Artikkelen diskuterer fire perspektiver og deres egnethet for analyse av norsk idrettspolitikk i lys av distinksjonen mellom aktør/struktur og system/omverden. Slagstads studier av nasjonale strateger i samfunnet generelt og idretten spesielt, er utgangspunkt for analysen. Statsvitenskapelig orienterte idrettspolitikkstudier blir også diskutert. Videre analyseres bruken av Bourdieus begreper om sosial og kulturell kapital for å forstå spillet om makten på det idrettspolitiske feltet. Til slutt presenteres Niklas Luhmanns sosiologisk systemteori som supplement for å forklare forholdet mellom individuelle handlinger og framveksten av sosiale systemer som velferdsstat og idrett. Artikkelen argumenterer for at enkeltaktører – tross deres omfattende sosiale, kulturelle og symbolske kapital – påvirker samfunnet og dets delsystemer kun så langt som det aktuelle system tillater.

Nøkkelord: Norsk idrettspolitikk, aktør/struktur, system/omverden, Slagstad, Bourdieu, Luhmann

I artikkelen fokuseres det hvordan ansatte ved barnevernvakten, som er en del av barnevernet, håndterer opplevelsen av å være utsatt for vold i akutte situasjoner. Bakgrunnen for arbeidet er at ansatte ved barnevernvakten står i utrykningssituasjoner som er preget av ulike former for vold. Utrykningssituasjonene oppleves som utfordrende og gir ofte de ansatte en opplevelse av emosjonell uro. Hensikten med arbeidet er å utvikle kunnskap om hvilke mestringsstrategier som benyttes for å dempe emosjonell uro. Artikkelen er et resultat av en kvalitativ undersøkelse der ni ansatte ved en barnevernvakt i Norge ble intervjuet. Funnene viser at de ansatte ofte opplever et misforhold mellom det de faktisk føler og det som forventes at de skal uttrykke av følelser i en utrykningssituasjon. Misforholdet fører til emosjonell uro, noe som trigger emosjonelt arbeid både i og etter arbeidstid. Det er utviklet både kollektive og individuelle mestringsstrategier som bidrar til at de ansatte kan ivareta sine arbeidsoppgaver.

Nøkkelord: vold, emosjonell kultur, emosjonell uro, emosjonelt arbeid og mestringsstrategier

Denne artikkelen gjev eit framlegg til ein teoretisk analyse av korleis innsiktar frå Freud kan brukast til å fornya den sosiologiske teorien, når det gjeld å forstå samsvaret mellom psyke og samfunn, og når det gjeld å forstå det emosjonelle innslaget i danninga av fellesskapane. Det vert også lagt fram ei skisse av korleis Freuds perspektiv kan kasta ljos over dagens fornya tendensar til narsissisme, tvangshandlingar og fundamentalisme, noko som kan tolkast som den mørke baksida av dei individuelle livsprosjekta.

Nøkkelord: Sivilisasjon, psyke, fellesskap, narsissisme, fundamentalisme