Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-22)
av Marianne Tønnessen & Astri Syse
SammendragEngelsk sammendrag

Antall innvandrere i Norge vil øke framover, men utelukkende i de eldre aldersgruppene. I aldersgruppen 55-66 år vil det bli nesten tre ganger så mange innvandrere de neste 20 årene. Hva vil dette bety for norsk arbeids- og samfunnsliv? Vil de være i jobb? Denne artikkelen undersøker hva som vil kjennetegne de eldre innvandrerne framover – deres bakgrunn, utdanning, sysselsetting og hvor i Norge de vil bo. Våre resultater tyder på at framtidens eldre innvandrere i snitt vil ha betydelig lavere utdanningsnivå og arbeidsdeltakelse enn innfødte på samme alder. Det kan gi utfordringer både for integrerings- og seniorpolitikken.

The number of immigrants in Norway will increase in the future, but exclusively in older age groups: We can expect almost three times as many immigrants aged 55-66 in the next 20 years, according to population projections. This article describes likely characteristics of the many older future immigrants (e.g. origin, length of stay, gender, education, place of residence and employment), and discusses potential labour market implications and societal consequences. It may pose a challenge that future older immigrants are likely to be significantly lower educated and have lower labour-market participation rates than natives of the same age.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-40)
av Erling Barth & Kjersti Misje Østbakken
SammendragEngelsk sammendrag

Arbeidsmarkedene i vestlige land har blitt polarisert over tid ved at middelklasseyrker har blitt automatisert bort. Denne prosessen er tidligere også dokumentert i Norge. Ettersom automatiseringen og digitaliseringen har fortsatt å øke, undersøker vi i denne artikkelen om de polariserende tendensene fortsatt pågår. Ved å analysere norske registerdata for perioden 2004-2018 finner vi stadig økende etterspørsel i toppen av yrkesfordelingen, men ikke økt etterspørsel lengre ned i fordelingen. Oppgraderingen og økt etterspørsel i toppen av arbeidsmarkedet, fortsatt fall i etterspørselen på midten, dempes av at relative lønninger har økt på toppen og falt på bunnen.

Labour markets in western countries have polarized over time through the automation of middle-class occupations. This process has previously been documented in Norway. As automation and digitization have continued to increase, we examine whether polarization is still ongoing in the Norwegian labour market. Using Norwegian register data for the period 2004–2018, we find increasing demand at the top of the occupational distribution, continued decline in the middle, but not an increase in demand at the bottom. This upgrade and increased demand at the top are dampened by a growth in relative wages at the top and a decline at the bottom.

Åpen tilgang
Hva gjør individuell tilpasning av aktivitetskrav utfordrende?
En studie av veiledere ved lokalkontorene i Nav.
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-58)
av Lars Inge Terum & Talieh Sadeghi
SammendragEngelsk sammendrag

Et politisk mål er at aktivitetskrav skal skreddersys til den enkelte bruker. Denne artikkelen undersøker hvilke forhold som bidrar til at medarbeiderne ved Nav-kontorene tilpasser aktivitetskravene til den enkelte, og hvilke forhold som hemmer slike tilpasninger. Basert på en utvalgsundersøkelse blant vel 1300 Nav-medarbeidere fra hele landet finner vi at de fleste rapporterer at de i stor grad velger aktivitetskrav ut fra situasjonen til den enkelte, men en tredel oppgir at de i liten grad individualiserer. Opplevelse av sterk mål- og tiltaksstyring, samt stor arbeidsbelastning, hemmer tilbøyeligheten til individuell tilpasning, mens god kjennskap til tiltaksapparatet og en forestilling om at aktivitetskrav effektivt bidrar til arbeid, fremmer skreddersøm.

The individualisation of activation services is a policy objective. This paper investigates promoting and inhibiting factors for this objective. Based on national survey data from 1300 frontline workers in the Norwegian Labour and Welfare Administration (Nav), it was found that although most respondents report that they tailor activity requirements to the clients’ needs to a high extent, one-third state that they individualise activity requirements to a low extent. While experiences of strong performance management and high workloads inhibit individualised activation services, knowledge regarding activation measures and perceptions of activity requirements as an effective tool for labour market integration promote individualised activation services.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 59-73)
av Carl Cato Wadel
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen ser på erfaringer med delt lederskap i form av et samlederskap mellom pedagogiske ledere i barnehagen. Dette temaet har fått økt aktualitet i Norge med den nye pedagognormen som ble innført i 2018. Artikkelen er basert på intervjuer med styrere og pedagogiske ledere i tre barnehager med erfaringer med delt lederskap mellom pedagogiske ledere. Studien viser at pedagogiske ledere i et velfungerende delt lederskap opplever at det er lettere å drive utviklingsarbeid og heve det faglige nivået blant personalet. Den største utfordringen knytter seg til å få tid til nødvendig samsnakking og felles planlegging.

The theme of this article is experiences with shared leadership between pedagogical leaders that practise joint leadership within Norwegian Early Childhood Education and Care institutions (ECEC). With a new staffing norm introduced in 2018, this topic has become more relevant in Norway. The article is based on interviews with managers and teachers in three ECEC institutions who have experience with shared leadership between pedagogical leaders. The study shows that pedagogical leaders in a well-functioning shared leadership experience that it is easier to work with development and to raise the level of professionalism among the staff. A major challenge is finding enough time for necessary dialogue and joint planning.

Kommentar
Åpen tilgang
Økende antall unge uføre med psykiske lidelser: en systemfeil eller en generasjonssvakhet?
En kommentar til Markussen, S. og Røed, K. (2020): Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv? Søkelys på arbeidslivet, 37(4), 219-237.
(side 74-77)
av Charlotte Lunde

Søkelys på arbeidslivet
1–2021, Årgang 38
www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

Redaktører
Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Marianne Røed, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Redaksjonssekretær
Christin Knudsen

Redaksjon
Marte Strøm, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Håkon Solbu Trætteberg, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Elisabeth Ugreninov, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet
Janis Umblijs, forsker II, Institutt for samfunnsforskning
Kjersti Misje Østbakken, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Redaksjonsråd
Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet
Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo
Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo
Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret
Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

Redaksjonens adresse
Institutt for samfunnsforskning
Postboks 3233 Elisenberg
0208 Oslo
E-post: spa@samfunnsforskning.no

Design omslag: Sissel Tjernstad
Design og sats: Type-it AS
ISSN online: 1504-7989
DOI: 10.18261/issn.1504-7989

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon