Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-28)
av Tore Witsø Rafoss
SammendragEngelsk sammendrag

I den kaotiske tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011 var daværende statsminister Jens Stoltenberg en sentral offentlig skikkelse. I sine taler uttrykte han den sorg og fortvilelse mange opplevde, samtidig som han ga et budskap om mer åpenhet og demokrati som vakte gjenklang i befolkningen. Ved å studere Stoltenbergs taler fra den første måneden etter terrorangrepene, i lys av kultursosiologi og fenomenologi, forsøker jeg å forstå den paradoksale kombinasjonen av fortvilelse og fellesskap som preget denne tiden. Analysen viser at Stoltenberg benytter bestemte metaforer og narrativer på en måte som gjør at han kan tale om eksistensielle temaer knyttet til virkelighet, språk og tid. Dermed kan han skildre en fryktelig og uvirkelige terror, men samtidig beskrive en håpefull og meningsfull fremtid for fellesskapet.

Nøkkelord: Terror, 22. juli, kulturelle traumer, fenomenologi, kultursosiologi

Meaningless terror and meaningful community: The speeches of Stoltenberg after 22 July 2011

In the chaotic period after the terrorist attacks July 22, 2011, Prime Minister Jens Stoltenberg was an important public figure. In his speeches, he gave word to the grief and despair felt by many, while at the same time emphasizing openness and democracy in a way which was well received by the Norwegian people. By analyzing Stoltenberg speeches from the first month after the terrorist attacks, from the vantage point of Cultural Sociology and Phenomenology, I try to understand the paradoxical combination of despair and community that characterized this period.

Vitenskapelig publikasjon
(side 29-59)
av Sissel C. Trygstad
SammendragEngelsk sammendrag

I løpet av det siste tiåret har lovendringer styrket arbeidstakeres ytringsrett. Samtidig viser data at en stor andel arbeidstakere opplever at ytringsfriheten innskrenkes, både formelt og uformelt. Sektorforskjellene er klare; arbeidstakere i offentlig sektor vurderer sine ytringsmuligheter som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør. Samtidig har vi sett at norske arbeidstakere ikke er fremmede for å begrense ytringsfriheten til ansatte. En ikke ubetydelig andel vurderer det som akseptabelt at arbeidsgiver, av hensyn til virksomhetens omdømme og økonomiske situasjon, begrenser ansattes omtale av alvorlige kritikkverdige forhold offentlig. Funnene kan tyde på at ytringsfriheten står svakere enn det man skulle tro, gitt lovendringene i Grunnlovens § 100 og innføring av nye varslerbestemmelser i arbeidsmiljøloven. Sivilombudsmannen har i den anledning uttrykt bekymring over utviklingen i offentlig sektor. Våre funn støtter en slik bekymring. Blant politikere finner vi en restriktiv holdning overfor ansatte og ledere som markerer motstand mot beslutninger truffet i kommunen de jobber i. Vi har sett at ansatte gjennom sine arbeidsavtaler pålegges taushetsplikt i saker som ikke bryter lovpålagt taushetsplikt. Begrensningene er både formelle og uformelle.

Nøkkelord: Ytringsfrihet, offentlig sektor, ledelse og organisatoriske endringer

Freedom of Speech in the Norwegian Labor Market

Over the course of the last decade, the freedom of speech among Norwegian employees has strengthened. At the same time, empirical findings indicate that a large proportion of employees feel that freedom of speech at the workplace is restricted, both formally and informally. There are clear differences between sectors; public sector employees consider their opportunities for speaking out on critical conditions within the company as poor compared to employees in the private sector. Also, Norwegian employees seem to find it acceptable that the employer, in consideration of the reputation and financial situation of the enterprise, restrict employees’ opportunities of reporting serious misconduct to the public. The findings indicate that freedom of speech is weaker than one would assume given the amendments to § 100 of the Norwegian Constitution as well as the protection of whistleblowers regulated in the Working Environment Act. The Parliamentary Ombudsman has expressed concern about the developments in the public sector. Our findings support such concern. Among politicians, we find a restrictive attitude towards employees that oppose decisions in the municipality they work in. We have also observed the use of employment contracts imposing employer confidentiality in matters that do not normally violate professional secrecy. The restrictions are both formal and informal.

Vitenskapelig publikasjon
(side 60-85)
av Baard Herman Borge
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag: Artikkelen drøfter, på basis av et eksempel fra virkeligheten og primærdata fra en survey i 2001, hvordan sosiopolitiske forhold kan virke inn på psykologiske. Hvilken betydning fikk det for NS-barnas relasjon til far at han valgte «feil» under krigen? Og hvordan kan vi forklare individuell variasjon i deres forhold til fedrene? I en survey blant NS-barn ble farsforholdet belyst ved hjelp av Parental Bonding Instrument (PBI). Data kan tyde på at fars fatale valg ofte har gjort relasjonen til ham mer ambivalent, men viser samtidig at det er betydelig variasjon innen gruppen. Den statistiske analysen av variasjonens årsaker viser at denne korrelerer med variabler som knytter seg til fars NS-fortid, men også med allmenne, sosiale og psykologiske faktorer som fars personlighet, forekomsten av konflikt samt graden av nærhet og åpenhet i barndomshjemmet.

Nøkkelord: NS-barn, Nasjonal Samling, NS, farsrelasjon

«What did you do in the war, dad?» On the troubled relationship of Norwegian NS-children with their fathers

Abstract: In the following, the relationship between socio-political and psychological phenomena is discussed on the basis of a real-life example and primary survey data. What impact did it have on the paternal relationship of Norwegian NS-children that their fathers chose «the wrong side» during the war, and how may individual variation be accounted for? In the survey, respondents’ relationship with father was measured by using the Parental bonding instrument (PBI). Results suggest that father’s fatal war-time choice often made his children more ambivalent towards him, but also indicate considerable in-group variation. As regards the statistical causes of variation, variables related to father’s NS-past appear important but also social and psychological factors such as father’s personality, in-family conflict or harmony, and degree of intimacy and openness vis-à-vis parents.

Bokessay
(side 109-117)
av Per Otnes & Olav Mjaatvedt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon