Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 203-224)
av Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg & Johanne Syltevik
SammendragEngelsk sammendrag

Med artikkelen «The Coming Crisis in Empirical Sociology» startet Savage og Burrows en viktig debatt om utfordringene som møter tradisjonelle sosiologiske metoder i kunnskapskapitalismens tid. De argumenterer for at sosiologer bør reflektere mer over de metodene vi bruker, og vår artikkel er et svar på denne utfordringen. I artikkelen bruker vi vår forskning om brukernes erfaringer med velferds- og arbeidsetaten (Nav) som utgangspunkt for å diskutere utfordringer og muligheter ved tradisjonelle metoder som survey, intervjuer og feltarbeid i vår tid. I tillegg reflekterer vi over andre mulige kilder til data og metoder for å utforske brukererfaringer (avisoppslag, internettblogger, Facebook-grupper og data fra brukerorganisasjoner) og diskuterer deres styrker og svakheter.

Nøkkelord: sosiologiske metoder, intervju, spørreskjema, kunnskapsproduksjon, kunnskapskapitalisme.

Different sources to the users’ experiences of the Norwegian Welfare and Work bureaucracy (Nav) – methodological challenges and possibilities

In an article entitled «The Coming Crisis in Empirical Sociology», Savage and Burrows have started an important debate on the challenges facing traditional sociological methods in a time of knowing capitalism. They argue that sociologists ought to reflect more on the methods they use to face this challenge, which is our aim in this article. In our work evaluating the Norwegian welfare and work reform (Nav), and work on projects exploring users’ experiences with the new welfare bureaucracy, we draw mainly on surveys, interviews and fieldwork in local Nav offices. In the main part of the article we discuss the possibilities and challenges that these methods present, and in addition reflect on other sources of data (newspaper articles, internet-blogs, facebook groups and data from user organizations) and their strengths and weaknesses.

Vitenskapelig publikasjon
(side 225-250)
av Atle Møen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen vert det hevda at det finst innsikter hjå Freud som er relevante for å utdjupa sosiologiske problemstillingar om samsvaret mellom klasse og plassering i den sosiale strukturen, på den eine sida, og klasseidentitet, fundamentale veremåtar, karaktertrekk, disposisjonar, primitive klassifikasjonar, og verdsyn, på den andre sida. Dette vil også seia at Freud analyserer ein korrespondanse mellom materiell ulikskap og utbyting, på den eine sida, og psykisk ulikskap, på den andre sida, der arbeidarklassen har ei svak evne til sublimering og manglande kapasitet til forming av ein moden karakter, noko som også kan formulerast som eit viktig supplement til Marx sin teori. Denne forståinga av samsvaret mellom klasse og psykisk disposisjon kan også vera eit tillegg til Webers forståing av den indre slektskapen mellom ein stand, klasse eller strata, og ulike verdsyn.

Nøkkelord: Freud, klasse, Marx, forsaking, sublimering, Weber

Sigmund Freud's sociological theory of civilization, class and world-view

This article suggests that Freud’s works encompass insights that might shed some new light on a general sociological research question regarding the correspondence between class and social structure, on the one hand, and class identity, dispositions, foundational classifications, characters and world-views, on the other. Freud analyses a correspondence between, on the one hand, material inequality and exploitation, and, on the other, psychic inequality and the inability of the working class to sublimate its impulses, which might be interpreted as an important supplement to Marx’s class theory. This interpretation might also be described as an addition to Weber’s explication of the internal relationship between status, class or strata and different world-views.

Vitenskapelig publikasjon
(side 252-274)
av Willy Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

I en kvalitativ studie av cannabisbrukere (N = 100) viste det seg at mange brukte stoffet av det de mente var medisinske grunner. Vanligste begrunnelse var ADHD. Diagnosen bidro til et nytt perspektiv på en oppvekst med atferdsproblemer; deltakerne trakk symbolske grenser mellom medisinsk og rusgivende bruk; og stoffet ble sammenliknet med Ritalin, som ble beskrevet som farligere. Deltakerne driver et aktivt identitetsarbeid, hvor ulike stigma gjennom ADHD-diagnosen transformeres til «sykdom» og dernest medisineres med cannabis. Funnene diskuteres i lys av Nikolas Roses teorier om «livets politikk»: Stadig flere blir konsumenter av produkter fra medisin, biovitenskaper og farmasi. Det er likevel et paradoks at dette skjer blant cannabisbrukere, som gjerne er skeptiske til medikalisering og ekspertvelde.

Nøkkelord: Cannabis, medisinsk cannabis, ADHD, medikalisering, symbolske grenser.

How ADHD becomes a legitimation of «medical» use of cannabis

Qualitative interviews with cannabis users in Norway (N = 100) revealed that many use cannabis on what they regard as medical grounds. ADHD is the condition most often reported. The study uncovers active identity work where social stigma by means of the ADHD diagnosis is transformed to «illness» and medicated with cannabis. The findings are discussed drawing on Nikolas Rose’s theories on «life politics»: People are increasingly becoming consumers of products from medicine and bio sciences. It is a paradox, however, that these processes develop among cannabis users, who are often sceptical of medicalization and expert knowledge.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon