Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 241-266)
av Atle Møen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen vil eg utarbeida ein teori om risikosamfunnet som både refererer til det fylogenetiske og det ontogenetiske. Dette vil seia at eg vil studera eit samsvar mellom framveksten av risikosamfunnet som eit avsnitt i sivilisasjonsprosessen, og grunnsituasjonen for kvart enkelt menneske, eller korleis risikoar og farar pregar seg inn i karakterane. Det er berre gjennom Freuds perspektiv at vi kan studera framveksten av risikosamfunnet som eit samspel mellom aggressiv kontroll over naturen, valdsmonopol og intern pasifisering, frykt og fare i sosiale situasjonar prega av konkurranse, og inkorporering av valden som individuell askese. Freuds perspektiv gjer det også mogleg å studera innanfor eit felles teoretisk perspektiv, alle risikoar og farar knytt til kroppen, den eksterne naturen og moglege valdelege menneske.

Nøkkelord: Risikosamfunnet, Freud, vald, intern pasifisering, teknologisk kontroll, askese

An outline of the Risk Society. Or; Freud on civilization and violence

This article suggests a theory of the Risk Society concerning equally phylogenetic and ontogenetic social processes. I investigate correspondence between emergence of the Risk Society, as a specific period of the civilization process, and the basic conditions of individuals, or how characters are stamped by profiles of risk and danger. It is from a Freudian perspective that we might examine emergence of the Risk Society understood as interactions between aggressive controls against nature, monopoly of violence and internal pacification, fears and dangers produced by social competitions, and incorporation of violence conceived as ascetic dispositions as well. A Freudian perspective is also prolific as regards examining, within a single perspective, all dangers and risks related to the body, external nature and violence inflicted by other human beings.

Vitenskapelig publikasjon
(side 267-286)
av Kjetil Høgetveit Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gjennomfører en sosiologisk analyse av den problematiske situasjon i Afghanistan ved anvendelse av Emile Durkheims teori om to hovedformer for sosial solidaritet (mekanisk og organisk). Den viser hvorledes en såkalt segmentær slektskapsbasert samfunnsdannelse bestående av likeartede enheter (stammesamfunn) som er forankret i et solidaritetsnettverk som kalles qawn gjør seg gjeldende i de konfliktfylte områder i Afghanistan og at det er grunn til å tro at motivasjonsgrunnlaget for den geriljabaserte militære motstandskamp har tilknytning til dette nettverk. Mekanisk solidaritet basert på kollektive oppfatninger gjør seg ofte sterkt gjeldende i segmentære samfunnsdannelser, og artikkelen viser til forhold som gir grunn til å tro at det også er tilfelle i de angjeldende afghanske stammesamfunn.

Nøkkelord: Internasjonale konflikter, sosial solidaritet, stammesamfunn, tradisjonell sedvanerett, segmentære samfunnsdannelser

The societal and military situation in Afghanistan considered from the viewpoint of social integration and solidarity

I make use of Emile Durkheim’s theory of two main forms of social solidarity (mechanical and organic) in this study of the situation in Afghanistan. I show the existence of a segmentary tribal society consisting of similar units in conflict areas – a society that includes a solidarity network called qawn which, it is reasonable to believe, contributes to the motivational foundation for military resistance. Mechanical solidarity based on collective beliefs is often strongly present in segmentary societies and this may be the case in the societies I study here.

Vitenskapelig publikasjon
(side 287-304)
av Per Otnes
SammendragEngelsk sammendrag

Skjervheims artikkel bygger på ett eneste utsagn. Straks vi prøver å generalisere, blir det klart at skillet deltakar–tilskodar ikke er gjensidig utelukkende og heller ikke uttømmende: to parter kan innta begge posisjoner i en samtales forløp, og tredje posisjoner er ikke utelukket. Psykologi og sosiologi utpekes som fag med særlig affinitet til tilskodar-posisjon. Begrunnelsen er trolig knyttet til snevert personlige erfaringer. Den seinere ideologianalysen løfter verket, men ble stående som en torso – vakker, men amputert. Det er et stort spørsmål hva som blir igjen av positivismekritikken dersom skillet deltakar–tilskodar har begrenset gyldighet. Teksten her er bare begynnelsen på et svar.

Nøkkelord: positivismekritikk, semantikk, ideologi, objektivering.

A tentative re-reading of Skjervheim’s «Participant and observer»

Norwegian sociologists have held Skjervheim’s distinction in high esteem for years, with criticism almost non-existent. His argument is based on a single locution, however, and when placed in semantic contexts its shortcomings are soon realised. It is neither mutually exclusive nor complete: parties may take both positions and a third position is not excluded. Hence his criticism of sociology (and psychology) based on one locution loses force. As a core argument for anti-positivism withers, so does the traditional criticism of positivism – an argument to be followed up in future work.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon