Artikkelen handlar om sensitivitet i forsking på cannabisbruk. Sensitive tema er spesielt utfordrande å forske på, då rommet for «face-work» blir særleg stort. Kva som vert konstruert som sensitivt i intervjusituasjonen er avhengig av trekk ved intervjuaren og korleis informanten oppfattar denne. Samstundes er konstruksjonen av sensitivitet avhengig av ein røyndom utanfor intervjuet; av informanten sin livssituasjon og erfaringar. Ideen om intervjuarnøytralitet er problematisk i seg sjølv, men i sensitive intervju vert det særleg tydeleg at data er samkonstruerte av forskar og informant. Forskaren må difor vere refleksiv i intervjuprosessen, og særleg i analysearbeidet. I tillegg til å fokusere på kva som vert fortalt, må vi også vere sensitive for korleis, for kven ei ytring er retta mot og kvifor.

Denne studien undersøker hjemmesidene til naturbaserte gårdsturismevirksomheter, og hvordan gårdenes selvpresentasjon møter nye turismetrender. Dagens trender er preget av et «romantisk» fremfor et «masseturisme»-blikk, ifølge begrepene til Urry (2002). Gårdsturisme tilbyr produkter og opplevelser som oppfyller disse ønskene, og selger det autentiske, tradisjonelle og særegne. Tre paradokser kommer til uttrykk på hjemmesidene. Ved å analysere dem, diskuterer vi hvordan det er vanskelig å unngå å iscenesette det ekte i turismesammenheng, at det er vanskelig å markedsføre det tradisjonelle uten å koble det til moderne verdier og komfort, og at det unike gjennomgår standardiseringsprosesser.

Artikkelen belyser turtaking i et tolkemediert styremøte mellom fem døvblinde styremedlemmer. På grunn av syns- og hørselstapet kan de ikke direkte motta hverandres visuelle og auditive signal om turtaking. Spørsmålet som stilles er hvordan tolkene arbeider med å formidle signal for oppmerksomhet, og bistå styremedlemmene i forhandling om turskifte. Analysen av filmet datamateriale dokumenterer at tolkene både formidler de muntlige ytringene og koordinerer interaksjonen mellom styremedlemmene, ved å konstruere en retning på ytringene, forhandle om tur, og utveksle miniresponssignal. Samtalesituasjonen utspilles på flere scener, der ulike undersamtaler gjennomføres backstage samtidig som hovedsamtalen pågår frontstage. Tolkenes aktive koordineringsarbeid fremstår ikke som hinder for styremedlemmenes opplevelse av dialogisk deltakelse.