Med dette nummer har det gått ett år siden NTNU overtok ansvaret for redaksjonen av Sosiologisk tidsskrift. Det har vært en bratt læringskurve på flere måter. Å overta artikkelvurderinger i prosess så sømløst som mulig er litt som å overta styringen av en rutebuss mens den er i fart, helst uten at passasjerer og de som venter på neste holdeplass merker at noe har skjedd.

Vi har lagt mye arbeid ned i å justere allerede etablerte redaksjonelle rutiner og verktøy slik at de skulle passe oss, og etter et år begynner redaksjonen å bli meget effektiv. Ikke minst er vi fornøyd med en gjennomsnittlig vurderingstid på under 7 uker (fra redaksjonen mottar nye manuskript fra forfattere til de har fått konsulentvurderingene). Spesielt må vi takke våre velvillige konsulenter for dette. At de stort sett sier «ja» når de blir spurt sparer oss for mye tid og arbeid. At de til og med holder de fristene vi blir enige om er strålende. I redaksjonen har vi vært påpasselige med at artikkelmanuskripter og vurderinger aldri blir liggende på vent. Gode innarbeidede rutiner og stor velvilje fra konsulenter utgjør en trygg plattform når det nå har blitt endringer i redaksjonen. Johan Fredrik Rye har vært medredaktør i hele 2010, men har gått ut av redaksjonen for å få bedre tid til forskning. Han skal ha stor takk for betydelig innsats i vårt første år for tidsskriftet. Ingeborg Grønning har vært redaksjonssekretær siden vi overtok, men har nylig fått en datter og gått ut i mammaperm. Roger Flåløkken har kommet inn som vikar for henne.

I dette nummeret av tidsskriftet har vi en spesiell seksjon kalt «Hjernevask» som består av tre kommentarer, som på ulike vis er relatert til TV-serien «Hjernevask» med Harald Eia og debatten rundt denne i fjor vår. Kari Wærness tar til orde for en fornyelse av kjønnsforskningen gjennom en større åpenhet mellom «sosiologiske kjønnsforskere og feministiske biologer». Jon Ivar Elstad går empirisk til verks og avkrefter hypotesen om at «genene betyr mer» i et formodentlig mer meritokratisk etterkrigs-Norge, men hvor miljøbetingelser og sosiale kontekster fortsatt influerer på menneskers utvikling og livsløp. Willy Martinussen lurer på om man i sosiologisk forskning og undervisning har lagt for liten vekt på substansielt å forstå de ulike prosessene som skaper sosiale mønstre (heller enn å avdekke sammenhenger og forskjeller), og at man derfor har blitt dårligere til å svare på utfordringer blant annet fra psykologi og biologi.

Med disse tre kommentarene skisseres ulike utfordringer for den norske sosiologien. Sosiologisk tidsskrift ønsker sine lesere og bidragsytere godt nytt år og ser fram til å kunne presentere både debatt og forskningsbaserte innspill til slike (og andre) utfordringer framover.

Aksel H. Tjora