Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Aksel Tjora
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 133-151)
av Eirik Frøhaug Swensen
SammendragEngelsk sammendrag

Klimaforskningen i dag konkluderer i all hovedsak med at økte CO2-utslipp skyldes menneskelig aktivitet og må begrenses. Likevel finnes det i denne debatten stemmer som formidler en alternativ forståelse. Denne artikkelen tar utgangspunkt i nettopp disse stemmene, ved å undersøke hva norske klimaskeptikere sier og skriver. Hovedmålet er å forstå på hvilke måter de rammer inn klimadebatten: Hvilke fakta anses som relevante, og hva løftes frem som fruktbar politikk? Funnene peker i retning av at det i deres innramming, som er svært forskjellig fra hvordan klimaforskningen generelt rammer inn problemet, likevel finnes potensial for å skape sosialt robust kunnskap på klimafeltet. Artikkelen argumenterer for et skifte i fokus: Istedenfor å bruke tid og krefter på endeløse vitenskapelige konflikter, bør både forskere og lekfolk rette fokuset mot handlingsalternativer.

Nøkkelord: klimaskepsis, innramming, fakta og betydning, handlingsalternativer

Potential frames for action? The climate sceptics in the Norwegian climate debate

Anthropogenic climate change has long been established in the scientific community as a fact, but this does not mean that these facts are universally agreed upon. Climate sceptics from different backgrounds challenge the established view. In this article, I consider the standpoints of Norwegian climate sceptics and investigate how they frame the climate change debate. I then examine whether these different framings can create socially robust knowledge in the climate field by considering Latour's prescription of moving from «matters of fact» to «matters of concern» as potential for creating frames for joint action in the climate field.

Vitenskapelig publikasjon
(side 152-168)
av Bjørn Egil Flø
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen drøftar eg den nye distriktspolitikken. Med utgangspunkt i ei tilsynelatande uvesentleg «løesak», syner eg korleis trua på iscenesetting av det lokale og tilbod av distingverande symbolprodukt for den velståande middelklassa har fått innpass i forvaltinga og prega den distriktspolitiske satsinga dei siste åra. Eg er oppteken av kva tankar og idear denne satsinga er tufta på og ikkje minst kva konsekvensar det kan få ute i bygdene. Implisitt i artikkelen ligg spørsmålet: kven utviklar me bygdene for? Dei nye satsingane kan fort skape nye og djuptgripande ideologiske spenningar – spenningar mellom grunnleggande syn på kva bygda er og kva den skal vere – spenningar mellom den vellukka middelklassa og dei andre.

Nøkkelord: Ruralitet, bygdeutvikling, kommodifisering, kulturell motstand

Us and the others

This article discusses new rural policy. Based on an apparently insignificant case of an old barn, it is shown how an almost blind belief in the power of staging the local has made its way through the management to dominate rural policy in recent years. The origins of these ideas and the consequences they may have for the countryside and the rural communities are discussed. Implicit in the article is the question: who is rural development meant for? The new initiative may quickly create new and profound ideological tensions between the successful middle class and the others about what the rural is and what it should be.

Vitenskapelig publikasjon
(side 169-189)
av Johan Fredrik Rye
SammendragEngelsk sammendrag

George Herbert Mead (1863–1931) gis ofte æren for begrepet «de signifikante andre». Mead brukte imidlertid ikke dette uttrykket, som ikke finnes i hans hovedverk Mind, Self, and Society (1934). I denne artikkelen viser jeg hvordan feilsiteringen av «de signifikante andre» har festet seg i sosiologifaget, trolig som en følge av blant annet Berger og Luckmanns feilaktige referanser til Mead i The Social Construction of Reality (1966). Tradisjonen med feilsiteringer reflekterer at «de signifikante andre» er svakt teoretisert i dagens sosiologi. Det er spesielt behov for mer nyanserte teorier om hvem «de signifikante andre» er, hvordan de forskjellige aktørgruppene er viktige, og når de er viktige.

Nøkkelord: Berger og Luckmann, generaliserte andre, Mead, referanser, selvet, de signifikante andre

Mead, Berger and Luckmann and the significant others

George Herbert Mead (1863–1931) is often credited with the concept «significant others» despite the term never surfacing in his main work, Mind, Self, and Society (1934). In this article I discuss «significant others» and suggest some revisions of Mead’s theoretical legacy while demonstrating the need for further elaboration on the role of others in the development of the self: When are others significant; who are they; and how does their significance play out in everyday life?

Hederspris
(side 190-200)
av Gunn Elisabeth Birkelund
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon