I den kaotiske tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011 var daværende statsminister Jens Stoltenberg en sentral offentlig skikkelse. I sine taler uttrykte han den sorg og fortvilelse mange opplevde, samtidig som han ga et budskap om mer åpenhet og demokrati som vakte gjenklang i befolkningen. Ved å studere Stoltenbergs taler fra den første måneden etter terrorangrepene, i lys av kultursosiologi og fenomenologi, forsøker jeg å forstå den paradoksale kombinasjonen av fortvilelse og fellesskap som preget denne tiden. Analysen viser at Stoltenberg benytter bestemte metaforer og narrativer på en måte som gjør at han kan tale om eksistensielle temaer knyttet til virkelighet, språk og tid. Dermed kan han skildre en fryktelig og uvirkelige terror, men samtidig beskrive en håpefull og meningsfull fremtid for fellesskapet.

Nøkkelord: Terror, 22. juli, kulturelle traumer, fenomenologi, kultursosiologi

I løpet av det siste tiåret har lovendringer styrket arbeidstakeres ytringsrett. Samtidig viser data at en stor andel arbeidstakere opplever at ytringsfriheten innskrenkes, både formelt og uformelt. Sektorforskjellene er klare; arbeidstakere i offentlig sektor vurderer sine ytringsmuligheter som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør. Samtidig har vi sett at norske arbeidstakere ikke er fremmede for å begrense ytringsfriheten til ansatte. En ikke ubetydelig andel vurderer det som akseptabelt at arbeidsgiver, av hensyn til virksomhetens omdømme og økonomiske situasjon, begrenser ansattes omtale av alvorlige kritikkverdige forhold offentlig. Funnene kan tyde på at ytringsfriheten står svakere enn det man skulle tro, gitt lovendringene i Grunnlovens § 100 og innføring av nye varslerbestemmelser i arbeidsmiljøloven. Sivilombudsmannen har i den anledning uttrykt bekymring over utviklingen i offentlig sektor. Våre funn støtter en slik bekymring. Blant politikere finner vi en restriktiv holdning overfor ansatte og ledere som markerer motstand mot beslutninger truffet i kommunen de jobber i. Vi har sett at ansatte gjennom sine arbeidsavtaler pålegges taushetsplikt i saker som ikke bryter lovpålagt taushetsplikt. Begrensningene er både formelle og uformelle.

Nøkkelord: Ytringsfrihet, offentlig sektor, ledelse og organisatoriske endringer

Sammendrag: Artikkelen drøfter, på basis av et eksempel fra virkeligheten og primærdata fra en survey i 2001, hvordan sosiopolitiske forhold kan virke inn på psykologiske. Hvilken betydning fikk det for NS-barnas relasjon til far at han valgte «feil» under krigen? Og hvordan kan vi forklare individuell variasjon i deres forhold til fedrene? I en survey blant NS-barn ble farsforholdet belyst ved hjelp av Parental Bonding Instrument (PBI). Data kan tyde på at fars fatale valg ofte har gjort relasjonen til ham mer ambivalent, men viser samtidig at det er betydelig variasjon innen gruppen. Den statistiske analysen av variasjonens årsaker viser at denne korrelerer med variabler som knytter seg til fars NS-fortid, men også med allmenne, sosiale og psykologiske faktorer som fars personlighet, forekomsten av konflikt samt graden av nærhet og åpenhet i barndomshjemmet.

Nøkkelord: NS-barn, Nasjonal Samling, NS, farsrelasjon