Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Bokomtaler
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 227-248)
av Ingeborg Grønning
SammendragEngelsk sammendrag

Et økende antall personer gjennomgår vektreduserende behandling i Norge. Denne artikkelen presenterer fedmefortellingene til 22 personer som har gjennomgått vektoperasjon eller livsstilsendring. Informantene har klare formeninger om hvordan de ble overvektige og forklarer i hovedsak overvektens opprinnelse med somatiske forklaringer, psykososiale forklaringer, eller dårlige vaner og overspising. Informantenes redsler, drømmer og mål danner bakgrunn for diskusjonen som viser hvordan informantene gjennomgår biografiske opprykk etter som livsstilen blir sunnere og formen bedre.

Nøkkelord: fedmefortellinger, hverdagsdrømmer, reviderte mål, redsler, biografiske opprykk

Fat stories: about weight reduction and biographical promotions

This paper is about obese people who have gone through weight-loss surgery or lifestyle intervention. The participants have clear views on how they first became overweight and these are summarized in somatic explanations, psychosocial explanations and bad habits and overeating. Their fears, dreams and goals constitute the discussion that illustrates how they go through biographical promotions as they lead healthier lives and are in better shape.

Vitenskapelig publikasjon
(side 249-275)
av Sofie Tanum & Anne Krogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i dybdeintervjuer med norske arbeidsledige, analyseres narrativer om livet uten arbeid, om årsaker, arbeidsledige selv og arbeidets verdi. To hovednarrativer peker seg ut. I det første – arbeidsnarrativet – snakkes arbeidsledigheten om som uforskyldt og tung å håndtere, den arbeidsledige inntar hovedsakelig en offerposisjon, og arbeidet tillegges stor verdi. I det andre – individualiseringsnarrativet – fremstår arbeidsledigheten som selvvalgt, i alle fall som mer attraktiv enn en jobb man ikke vil ha, den arbeidsledige forteller om relativt stor kontroll over livet, og det stilles krav til arbeidet. Sistnevnte narrativ, som preges av svak ansvarsfølelse overfor fellesskapet har – til tross for friske medieoppslag – vært lite studert.

Nøkkelord: narrativer, fortellinger, arbeidsledighet, NAV, naving, velferdsstat

Narratives about life without work

Based on in-depth interviews with Norwegians who are unemployed, the authors of this article analyse narratives about life without work. Causes, subject positions and the value of work are cental themes. Two main narratives are discussed. In the first – the work narrative – unemployment is seen as involuntary, with the unemployed positioning themselves as victims, and work is regarded as valuable. In the second – the individualization narrative – unemployment is seen as more or less through choice. The unemployed talk about life as something that they largely control and they have high expectations toward work. This latter narrative, which is characterized by weak feelings of responsibility toward society, has not been studied very much, despite intense discussion in the media.

Vitenskapelig publikasjon
(side 276-301)
av Jan Fredrik Hovden & Karl Knapskog
SammendragEngelsk sammendrag

Basert på ei surveyundersøking gjort i 2010 av medlemer av Stortinget og administrative og politiske leiarar i departementa, presenterer artikkelen ei kartlegging av skilja i desse sin bruk av spesifikke kulturinstitusjonar og haldning til ulike kulturprodukt, og drøftar korleis dette heng saman med elitefraksjonane si sosiale rekruttering, politiske plassering og meir overordna syn på kultur og kulturpolitikk. Både i institusjonsbruk og kulturell smak vert det ved hjelp av korrespondanseanalyse identifisert eit hovudskilje mellom 1) ei orientering mot populærkultur kontra smalare kultur og tradisjonell elitekultur og 2) mot tradisjonsorienterte kontra moderne kulturuttrykk og -utøvarar. Desse skiljelinene er i tråd med kjende mønster om samanhengar mellom sosial klasse og kulturbruk, og attspeglar seg òg i respondentane sitt kulturpolitiske syn, spesielt i synet på staten og marknadens rolle i kulturlivet og tilslutning til ulike grader av kulturpopulisme.

Nøkkelord: Bourdieu, Stortinget, politiske elitar, kulturelle distinksjonar, kulturpolitikk

High and low in Parliament and ministries. Cultural use and cultural orientation in the Norwegian political-administrative elites

In this article, we use data from a web survey in 2010 of members of the Norwegian Parliament, along with administrative and political leaders in the ministries, to map the differences in their use of cultural institutions and their preferences for various types of culture. We discuss how these are linked to differences in social background, political affiliation and elite fraction, as well as their views on aesthetics and cultural policy. Both analyses identify a main division in regard to popular/mainstream culture and the age of these art forms and artists. The differences correspond to well-known social and political cleavages in the use of culture, and the respondents’ views on the value of moral and political elements in culture, cultural populism and the role of the market in cultural policy.

Kommentar
(side 301-311)
av Joakim Caspersen & Elisabeth Hovdhaugen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon