Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-4)
av Aksel Tjora
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-32)
av Gunnar Sæbø
SammendragEngelsk sammendrag

Røyking har i løpet av noen tiår gått fra å være en utbredt vane til å bli en avvikerhandling, og dagens tobakkspolitikk preges av løpende denormalisering av alle former for tobakksbruk. Likevel fortsetter mange å bruke tobakk. Artikkelen belyser en mulig kulturell forklaring på dette: Ulike tobakksprodukter og forskjellige bruksmåter inngår i livsstiler med ulik status og prestisje i befolkningen og har derfor ulik legitimitet. Med teoretisk utgangspunkt i Bourdieus kultursosiologi, viser jeg at de empiriske forskjellene i sosiokulturelle praksiser (inkludert tobakksbruk) kommer til uttrykk i et helhetlig og strukturert «rom for livsstiler», som gjennom homologier er koplet til strukturen i det objektive «rommet for sosiale posisjoner». Innholdet i de ulike livsstilene legger grunnlaget for de kulturelle distinksjonsforskjellene som settes i omløp i forbindelse med tobakksbruk.

Nøkkelord: røyking, snus, livsstil, distinksjon, helse

Cigarettes, snus and status. Differences in lifestyle between user groups of different tobacco products

In recent decades, smoking has become marginalized, with current tobacco policy continuously characterized by de-normalization of all forms of use. Yet, many people still use tobacco and this article highlights a possible cultural explanation: different tobacco products and their uses are included in lifestyles of different social status and prestige, and vary in legitimacy. Drawing on Bourdieu’s cultural sociology, I show that differences in socio-cultural practices (including tobacco use) are manifested in a structured 'space of lifestyles' homologous to the structure of the objective 'space of social positions'. The content of the various lifestyles lays the foundation for cultural distinctions associated with tobacco use.

Vitenskapelig publikasjon
(side 33-64)
av Hilde Berit Moen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer og diskuterer noen utfordringer knyttet til bruk av personbiografiske intervju som empirisk materiale i sosiologien. Artikkelen redegjør innledningsvis for begrepene «intervju» og «personbiografi», og avslører begrepenes mange mulige betydninger og belyser implikasjoner dette har for intervjumaterialets status. Videre presenteres tre ulike tilnærminger til intervjudata: a) naturalisme eller tradisjonell tilnærming, b) emosjonalisme, og c) interaksjonisme eller fortolkende tilnærming. Avslutningsvis illustrerer artikkelen de presenterte tilnærmingene til intervjumaterialet gjennom en presentasjon og diskusjon av sykdomserfaringer basert på kvinners selvbiografiske fortellinger om spiseforstyrrelsers opprinnelse.

Nøkkelord: personbiografiske intervju, sykdomsfortellinger, spiseforstyrrelser

Methodological challenges concerning autobiographical interviews as empirical data in sociology

This article discusses some of the challenges in the use of empirical data based on autobiographical interviews in sociology. The concepts of ‘interview’ and ‘autobiographical’ are explored, revealing their multifaceted character and implications regarding the status of the interview data. Three different approaches to the interview data are presented: (a) naturalism or a traditional approach, (b) emotionalism, and (c) interactionism or an interpretative approach. Finally, the article presents and discusses illness narratives based on women’s autobiographical stories about the genesis of eating disorders, illustrating the presented approaches to interview data.

Vitenskapelig publikasjon
(side 65-90)
av Gunhild Tøndel
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen utforsker integrasjonen av styringstall i klient- og økonomisk-administrativt sentrerte praksiser i kommunale helse- og sosialtjenester, og forholdet mellom lokal tallpraksis og nasjonal statistikk som uttrykt på grasrota. Analysen bygger på intervju- og observasjonsdata om Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) i praksis. IPLOS-data dokumenterer tjenesteklientenes assistansebehov og funksjonsnivå, og kan brukes både som budsjett- og klientdata. Analysen viser blant annet at budsjettoppkoblingen forandrer tjenesteansattes oppfatninger av hva IPLOS er og hvordan systemet skal håndteres. Organisasjonen og de vilkår den tilbyr informasjonssystemet destabiliserer tallene, samtidig som tallene ser ut til å stabilisere andre prosesser i organisasjonen, som saksbehandlingen.

Nøkkelord: Registerstatistikk, budsjettdata, kommunale helse- og sosialtjenester, styring, koordinering

Meanings and authorities: The production of numbers for governance in the health and care services

The article explores the integration of governance numbers in client-centred and administrative/budgeting practices in municipal health and care services, and the relationship between local registering practices and the national statistics to which these same numbers are aggregated. IPLOS documents clients’ needs of assistance and level of function, and are used as budget and client data. The analysis demonstrates how number-budget connections change service employees' understandings of IPLOS and how this influences their practice. While the organizational practice destabilises the numbers, the numbers seem to stabilise other processes in the organization, such as client case-handling.

Sosiologisk tidsskrift 20 år
(side 91-102)
av Gunnar Sivertsen
(side 103-105)
av Vidar Røeggen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon