I denne artikkelen ser jeg på muslimsk street fashion og stil i Oslo. Jeg undersøker ulike klesstiler i et mindre utvalg relativt velutdannede muslimske kvinner som bruker hijab og de meningene de knytter til sin praksis. Problemstillingene er: (1) Hva preger stilen til yngre kvinner med hijab i Oslo? (2) Når disse kvinnene snakker om hijab, hvilken betydning knytter de til sin stil og praksis? (3) Hvordan bruker kvinnene sine fortolkninger av muslimsk klesdrakt og egen klesstil til å trekke symbolske grenser? (4) Hvordan er ulike symbolske grenser forbundet med hverandre og med kjønn? Data består av intervju med ti yngre muslimske kvinner fra Oslo, avisartikler og en moteblogg til en hijabi kvinne fra Oslo. Analysen viser at kvinnene i denne studien bruker klesstil til å presentere seg selv i det offentlige rom og vurdere sine muslimske medsøstre ut fra ulike kriterier som handler om religion, moral, kultur og generasjon. De bruker også muslimsk klesdrakt til å forhandle mellom ulike oppfatninger om hva det betyr å være muslimsk kvinne.

Nøkkelord: hijab, mote, muslimske kvinner, religion, symbolske grenser

Ledere står i ulike krysspress. I artikkelen analyseres de tre typiske konfliktlinjene jobb-jobb, jobb-hjem og jobb-jeg med bakgrunn i sosiologiens rollebegrep, og med vekt på de særlige mekanismene bak dem. Vi argumenterer for to alternative hypoteser om mulige forløp: Sammensmeltingshypotesen og Segmenteringshypotesen. Hypotesene drøftes med bakgrunn i cross-lagged tilnærmingen, der gjeldende konfliktmønster forstås i lys av individets tidligere historie. Vi anvender unike paneldata (1999, 2002, 2011; N=577) fra Lederundersøkelsene til Administrativt forskningsfond (AFF). Analysene støtter forestillingen om de tre konflikttypene som viktige trekk ved lederrollen. Videre får Segmenteringshypotesen klar støtte i materialet. Resultatene forteller at de tre formene hver for seg har egentyngde og permanens, og at mønsteret mellom dem holder seg over tid. Samlet tegnes et bilde av lederes rollekonflikter som overraskende stabile, preget av seighet og segmentering gjennom sentrale karriereår.

Nøkkelord: Rollekonflikt, Lederrollen, Jobb-hjem-konflikt, Jobb-jobb-konflikt, Jobb-jeg-konflikt, cross-lagged analyse

I studien undersøker jeg sammenhengen mellom partneres relative maktforhold og utøvelse av partnervold. Maktbalansen i parforholdene defineres gjennom partneres relative utdannings- og inntektsnivå. Jeg skiller mellom tre typer partnervold: fysisk makt- eller voldsbruk, psykisk vold og både fysisk og psykisk vold. Studien viser at partneres maktforhold har liten betydning for hvorvidt det utøves utelukkende fysisk vold. Derimot øker risikoen for å utsettes for utelukkende psykisk vold hvis egen inntekt eller utdanning overstiger partners. Relativ makt har betydning for kvinners, men ikke for menns erfaringer med både fysisk og psykisk partnervold. Kvinner med høyere inntekt eller utdanning enn partner har en forhøyet risiko for å utsettes for denne typen partnervold.

Nøkkelord: Partnervold, psykisk vold, relativ makt