Klimaforskningen i dag konkluderer i all hovedsak med at økte CO2-utslipp skyldes menneskelig aktivitet og må begrenses. Likevel finnes det i denne debatten stemmer som formidler en alternativ forståelse. Denne artikkelen tar utgangspunkt i nettopp disse stemmene, ved å undersøke hva norske klimaskeptikere sier og skriver. Hovedmålet er å forstå på hvilke måter de rammer inn klimadebatten: Hvilke fakta anses som relevante, og hva løftes frem som fruktbar politikk? Funnene peker i retning av at det i deres innramming, som er svært forskjellig fra hvordan klimaforskningen generelt rammer inn problemet, likevel finnes potensial for å skape sosialt robust kunnskap på klimafeltet. Artikkelen argumenterer for et skifte i fokus: Istedenfor å bruke tid og krefter på endeløse vitenskapelige konflikter, bør både forskere og lekfolk rette fokuset mot handlingsalternativer.

Nøkkelord: klimaskepsis, innramming, fakta og betydning, handlingsalternativer

I denne artikkelen drøftar eg den nye distriktspolitikken. Med utgangspunkt i ei tilsynelatande uvesentleg «løesak», syner eg korleis trua på iscenesetting av det lokale og tilbod av distingverande symbolprodukt for den velståande middelklassa har fått innpass i forvaltinga og prega den distriktspolitiske satsinga dei siste åra. Eg er oppteken av kva tankar og idear denne satsinga er tufta på og ikkje minst kva konsekvensar det kan få ute i bygdene. Implisitt i artikkelen ligg spørsmålet: kven utviklar me bygdene for? Dei nye satsingane kan fort skape nye og djuptgripande ideologiske spenningar – spenningar mellom grunnleggande syn på kva bygda er og kva den skal vere – spenningar mellom den vellukka middelklassa og dei andre.

Nøkkelord: Ruralitet, bygdeutvikling, kommodifisering, kulturell motstand

George Herbert Mead (1863–1931) gis ofte æren for begrepet «de signifikante andre». Mead brukte imidlertid ikke dette uttrykket, som ikke finnes i hans hovedverk Mind, Self, and Society (1934). I denne artikkelen viser jeg hvordan feilsiteringen av «de signifikante andre» har festet seg i sosiologifaget, trolig som en følge av blant annet Berger og Luckmanns feilaktige referanser til Mead i The Social Construction of Reality (1966). Tradisjonen med feilsiteringer reflekterer at «de signifikante andre» er svakt teoretisert i dagens sosiologi. Det er spesielt behov for mer nyanserte teorier om hvem «de signifikante andre» er, hvordan de forskjellige aktørgruppene er viktige, og når de er viktige.

Nøkkelord: Berger og Luckmann, generaliserte andre, Mead, referanser, selvet, de signifikante andre