Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaksjon
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 120-145)
av Trond Løyning
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen analyseres foreslåtte og vedtatte reformer i finansreguleringen etter finanskrisen, med utgangspunkt i ulike karakteristikker av nyliberalismen som økonomisk-politisk system, samt ulike forståelser av risiko. Det argumenteres for at det reguleringsregimet som var etablert innen finanssektoren før finanskrisen i 2008 kan betraktes som en kjerne i nyliberal økonomisk politikk, og at det synet på risiko som kommer til uttrykk i denne reguleringen er en spesifikk manifestasjon av en nyliberal tro på markedet; markedet som en mekanisme for å beregne og håndtere risiko. I analysen av reformtiltakene etter krisen argumenteres det for at disse hovedsakelig består av forsiktige justeringer av tidligere regulering med hensyn til denne risikoforståelsen og markedstroen.

Nøkkelord: F inansregulering, finanskrise, nyliberalisme, risiko

Neoliberalism, the financial crises and risk management: An analysis of reforms in financial regulation

Financial regulatory reforms in the aftermath of the financial crises of 2008 are analysed in this article using a typology of neoliberalism as an economic–political system and different notions of risk. It is argued that the regulatory framework established before the crisis can be seen as a core of neoliberal economic policy, and that the prevailing view of risk within this regulatory framework was a specific manifestation of the neoliberal faith in the market – the market as a mechanism for calculating and managing risk. In the analysis of the reforms, it is argued that these are characterised mainly by modest adjustments or «fine-tuning» of the established framework, and represent a continuation of the prevailing view of risk.

Vitenskapelig publikasjon
(side 146-177)
av Mehmed S.Kaya
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen handler om identitetsutvikling og identitetshåndtering hos voksne andregenerasjonsinnvandrere fra tradisjonalistiske ikke-vestlige innvandrerfamilier. Det stilles spørsmål om hvordan identitet formes, endres og vedlikeholdes. Basert på intervjuer med andregenerasjonsinnvandrere og deres familier fra Iran, Tyrkia og Syria, utforskes hvordan identitetsutvikling og identitetshåndtering kommer til uttrykk gjennom valg av navneskikk, ekteskap, religionsutøvelse og bruk av morsmål blant innvandrere. Hensikten med artikkelen er å vise hvordan etterkommernes identitetsprosess får ulike utfall. Informantenes beskrivelser viser at utfallet av prosessen varierer. En god del av andregenerasjonsinnvandrere ønsker å videreføre hjemlandets tradisjoner. For disse er foreldrenes identitet viktig for deres egen identitet. De forstår identitet som en nedarvet tilhørighet, som også innebærer en dyptgående lojalitet til foreldrenes hjemland. Andre velger å utvikle egen versjon av for eksempel hva det vil si å være norsk-iransk.

Nøkkelord: Identitetshåndtering, andregenerasjonsinnvandrere, essensialisme, navneskikk, familietradisjoner

Identity management among second generation immigrants in Norway

The article analyzes identity development and identity management among second-generation immigrants from non- western immigrant families.  Based on interviews with second-generation immigrants and their families from Iran, Turkey and Syria, the article explores how identity is formed, modified or maintained, and in turn, how this is expressed through the choice of name and marriage patterns, religious practices and language.  The aim is to describe how identity processes may have various outcomes. Some of the interviewees adhere to the parental culture of origin and traditions. Others develop their own distinct model of identity, their own understanding of being for instance Norwegian – Iranian.

Vitenskapelig publikasjon
(side 178-198)
av Eirin Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Det finnes få studier om betydningen arbeidsvilkår har for overveielser om å få barn, og om forskjeller i arbeidsvilkår gir ulike utfordringer for å kombinere arbeid og omsorg. Denne artikkelen undersøker unge voksnes vurdering av hva som er gode arbeidsvilkår i prosessen med å få barn, og om folk gjør tilpasninger i sitt arbeidsforhold før/etter at de har blitt foreldre. Hvilke arbeidsvilkår trengs når man skal ha barn, og hvilke strategier tar folk i bruk for å skaffe seg det? Analysen bygger på 90 kvalitative intervjuer av kvinner og menn, med og uten barn, med yrker i arbeiderklassen og øvre middelklasse. Studien viser at problemer knyttet til foreldres arbeidsvilkår er avhengig av klasse og varierer med kjønn. Uavhengig av klasse er det kvinner som i størst grad tilpasser sine arbeidsvilkår, ved å skifte jobb eller endre stilling. Tilpasningen tolkes som en søken mot en foreldreskapskontrakt der formelle og uformelle arbeidsvilkår tilrettelegges for å skape rom for omsorg av barn. Informantenes strategier bærer preg av at det er deres individuelle ansvar å skaffe seg disse arbeidsvilkårene.

Nøkkelord: arbeidskontrakt, foreldreskap, fruktbarhet, kjønn og klasse

Chasing the care contract – the impact of working conditions on fertility considerations

There are few studies on the impact of working conditions on fertility considerations. This paper discusses what young adults consider good working conditions when they are in the process of having a child. Do people make changes in their employment situation before/after they have become parents in order to have better working conditions? Do class and gender differences in working conditions create different challenges for combining work and care? The analysis builds on 90 qualitative interviews with men and women with and without children in working and upper-middle-class professions. The study shows that problems in parents’ working conditions are dependent on class and vary with gender. Women have to make the largest changes in their working conditions by changing their job or position. They adapt to achieve a care contract where both formal and informal working conditions accommodate care obligations. Having a care contract is considered an individual responsibility.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon