og andre for om ordningen oftere velges av foreldre med store konflikter, små barn og små sosioøkonomiske ressurser. Basert på analyser av to norske spørreundersøkelser fra 2004 og 2012, finner vi at delt bosted har økt både blant foreldre med høyt og lavt konfliktnivå, foreldre med små og store barn og foreldre med små og store sosioøkonomiske ressurser. De fleste er fornøyde med ordningen og mener de samarbeider bra, men det er klart behov for mer kunnskap om barnas perspektiv.

Nøkkelord: Delt bosted, foreldre og barn, samlivsoppløsning, skilsmisse.

Shared residence among parents living apart – a practice for all?

Shared residence, where children divide their time between parents after union dissolution, is becoming more common in several countries. This probably reflects more active fathering practices, but still, researchers and others worry that this arrangement is increasingly being used by parents with high levels of conflicts, with very young children and with limited economic resources. Using two Norwegian surveys from 2004 and 2012, we find that shared residence became more common among parents with high and low levels of conflicts, parents with younger and older children and among parents in all socioeconomic groups. Most parents are satisfied with this arrangement, but more knowledge about the children’s perspective is obviously needed.

Kommentarer
(side 51-62)
av Astrid Renland
Bokessay
(side 63-67)
av Aksel Tjora
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon