Spørsmålet om hvorvidt – og eventuelt hvordan – det er mulig å generalisere i kvalitativ samfunnsforskning, er gjenstand for opphetet debatt. I praksis generaliserer kvalitative forskere gjerne, men ofte uten å være eksplisitte på grunnlaget for generaliseringene. Denne artikkelen ser på debatten om generalisering i kvalitativ forskning og løfter frem et aspekt ved generalisering som sjelden tematiseres, nemlig hvilke konsekvenser kategoriene vi bruker kan ha for generalisering. Artikkelen diskuterer bruken av «standardkategorier» som analytiske kategorier for å forstå og analysere caser, med etnisitet som eksempel, og peker på hvordan vår bruk av analytiske kategorier kan utfordre mulighetene til robuste generaliseringer fra kvalitative studier.

Nøkkelord: generalisering, kvalitativ metode, kategorier, etnisitet

I denne artikkelen benytter jeg en studie av amming i det offentlige rom for å kunne si noe om den generelle holdningen til amming blant norske ammende mødre ut fra et fenomenologisk-interaksjonistisk perspektiv. Analysen bygger på intervjuer og observasjon av foreldre med barn på kafé, samt skriftlige historier om den første offentlige ammingen der begrepet «kafépupp» blir aktualisert. Kafépuppen er den puppen man kan observere når en mor ammer sitt barn offentlig. I analysen finner jeg at legitimiteten til den offentlige ammingen er betydelig, men hvor terskler for dette formes i sosiale situasjoner hvor «det ammes». Kafépuppen er dessuten forbeholdt de minste barna, som for eksempel ikke kan gå selv. Artikkelen viser generelt hvordan en mer detaljert analyse av offentlig interaksjon – og opplevelse av dette – kan gi innblikk i hvordan normer dannes i samfunnet.

Nøkkelord: interaksjonisme, offentlig amming, terskelteori, normer

Tema for artikkelen er den nye europeiske sør–nord-migrasjonen. Den empiriske analysen er basert på dybdeintervjuer med noen av dem som har reist fra Spania til Norge etter kriseåret 2008. Artikkelen viser at sør–nord-migrasjonen i kjølvannet av krisa er mer enn en desperat flukt fra arbeidsledighet i hjemlandet. Den vidtrekkende mistilliten til det politiske systemet og følelsen av en dyptgripende håpløshet i hjemlandet er viktige migrasjonsfaktorer i tillegg til jobbmuligheter for dem som kommer til Norge.

Nøkkelord: Europa, krise, migrasjon, Spania