Norske virksomheter er pålagt å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Arbeidsgiveren har hovedansvaret, men HMS-arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne. I en tidligere studie foretatt ved tre sykehus i Nordland, var ett av hovedfunnene at HMS-aktiviteten var svært lav. I denne artikkelen vender jeg tilbake til det empiriske materialet og benytter Callons translasjonsmodell til å gi en beskrivelse av samspillet mellom aktørene. Internkontroll av HMS betraktes som en ny type teknologi, som er utgangspunkt for en translasjon når den introduseres i sykehusene. Translasjonsprosessen har som mål å resultere i dannelsen av et aktør-nettverk som kan spre den nye teknologien. Konkurranse fra andre aktør-nettverk synes å være en av årsakene til at translasjonen ikke blir vellykket.

Nøkkelord: Helse, miljø og sikkerhet, internkontroll, sykehus, Callon, translasjon

Temaet for denne artikkelen er implementering av mangfoldsidealer i moderne arbeidsliv. Målet er å nyansere debatter og praksis knyttet til arbeid med etnisk mangfold. Intervjuer ved et norsk sykehus omkring mellomlederes håndtering av toppledelsens idealer om etnisk mangfold, viser at mellomledere uanstrengt praktiserer mangfold i betydningen retten til å være forskjellig fra majoriteten – mens strategier når det gjelder retten til lik behandling, uavhengig av etnisk bakgrunn, mangler. Dette funnet tolkes som en tilstand av velmenende likegyldighet. Ett unntak er bruk av hijab, hvor det tross overordnet aksept også uttrykkes sterke motforestillinger. Denne ambivalensen er ikke nødvendigvis negativ. Snarere kan den tenkes å bidra til økt institusjonelt samsvar mellom nye idealer og gjeldende praksis.

Nøkkelord: Arbeid, integrering, mangfold, institusjonell endring

Denne oversiktsartikkelen tar for seg forbindelsen mellom makrofaktorer og folks økonomiske venstre–høyre-holdninger i industrialiserte land. Med makrofaktorer menes nasjonale kontekster som velferds- eller politiske regimer, størrelsen på offentlig sektor, samt ulike økonomiske forhold. Flere studier viser at slike makrofaktorer har innvirkning på offentlig opinion knyttet til spørsmål om privat eierskap, konkurranse, omfordeling og statlig regulering. Forskningsresultatene er imidlertid ikke alltid entydige, og det eksisterer store variasjoner blant annet relatert til metodisk tilnærming. Når det gjelder effekten av økonomiske forhold som økonomisk utvikling, sosial ulikhet og arbeidsledighet, legger de metodiske innfallsvinklene ofte føringer for resultatet. Avslutningsvis diskuterer vi behovet for fremtidige studier som sammenlikner effekten av makrofaktorer både over tid og mellom land.

Nøkkelord: Offentlig opinion, privat eierskap, markedsregulering, omfordeling, makrofaktorer