Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 291-313)
av Per-Christian Borgen
SammendragEngelsk sammendrag

Norske virksomheter er pålagt å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Arbeidsgiveren har hovedansvaret, men HMS-arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne. I en tidligere studie foretatt ved tre sykehus i Nordland, var ett av hovedfunnene at HMS-aktiviteten var svært lav. I denne artikkelen vender jeg tilbake til det empiriske materialet og benytter Callons translasjonsmodell til å gi en beskrivelse av samspillet mellom aktørene. Internkontroll av HMS betraktes som en ny type teknologi, som er utgangspunkt for en translasjon når den introduseres i sykehusene. Translasjonsprosessen har som mål å resultere i dannelsen av et aktør-nettverk som kan spre den nye teknologien. Konkurranse fra andre aktør-nettverk synes å være en av årsakene til at translasjonen ikke blir vellykket.

Nøkkelord: Helse, miljø og sikkerhet, internkontroll, sykehus, Callon, translasjon

«One of my duties is actually selling the ideas». Systematic HES Activities in hospitals as a translation process

Norwegian enterprises are obligated to work systematically with Health, Environmental and Safety (HES) activities. Although the employer is primarily responsible, HES activities must be implemented in collaboration with employees. In a previous empirical study conducted at three hospitals in Nordland County (Norway), one of the main findings was that HES activity was inadequate. In this article, I return to the empirical material of the former study using Callon’s concept of «translation» to describe the interaction between the different actors. This description is then used to explain why HES activities are frustrated.

Vitenskapelig publikasjon
(side 315-338)
av Jon Rogstad & Kari Nyheim Solbrække
SammendragEngelsk sammendrag

Temaet for denne artikkelen er implementering av mangfoldsidealer i moderne arbeidsliv. Målet er å nyansere debatter og praksis knyttet til arbeid med etnisk mangfold. Intervjuer ved et norsk sykehus omkring mellomlederes håndtering av toppledelsens idealer om etnisk mangfold, viser at mellomledere uanstrengt praktiserer mangfold i betydningen retten til å være forskjellig fra majoriteten – mens strategier når det gjelder retten til lik behandling, uavhengig av etnisk bakgrunn, mangler. Dette funnet tolkes som en tilstand av velmenende likegyldighet. Ett unntak er bruk av hijab, hvor det tross overordnet aksept også uttrykkes sterke motforestillinger. Denne ambivalensen er ikke nødvendigvis negativ. Snarere kan den tenkes å bidra til økt institusjonelt samsvar mellom nye idealer og gjeldende praksis.

Nøkkelord: Arbeid, integrering, mangfold, institusjonell endring

Benign indifference. Conflict and integration in a multi-cultural hospital

Ethnic diversity in a major hospital in Norway is examined in this article. Through interviews, we gained insight into leaders' understanding of the diversity ideals of top management. In terms of different cultural habits, leaders strongly support ideals of diversity, but when it comes to equal rights to climb the ladder the situation is one of benign indifference. However, the analysis also demonstrates that the wearing of a proprietary hijab at the hospital is seen by these leaders as problematic. The article points out that this controversy may not be negative, but, quite the contrary, in a sociological perspective it may increase social integration.

Vitenskapelig publikasjon
(side 339-359)
av Tor Georg Jakobsen, Toril Aalberg & Ida Ørjansen Heggem
SammendragEngelsk sammendrag

Denne oversiktsartikkelen tar for seg forbindelsen mellom makrofaktorer og folks økonomiske venstre–høyre-holdninger i industrialiserte land. Med makrofaktorer menes nasjonale kontekster som velferds- eller politiske regimer, størrelsen på offentlig sektor, samt ulike økonomiske forhold. Flere studier viser at slike makrofaktorer har innvirkning på offentlig opinion knyttet til spørsmål om privat eierskap, konkurranse, omfordeling og statlig regulering. Forskningsresultatene er imidlertid ikke alltid entydige, og det eksisterer store variasjoner blant annet relatert til metodisk tilnærming. Når det gjelder effekten av økonomiske forhold som økonomisk utvikling, sosial ulikhet og arbeidsledighet, legger de metodiske innfallsvinklene ofte føringer for resultatet. Avslutningsvis diskuterer vi behovet for fremtidige studier som sammenlikner effekten av makrofaktorer både over tid og mellom land.

Nøkkelord: Offentlig opinion, privat eierskap, markedsregulering, omfordeling, makrofaktorer

Macro Factors and Public Opinion: A Review of Research on Economic Left–Right Attitudes

This article reviews research on the connection between macro factors and people’s economic left–right opinions in industrialized societies. Macro factors comprise national contexts such as the welfare or political regime, the size of the public sector, as well as economic factors such as national-level unemployment, social inequality and economic development. Although several studies have shown that these macro factors influence public opinion on questions related to private ownership, competition, redistribution and government intervention in the economy, the empirical results are not always conclusive.

Intervju
(side 361-371)
av Janne Cecilie Johansen, Johannes Servan, Synnøve Økland Jahnsen & Simen Andersen Øyen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon