Som leserne vil se har vi slått sammen nr. 1 og 2 til ett felles nummer i år. Vi vil beklage overfor våre abonnenter som har ventet på en utgivelse i januar. Fristen for å klargjøre alle manus til et ordinært nr. 1-2015 var allerede i begynnelsen av oktober. Da tiden nærmet seg, så vi at vi ikke hadde mange nok gode og kvalitetssikrede artikler og andre bidrag. Vi bestemte oss derfor for å slå sammen nr. 1 og 2. Bakgrunnen var en viss «artikkeltørke» sist sommer/høst. Men nå har vi fått tilsendt flere nye bidrag. Noen er ferdigbehandlet og (snart) klare for trykking. Andre er sendt til forfatterne for omarbeiding etter fagfellevurdering, noen er refusert, og andre igjen er under vurdering.

Skriv artikler og andre faglige bidrag!

Redaksjonen i Sosiologisk tidsskrift vil igjen oppfordre fagfolk til å sende inn vitenskapelige artikler, debattartikler, bokessay og anmeldelser. Det er viktig å opprettholde vårt tidsskrift som et forum for sosiologi av høy kvalitet. Yngre sosiologer – som nylig er ferdig med sin mastergrad eller phd-grad – oppfordres særlig til å vurdere publisering i ST. Her har veiledere og fagmiljøer en viktig oppgave i å oppmuntre sine studenter/kandidater til å skrive interessante faglige bidrag på norsk med tanke på publisering i ST. Sosiologisk Årbok er jo dessverre avviklet. Dermed blir vårt tidsskrift et enda mer sentralt faglig medium for norsk/skandinavisk sosiologi. Vi ser det som viktig å videreutvikle norsk som fagspråk. Dette er spesielt viktig i samfunns- og kulturfagene som også har som ambisjon å være relevante for en bredere offentlighet. De som vurderer publisering kan henvende seg til redaksjonen for å lufte sine ideer/forslag. Vi skal stadig publisere over hele spekteret i sosiologien, fra de mest empirisk orienterte til de mer teoretisk drøftende bidrag. På bakgrunn av den tidligere evalueringen av norsk sosiologi vil vi gjerne ha flere bidrag som tar opp mer overordnede metodologiske og teoretiske perspektiver – enten som vitenskapelige artikler, debattartikler eller bokessay.

Open Access

Det har lenge vært klart at Sosiologisk tidsskrift vil gå over til Open Access-publisering fra og med januar 2017. Norges forskningsråd (NFR) vil fra da av kun gi støtte til ren elektronisk publisering, og vil kun støtte inntil femti prosent av produksjonskostnadene. Alt tyder nå på at papirutgaven vil opphøre fra samme tid. For at vi skal kunne publisere via Open Access, må våre eiere (Sosiologforeningen og sosiologiske institutter/fagmiljøer i landet) fortsatt bidra med økonomisk støtte. Når støtten fra NFR (fra 2017) utelukkende går til den åpent tilgjengelige, elektroniske utgaven av tidsskriftet, kan vi neppe forvente at eierne vil øke sine årlige tilskudd for å gi ut en papirutgave med samme innhold.

En sak som ble tatt opp av noen på årsmøtet er om man skal gå over til et helt nytt publikasjons-«regime»: at den enkelte som vil publisere, gjennom sin arbeidsgiver må betale tidsskriftet for å få sitt manus behandlet og publisert. I dag er det slik at alle utgifter er dekket av eiernes bidrag, støtten fra NFR og abonnementsinntekter. Det er gratis for den enkelte å publisere. Pengene for publikasjonspoeng går inn i driften til institusjonen og forskeren. En ordning med individuell betaling for publisering blir ikke nødvendigvis dramatisk for ansatte som får publikasjonspoeng med økonomisk uttelling. Da får forskeren/institusjonen tilbake pengene etter publisering. Men den vil helt klart ramme de som ikke har en institusjonstilknytning som gir publikasjonspoeng. Dessuten rammer den i en viss grad også institusjoner som har en slik ordning: De må sette av midler til å betale for hver enkelt artikkel fra ansatte i stedet for et mindre og fast årlig tilskudd til driften av tidsskriftet. Jeg ser foreløpig ingen grunn til at sosiologimiljøet i Norge skal bidra til denne type individualisering. Men den vil kunne tvinge seg fram hvis eierne ikke vil fortsette å støtte Sosiologisk tidsskrift når det skal gå over til å være åpent og gratis tilgjengelig på nett. Så langt er det ikke noe som tyder på at eierne vil kutte ut denne støtten.

Bidragene i dette nummer

Vi trykker denne gangen tre ordinære artikler, et foredrag (debattartikkel), et bokessay, en tale og tre bokanmeldelser. Den første artikkelen (Rafoss) er en analyse av Stoltenbergs taler i perioden etter terroranslaget 22/7-2011. Forfatteren viser hvordan metoder og begrep fra retorikkteori åpner for en forståelse av talemåter, symboler og endringer i disse i perioden etter hendelsene. Skillet mellom en «tragisk» og en «episk» fortelling er særlig avgjørende. Den andre artikkelen (Trygstad) viser utfordringer og spenninger knyttet til ytringsfrihet i arbeidslivet. Til tross for en formell styrking av ytringsfrihet (bl.a. i Grunnloven) og rettigheter for «varslere», viser funnene i artikkelen at lojalitetsplikt eller -press kan utgjøre problematiske begrensninger for den samme ytringsfriheten. Den tredje artikkelen (Borge) beveger seg i utkanten av sosiologien og nærmer seg mer psykologiske tema. Men den tar opp situasjonen til en gruppe som virkelig har vært stigmatisert og utgjort en tapergruppe i Norge etter 2. verdenskrig: NS-barna. Her har Borge levert mange bidrag og bygget opp et omfattende datamateriale. Dette er en gruppe og et tema som fortjener sosiologisk oppmerksomhet.

Som debattartikkel har vi med et bearbeidet foredragsmanus fra Dag Østerberg. Det handler om universitetet som sosial institusjon der han griper tilbake til Talcott Parsons’ funksjonelle analyser av de forskjellige områder/institusjoner i moderne samfunn. Han søker videre å forene Parsons’ perspektiv med et marxistisk perspektiv som får fram konflikt og maktforhold som blir utydelig/usynlig hos Parsons. Dette er et forsøk på å motvirke tendensen til kun å betrakte universitetene som forretningsmessige «kunnskapsbedrifter».

Vi har også med et bokessay (Otnes og Mjaatvedt) som tar utgangspunkt i den nylig utgitte boka: Olav Korsnes, Marianne Nordli Hansen og Johs. Hjellbrekke (red.): Elite og klasse i et egalitært samfunn. Her drøftes bokas bidrag opp imot andre analyser av eliter og makt, der særlig Bourdieu blir sentral.

Gunhild Hagestad ble tildelt Norsk Sosiologforenings hederspris 2015 under vinterseminaret i januar. Birkelunds tale ved overrekkelsen trykkes i dette nummer.

Til slutt har vi også med tre bokanmeldelser.

Sosiologen.no

Også sosiologer blir stadig mer digitale/elektroniske: Som mange vet er det nå utviklet en hjemmeside for sosiologer: sosiologen.no. Den driftes av Norsk Sosiologforening. Der finnes masse forskjellig oppslag, diskusjoner, nyheter m.m. Dette blir en viktig kilde til informasjon om hva som rører seg i sosiologien.

Willy Guneriussen

Redaktør