Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-4)
av Willy Guneriussen og Olaug S. Lian
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-27)
av Inger Furseth
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen ser jeg på muslimsk street fashion og stil i Oslo. Jeg undersøker ulike klesstiler i et mindre utvalg relativt velutdannede muslimske kvinner som bruker hijab og de meningene de knytter til sin praksis. Problemstillingene er: (1) Hva preger stilen til yngre kvinner med hijab i Oslo? (2) Når disse kvinnene snakker om hijab, hvilken betydning knytter de til sin stil og praksis? (3) Hvordan bruker kvinnene sine fortolkninger av muslimsk klesdrakt og egen klesstil til å trekke symbolske grenser? (4) Hvordan er ulike symbolske grenser forbundet med hverandre og med kjønn? Data består av intervju med ti yngre muslimske kvinner fra Oslo, avisartikler og en moteblogg til en hijabi kvinne fra Oslo. Analysen viser at kvinnene i denne studien bruker klesstil til å presentere seg selv i det offentlige rom og vurdere sine muslimske medsøstre ut fra ulike kriterier som handler om religion, moral, kultur og generasjon. De bruker også muslimsk klesdrakt til å forhandle mellom ulike oppfatninger om hva det betyr å være muslimsk kvinne.

Nøkkelord: hijab, mote, muslimske kvinner, religion, symbolske grenser

Hijab street fashion and style in Oslo

This article is about Muslim street fashion and style in Oslo. I study the sartorial practices of a small sample of relatively well-educated Muslim women and the meanings they attach to them. Research questions are: (1) What characterizes the style of dress of young Muslim women in Oslo? (2) When these women talk about the hijab, what meanings do they attach to the practice and to the different styles of wearing it? (3) How do they use their interpretations of Muslim female dress and style to draw symbolic boundaries? (4) How do the different symbolic boundaries relate to each other and to gender? The data consist of interviews of ten young Muslim women from Oslo, newspaper articles, and a fashion blog posted by a hijabi woman from Oslo. The findings show that the women in this study use different styles of Muslim dress to signal their presence in public and assess their Muslim sisters - styles which pertain to religion, morality, culture and generation – and to negotiate between different perceptions of what it means to be a Muslim woman.

Vitenskapelig publikasjon
(side 28-50)
av Knud Knudsen, Hulda Mjöll Gunnarsdóttir og Jan Erik Karlsen
SammendragEngelsk sammendrag

Ledere står i ulike krysspress. I artikkelen analyseres de tre typiske konfliktlinjene jobb-jobb, jobb-hjem og jobb-jeg med bakgrunn i sosiologiens rollebegrep, og med vekt på de særlige mekanismene bak dem. Vi argumenterer for to alternative hypoteser om mulige forløp: Sammensmeltingshypotesen og Segmenteringshypotesen. Hypotesene drøftes med bakgrunn i cross-lagged tilnærmingen, der gjeldende konfliktmønster forstås i lys av individets tidligere historie. Vi anvender unike paneldata (1999, 2002, 2011; N=577) fra Lederundersøkelsene til Administrativt forskningsfond (AFF). Analysene støtter forestillingen om de tre konflikttypene som viktige trekk ved lederrollen. Videre får Segmenteringshypotesen klar støtte i materialet. Resultatene forteller at de tre formene hver for seg har egentyngde og permanens, og at mønsteret mellom dem holder seg over tid. Samlet tegnes et bilde av lederes rollekonflikter som overraskende stabile, preget av seighet og segmentering gjennom sentrale karriereår.

Nøkkelord: Rollekonflikt, Lederrollen, Jobb-hjem-konflikt, Jobb-jobb-konflikt, Jobb-jeg-konflikt, cross-lagged analyse

A Constant Struggle? Role Conflicts for Norwegian Managers in mid-career years

Managers work under various cross-pressures. In this article we analyse three typical conflict lines labelled work-work, work-family and work-person based on the role concept in sociology, and with emphasis on the different mechanisms behind them. We present two alternative hypotheses about potential trajectories: The Blending Hypothesis and the Segmentation Hypothesis. These competing hypotheses are discussed within the framework of cross-lagged modelling, where the current pattern is explained by the individual’s previous conflict history. We use unique panel data (1999, 2002, 2011; N=577) from the Manager Surveys carried out by the Administrative Research Institute (AFF). The results are consistent with the idea of the three conflict types as distinct aspects of the managerial role. Moreover, our findings are in clear support of the Segmentation Hypothesis. The empirical analyses suggest that each type has its own weight and permanency, and that the balance among the three remains steady over time. All in all, managers’ role conflicts appear surprisingly stable, characterized by robustness and segmentation through central career years.

Vitenskapelig publikasjon
(side 51-74)
av Heidi Fischer Bjelland
SammendragEngelsk sammendrag

I studien undersøker jeg sammenhengen mellom partneres relative maktforhold og utøvelse av partnervold. Maktbalansen i parforholdene defineres gjennom partneres relative utdannings- og inntektsnivå. Jeg skiller mellom tre typer partnervold: fysisk makt- eller voldsbruk, psykisk vold og både fysisk og psykisk vold. Studien viser at partneres maktforhold har liten betydning for hvorvidt det utøves utelukkende fysisk vold. Derimot øker risikoen for å utsettes for utelukkende psykisk vold hvis egen inntekt eller utdanning overstiger partners. Relativ makt har betydning for kvinners, men ikke for menns erfaringer med både fysisk og psykisk partnervold. Kvinner med høyere inntekt eller utdanning enn partner har en forhøyet risiko for å utsettes for denne typen partnervold.

Nøkkelord: Partnervold, psykisk vold, relativ makt

Relative power and the occurrence of domestic violence

This article examines partners’ power relations and the occurrence of intimate partner violence as defined by relative levels of education and income. The results suggest that there are different mechanisms behind different types of violence: While status incompatibilities do not influence the occurrence of physical violence, the risk of experiencing emotional abuse increases when socioeconomic status exceeds that of the partner. Furthermore, partners’ power relations influence the risk of women but not of men experiencing both physical violence and emotional abuse.

Bokomtaler
(side 91-95)
av Jan Frode Haugseth
(side 100-103)
av Toril Aalberg
(side 104-106)
av Kristin Aarland og Hans Christian Sandlie
(side 110-111)
av Andreas Hompland
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon