Open Access

Fra og med 2017 vil Forskningsrådet kun gi støtte til Open Access-utgaver av tidsskriftene innen humaniora og samfunnsfag. Det betyr at all støtte til papirutgaven av Sosiologisk tidsskrift vil opphøre ved utgangen av 2016. NFR stiller som krav en såkalt «Gull Open Access» fra og med 1.1.2017. Det betyr at endelig, publisert versjon av tidsskriftet og dets innhold må være åpent tilgjengelig for alle på nett ved utgivelsen. NFR vil ikke støtte produksjon av papirutgaven, så valget vil være enten å kutte ut papirutgaven helt, eller å finne andre måter å finansiere denne på (medlemsavgift, abonnementsinntekter etc.). Utfordringen er om noen er villige til å fortsette å betale for papir, når alt ligger åpent tilgjengelig på nettet. Forskningsrådets viktigste begrunnelse har å gjøre med et mål om å styrke en nasjonal fagoffentlighet innenfor humaniora og samfunnsfag:

Tidsskriftene er vitenskapelige og mange henvender seg primært til fagfolk, men de publiserer i et språk som stort sett er tilgjengelig for lesere utenfor forskningen. Åpen tilgang til disse tidsskriftene kan derfor være til stor nytte for brede brukergrupper som lærere, elever, media og forvaltning i tillegg til det allmenne kultur- og samfunnsinteresserte publikum. De vil slik få direkte tilgang til forskningsresultater innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (http://www.forskningsradet.no/prognett-demosreg/Nyheter/Alle_far_tilgang_til_den_nyeste_kunnskapen/1253992358970?lang=no).

Sosiologisk tidsskrift og Sosiologforeningen har ikke noe valg hvis vi ønsker fortsatt NFR-støtte etter 2016. I dag dekker medlemskontingenten i Sosiologforeningen også det individuelle abonnementet på tidsskriftet. Uten NFR-støtte blir det økte kostnader. Dermed må foreningen vurdere om de vil fortsette å gi ut en papirutgave. Uten en papirutgave faller et «incitament» for å være medlem bort. Konsekvensene er uklare. Dette diskuteres nå i ledelsen i Sosiologforeningen. Sosiologisk tidsskrift vil bringe mer informasjon om beslutninger og konsekvenser når dette blir klarere. Tidsskriftet inviterer gjerne også til å skrive vitenskapelige artikler eller kommentarartikler som tar opp slike endringer i medier og offentlig kommunikasjon.

Avvikling av Sosiologisk Årbok?

NFR har besluttet ikke lenger å gi støtte til utgivelsen av Sosiologisk Årbok. Selv om årboka er en konkurrent i sosiologi-«markedet», synes jeg det vil være et tap om dette tidsskriftet skulle opphøre. Det har jo lenge vært et viktig forum for teoretisk og kritisk debatt i norsk samfunnsvitenskap. vil være avhengig av tilskudd fra sosiologer og sosiologimiljøer i Norge for å fortsette – en «kronerulling», rett og slett. Et mye brukt argument for ikke å gi mer støtte har vært kravet om internasjonalisering – i praksis publisering i engelskspråklige tidsskrifter. Sosiologisk tidsskrift skal være norskspråklig bl.a. fordi vi mener at et norsk fagspråk skal videreutvikles og for lettere å muliggjøre innspill i en større offentlighet. Sosiologisk Årbok derimot, har jevnlig bidrag fra ikke-norske, skandinaviske sosiologer, og har akseptert engelskspråklige artikler. Novus Forlag vil fortsatt bidra til utgivelsen hvis redaksjonen klarer å sikre et mindre støttebeløp utenfra. Jeg håper de lykkes.

Behov for flere artikler til Sosiologisk tidsskrift

Etter at den nye redaksjonen har vært i funksjon i et par måneder, ser vi at tidsskriftet ganske snart trenger flere vitenskapelige artikler og kommentarartikler. Tidsskriftet kan komme i en vanskelig situasjon med hensyn til avtalen med Universitetsforlaget om det ikke er nok ordinære artikler (pluss kommentarartikler og bokanmeldelser) å trykke. Derfor oppfordrer redaksjonen folk til å skrive og sende inn artikler. Både sosiologer og andre kan bidra. Fagfolk fra «nærliggende» disipliner er velkomne – f.eks. antropologer, statsvitere, historikere m.m. – så lenge arbeidet har et sosiologisk preg og er relevant.

Taushetsløfter og informasjonsplikt – etiske og juridiske utfordringer

I dette nummeret har tidsskriftet med en viktig kommentarartikkel fra en advokat som drøfter det spenningsfylte forholdet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt. (Taushetsplikten i forskning: Er dagens samtykkeerklæringer gyldige og etisk gode nok?). Det er nok mange forskere som ikke er klar over begrensningene som gjelder løfter om taushet og anonymitet overfor informanter. En rekke profesjoner – eks. leger, advokater, psykologer m.fl. – har lovfestet taushetsplikt som kun kan oppheves i spesielle tilfeller. Dette gjelder ikke sosiologer. En sosiolog kan bli pålagt å opplyse om sine kilder og om hendelser vedkommende er blitt kjent med dersom dette kommer opp i en rettssak. Sosiologen kan av retten bli pålagt å opplyse om (antatt) kriminelle handlinger. Man er også underlagt en prinsipiell «forhindringsplikt» dersom man blir kjent med planlagt kriminalitet eller pågående kriminelle handlinger – f.eks. at man må varsle myndigheter. Hvordan skal man kommunisere slike begrensninger i taushetsplikt overfor informanter som kanskje er involvert i juridisk problematiske prosesser? Kort sagt: Hvor langt rekker forskerens taushetsløfter?

Willy Guneriussen

Redaktør