Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 81-98)
av Kristine Nergaard & Elin Svarstad
SammendragEngelsk sammendrag

Vi undersøker om organisasjonsgraden på arbeidsplassen har betydning for fagorganisering blant unge, nyansatte arbeidstakere. Vi bruker registerdata fra SSB som omfatter sysselsatte i to tidsperioder: 2006-07 og 2016-17. Våre funn viser at yngre arbeidstakere organiserer seg hvis de får jobb på en arbeidsplass der det er vanlig å være organisert. Nærmere bestemt bidrar et økt nivå på organisasjonsgraden i virksomheten til økt sannsynlighet for at nyansatte fagorganiserer seg. Vi finner dermed støtte for hypotesen om at valget om å organisere seg avhenger av tradisjonen på arbeidsplassen.

We examine the impact of firm-level union density for the individual choice of becoming a union member among young new employees. We use register data from Statistics Norway, comprising all employees in two time periods: 2007–08 and 2016–17. Our results show that young employees join unions if they start working in highly unionized workplaces. That is, a higher level of union density in the workplace increases the probability that young new employees join a union. We thus find support for the hypothesis that the choice to join a union depends on firm tradition.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 99-114)
av Anne Skevik Grødem
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske pensjonsreformen er en langsiktig prosess som har endret folketrygdens alderspensjon, AFP og tjenestepensjonsordningene. I denne artikkelen diskuteres de samlede fordelingsvirkningene i de tre delsystemene – mellom høye og lave inntekter, og mellom kvinner og menn – med vekt på hvordan de forsterker eller kompenserer for hverandre. Folketrygden omfordeler fra høye til lave inntekter, men høyinntektsgruppene kompenseres ofte gjennom tjenestepensjoner. Fordelingsprofilen i AFP likner folketrygdens, men AFP omfatter ikke alle arbeidstakere og opparbeidede rettigheter kan mistes. Alt i alt er fordelingsvirkningene av det samlede systemet mindre egalitære enn virkningene av folketrygden alene.

The Norwegian pension reform is an ongoing process that has changed old-age pensions in the National Insurance and occupational schemes, including AFP. This article discusses the overall distribution patterns in the three sub-systems and their interaction, emphasizing vertical redistribution and gender effects. The conclusion is that National Insurance distributes from high to low incomes, but occupational schemes often compensate. The distribution profile of AFP is similar to National Insurance, but coverage is incomplete and accrued rights are easily lost. The redistributive effects of the joint system are thus smaller than the effects of National Insurance alone.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 115-127)
av Inger Marie Bakke & Liv Johanne Solheim
SammendragEngelsk sammendrag

Arbeid er nært forbundet med identitet og bidrar til verdighet. I denne artikkelen undersøker vi hvordan et utvalg kvinner i universitets- og høgskolesektoren opplever siste fase av arbeidslivet, samhandlingen mellom arbeidstaker og nærmeste leder, og kvinnenes ivaretakelse av egen verdighet. Studien viser at verdighet og identitet settes i spill og at kommunikasjon om den kommende overgangen er mangelfull. Kvinnene er usikre på om kompetansen de har, fortsatt blir verdsatt, og avslutningen av yrkeskarrieren blir et verdighetsprosjekt for den enkelte.

Work is closely linked to identity and contributes to dignity. This article focuses on how women in academia experience the last phase of working life, how the interaction with the employer and the immediate manager influences both the career in the last stage and the decision to retire, and the women’s safeguarding of their own dignity. The study shows that identity and dignity is at risk and communication surrounding the coming transition is deficient. The women are uncertain whether the competence they have is still valued by the manager, and the end of the professional career becomes a project to maintain the individual’s dignity.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 128-141)
av Hege Gjertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Personer med utviklingshemming er i hovedsak ekskludert fra det ordinære arbeidslivet. I 2006 ble arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTAO) innført for å øke arbeidsdeltakelsen for denne gruppen. Innføringen av VTAO-tiltaket kan ses som en «Top-down»-innovasjon som i dag i liten utstrekning tilbys utviklingshemmede. Med utgangspunkt i intervju med Nav-veiledere diskuteres i artikkelen hvorfor så få personer med utviklingshemming jobber i VTAO-tiltaket. Studien viser at forhold som har betydning for i hvilken utstrekning målsetningen med tiltaket innfris, er knyttet til formidling av målsetningen, tilgjengelige ressurser og Nav-veiledernes holdninger. I diskusjonen anvendes teori om innovasjon i offentlig sektor og implementeringsteori.

People with intellectual disabilities are generally excluded from ordinary workplaces in Norway. In 2006 the Permanently adapted work in public (VTAO) work measure was introduced to increase inclusion in the workplace for this group. The implementation of this measure can in part be seen as an unsuccessful «top-down» innovation regarding people with intellectual disabilities. The article is based on interviews with service providers at Nav and discusses why the VTAO measure is not used more often for people with intellectual disabilities. It focuses on important conditions when it comes to achieving the objectives of the measure – communication of the goal, resources, and services providers’ attitudes. In the discussion I use theory of innovation.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 142-157)
av Heidi Gautun
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen oppsummerer statistikk og forskning over sykepleierbemanning i norske sykehjem og hjemmesykepleietjenester og viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere i disse tjenestene. For få sykepleiere på jobb fører til store arbeidsbelastninger og går ut over kvaliteten. Ifølge OECD er helse- og omsorgstjenestene i Norge bedre bemannet med sykepleiere enn mange andre land, men disse sammenligningene gir et overdrevent positivt bilde av sykepleierbemanningen i Norge. I sammenligninger av OECD-land telles kun antall yrkesaktive sykepleiere per 1000 innbyggere. Det tas ikke hensyn til variasjon i utbredelsen av deltidsarbeid, sykefravær og permisjoner, ulik organisering av tjenestene og arbeidsdelingen mellom tjenestene og familien.

The article summarizes statistics and research on nurse staffing in Norwegian nursing homes and home-care services. Statistics and research shows the services grappling with an increasing shortage of health professionals in general, and nurses specifically. A shortage of nurses and other staff leads to heavy workloads and poor-quality services. Comparisons made with other OECD countries may give an imbalanced impression of how well the health and care services are staffed in Norway. The comparisons only count the numbers of nurses in the labour force. However, variations in the number of nurses’ work-years, vacancies, sick leave and parental leave, different organization and different objectives, and the division of labour between the services and the family should be taken into account.

Søkelys på arbeidslivet
2–2021, Årgang 38
www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

Redaktører
Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Marianne Røed, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Redaksjonssekretær
Christin Knudsen

Redaksjon
Marte Strøm, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Håkon Solbu Trætteberg, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Elisabeth Ugreninov, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Janis Umblijs, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Kjersti Misje Østbakken, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Redaksjonsråd
Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet
Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo
Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo
Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret
Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

Redaksjonens adresse
Institutt for samfunnsforskning
Postboks 3233 Elisenberg
0208 Oslo
E-post: spa@samfunnsforskning.no

Design omslag: Sissel Tjernstad
Design og sats: Type-it AS
ISSN online: 1504-7989
DOI: 10.18261/issn.1504-7989

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon