Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 129-148)
av Marjan Nadim
SammendragEngelsk sammendrag

Spørsmålet om hvorvidt – og eventuelt hvordan – det er mulig å generalisere i kvalitativ samfunnsforskning, er gjenstand for opphetet debatt. I praksis generaliserer kvalitative forskere gjerne, men ofte uten å være eksplisitte på grunnlaget for generaliseringene. Denne artikkelen ser på debatten om generalisering i kvalitativ forskning og løfter frem et aspekt ved generalisering som sjelden tematiseres, nemlig hvilke konsekvenser kategoriene vi bruker kan ha for generalisering. Artikkelen diskuterer bruken av «standardkategorier» som analytiske kategorier for å forstå og analysere caser, med etnisitet som eksempel, og peker på hvordan vår bruk av analytiske kategorier kan utfordre mulighetene til robuste generaliseringer fra kvalitative studier.

Nøkkelord: generalisering, kvalitativ metode, kategorier, etnisitet

Generalisations and the use of analytical categories in qualitative research

The question of whether, and how, it is possible to generalise in qualitative social research is a topic of heated debate. In practice, qualitative researchers make generalisations, but often without being explicit about the grounds for doing so. This article looks at the debates on generalisation in qualitative research, and highlights an aspect of generalisation that is seldom addressed, namely the consequences of our use of categories. The article discusses the use of «standard categories» as analytical categories to understand and analyse cases, using ethnicity as an example, and points to how our use of analytical categories can challenge the robustness of generalisations from qualitative studies.

Vitenskapelig publikasjon
(side 149-169)
av Ida Marie Henriksen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen benytter jeg en studie av amming i det offentlige rom for å kunne si noe om den generelle holdningen til amming blant norske ammende mødre ut fra et fenomenologisk-interaksjonistisk perspektiv. Analysen bygger på intervjuer og observasjon av foreldre med barn på kafé, samt skriftlige historier om den første offentlige ammingen der begrepet «kafépupp» blir aktualisert. Kafépuppen er den puppen man kan observere når en mor ammer sitt barn offentlig. I analysen finner jeg at legitimiteten til den offentlige ammingen er betydelig, men hvor terskler for dette formes i sosiale situasjoner hvor «det ammes». Kafépuppen er dessuten forbeholdt de minste barna, som for eksempel ikke kan gå selv. Artikkelen viser generelt hvordan en mer detaljert analyse av offentlig interaksjon – og opplevelse av dette – kan gi innblikk i hvordan normer dannes i samfunnet.

Nøkkelord: interaksjonisme, offentlig amming, terskelteori, normer

Café boob

In this article I examine attitudes towards breastfeeding in public among Norwegian breastfeeding mothers, based on a study of breastfeeding in public space, in a phenomenological interactionist perspective. The analysis is built on interviews and observations of parents with their child at cafés, as well as stories written by mothers about their first experience with public breastfeeding. I introduce the concept «cafe boob», which is the breast you can observe when a mother is breastfeeding her child in public. I find that public breastfeeding by far is legitimated, but there are thresholds for this, formed by the social situations where breastfeeding occurs. The café boob is also reserved for the youngest children, e.g. children that not yet have learned to walk. The article shows in general how detailed analysis of public interaction, and the experience of this, can give insight to how norms are created in society.

Vitenskapelig publikasjon
(side 171-192)
av Susanne Bygnes
SammendragEngelsk sammendrag

Tema for artikkelen er den nye europeiske sør–nord-migrasjonen. Den empiriske analysen er basert på dybdeintervjuer med noen av dem som har reist fra Spania til Norge etter kriseåret 2008. Artikkelen viser at sør–nord-migrasjonen i kjølvannet av krisa er mer enn en desperat flukt fra arbeidsledighet i hjemlandet. Den vidtrekkende mistilliten til det politiske systemet og følelsen av en dyptgripende håpløshet i hjemlandet er viktige migrasjonsfaktorer i tillegg til jobbmuligheter for dem som kommer til Norge.

Nøkkelord: Europa, krise, migrasjon, Spania

Migrants of disillusion: European South–North mobility in the wake of the crisis

By drawing on narratives provided by Spanish migrants in Norway this article enquires into the recently re-established migration route from southern to northern Europe in the wake of the economic crisis. The analysis establishes that this migration flow cannot be reduced to a desperate flight from unemployment and economic problems in Spain. Rather, in addition to labour market possibilities in Norway, disillusion with Spanish politics and society are cited as core motivations to migrate by a majority of the interviewees who left Spain in the wake of the current economic crisis.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon