Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 327-328)
av Aksel Tjora
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 329-352)
av Olaug S. Lian og Hilde Bondevik
SammendragEngelsk sammendrag

Praktiseringen av moderne biomedisin skal være basert på vitenskapelig kunnskap og teknologi, men medisinskfaglige forståelser av helse og sykdom preges også av tid og sted. For kroppslige plager som vanskelig lar seg entydig identifisere, forklare og kurere ved hjelp av medisinsk kunnskap og teknologi, kan den kulturelle pregningen bli særlig stor. Slike plager er derfor spesielt godt egnet som utgangspunkt for å utforske kulturens innflytelse på de medisinske sykdomsforståelsene. På denne bakgrunn spør vi: Hvordan har medisinske forståelser av langvarig utmattelse og energisvikt endret seg gjennom tidene, og på hvilken måte kommer kulturen til uttrykk i de medisinske sykdomsforståelsene? Spørsmålene drøfter vi med utgangspunkt i en komparativ case-studie, hvor vi sammenligner perioden 1850–1930 med perioden 1980–2012. Stoffet er avgrenset til to diagnoser: nevrasteni og myalgisk encefalopati (ME), og kjønnsdimensjonen betraktes som særlig interessant. Likheter og forskjeller mellom de to epokene viser hvordan medisinske konstruksjoner av kroppslige plager influeres av den sosiokulturelle konteksten de er formet i og av. Ikke minst ser vi hvordan samfunnets forestillinger om kjønn kommer til uttrykk i de medisinske forståelsesformene. Artikkelen kan leses som et bidrag til å videreutvikle teorigrunnlaget i fagfeltet «diagnosenes sosiologi».

Nøkkelord: Helsesosiologi, utmattelse, medisinsk historie, kroniske lidelser, kjønnsperspektiv.

The sociology of diagnosis: Medical understandings of exhausted women – yesterday and today

Severe long-lasting exhaustion is a bodily condition which has been known for hundreds of years. The medical name has changed many times (from neurasthenia to myalgic encephalomyelitis) and the causes described in various ways. A recurrent question is how the condition should be placed in relation to psyche and soma. In this article, we set out to compare contemporary medical understandings of this condition with those of the late 19th century. Secondly, we explore the relation between shifting medical understandings and the cultural and historical setting in which the medical system is embedded. Our analysis shows how medical constructions of exhausted women are related to general cultural norms and values in society, including notions of femininity and masculinity. The article contributes to the theoretical development of the sociology of diagnosis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 353-373)
av Ivar Frønes og Knut Arne Futsæter
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser utviklingen i bruk av Facebook fra 2007 til 2011, i lys av sosiale bakgrunnsforhold og medieteknologisk kompetanse og holdning til teknologisk innovasjon. Facebook beveger seg i perioden fra å være et møtested for unge til å nå alle aldersgrupper, men den intensive bruken er fortsatt knyttet til de unge. I alle grupper domineres Facebook i økende grad av kvinnelige brukere.

 Diffusjonen av Facebook forstås som å være forankret i flerdimensjonale mønstre av nettbruk som varierer med brukergrupper, så vel som i prosesser forankret i det som begrepsgjøres som segmentert diffusjon; diffusjonsprosesser hvor mekanisme for spredning er knyttet til avgrensede sosial segmenter. Facebooks ekspansjon har sannsynligvis bidratt til utviklingen av en øket allmenn kompetanse i forhold til digital kultur.

Nøkkelord: Facebook, diffusjons- og adopsjonsprosesser, sosiale medier, medietrender

Diffusion and use of Facebook in Norway

In this article, the use of Facebook in 2007 and 2011 is analysed in relation to the social background of the users as well as their media-technological competence and attitudes to technological innovation. Facebook is changing from once the preserve of young people to a meeting place for all age groups, although still primarily dominated by the young. The expansion of Facebook has probably contributed to the erasure of digital divides, although frequency of use still varies with the media-technological competence of the older groups. The diffusion of Facebook is understood to be related to expansion of functions as well to processes of expansion conceptualised as segmented diffusion, where the mechanism of dispersion is related to various social segments.

Vitenskapelig publikasjon
(side 374-395)
av Gunnar C. Aakvaag
SammendragEngelsk sammendrag

I denne teoretisk anlagte artikkelen kritiserer jeg det jeg oppfatter som fem grunnleggende svakheter ved norsk gullaldersosiologi: mangelen på samtidsdiagnostiske ambisjoner, en (implisitt) utdatert samtidsdiagnose, elendighetssosiologisk ensidighet, frihetens fravær og bio-ignoranse. Jeg argumenterer for at dette er svakheter som gjennom intellektuell stiavhengighet fortsatt produserer en god del kognitivt dysfunksjonell atferd hos dagens norske sosiologer. Jeg konkluderer derfor, noe polemisk, med at den vitenskap som ikke frigjør seg fra sin gullalder, er fortapt.

Nøkkelord: Gullaldersosiologi, samtidsdiagnoser, industrisamfunn, positiv sosiologi, frihet, bio-ignoranse

Overcoming the golden age sociology

In this theoretical article I criticize what I claim are five major weaknesses of the Norwegian sociology of the «golden age» («gullaldersosiologien»): lack of totalizing ambitions, an (implicit) outdated diagnosis of the present, one-dimensional «criticalness», lack of analyses of freedom, and bio-ignorance. I argue that these weaknesses by way of path-dependence produce a considerable amount of cognitive misbehavior among contemporary Norwegian sociologists. I therefore conclude, somewhat polemically, that a science which hesitates to forget its golden age is lost.

Debatt
(side 396-401)
av Gunnar C. Aakvaag
Bokomtaler
(side 406-408)
av Hege Müller Hval, Bjørg Elise Westeng Alstad, Lars Fredrik Pedersen og Eli Smeplass
(side 412-414)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon