Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 219-237)
av Simen Markussen & Knut Røed
SammendragEngelsk sammendrag

Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. Vi drøfter mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter. Vi studerer hvordan geografisk variasjon i sannsynligheten for å bli diagnostisert med et psykisk helseproblem samvarierer med ungdoms skoleresultater og senere suksess i arbeidslivet. Resultatene tyder på at stor grad av sykdomsorientering henger sammen med dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdanning, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse og lavere inntekt gjennom eget arbeid.

There has been a significant increase in the flow of young people into the disability insurance program in Norway. We examine whether medicalization of the problems young people normally face may be a part of the story. We exploit geographical variation in the probability of being diagnosed with a mental health problem to analyze the effects of local «medicalization intensity» on results from primary and secondary school and on early labor market performance. Our results indicate that high medicalization intensity is associated with lower grade point averages from primary school, reduced probability of completing upper secondary education, and lower earnings in early adulthood.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 238-251)
av Rune Borgan Reiling, Kari Vea Salvanes & Astrid Marie Jorde Sandsør
SammendragEngelsk sammendrag

Forsøksordningen med NAV-veiledere i videregående skole er en nyere ordning hvor det ble etablert et formelt samarbeid mellom videregående skoler og NAV for å hjelpe utsatte elever. Vi undersøker om ordningen har bidratt til å holde flere elever lengre i videregående skole og redusert andelen som er inaktive – verken er i skole, arbeid eller registrert som arbeidsledige. Resultatene tyder på at ordningen ikke har påvirket dette. Imidlertid er det kun mulig å undersøke effekten på de første kohortene omfattet av ordningen. Et lengre tidsperspektiv kunne ha gitt andre resultater, dersom det tar tid før NAV-veiledere er godt etablert i skolen.

We investigate the effect of student welfare counselors in school employed by local welfare offices but placed in upper secondary schools to serve as a link between the students and available support services. Results indicate that this has neither impacted the portion of students who stay in school longer nor reduced the portion who are inactive – defined as neither in school nor in work, or registered as unemployed. However, it is only possible to examine the effect on the first group of cohorts. If more experience is needed for the initiative to work effectively, a longer time span might give different results.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 252-266)
av Anne Skevik Grødem
SammendragEngelsk sammendrag

Eldre arbeidstakere oppfordres i dag til å stå lenger i arbeid. Basert på 28 intervjuer med ansatte i privat sektor i alderen 55–66 år spør vi hvordan eldre arbeidstakere forholder seg til denne forventningen. Vi finner at noen protesterer gjennom å vektlegge tidligere innsats, valgfrihet og ønsket om å gjøre andre meningsfylte ting i eldre år. Andre omfavner prinsippet om lengre arbeidsliv, men da på egne premisser, og vektlegger at de fortsatt er kompetente og verdifulle arbeidstakere. Vi argumenterer for at seniorenes refleksjoner er relevante for å forstå betydningen av lønnsarbeid i folks liv mer generelt.

Older workers are currently being encouraged to work for longer. Based on 28 interviews with private sector employees aged 55–66, this article discusses how older workers are negotiating these new expectations. We find that some older workers are resisting the new norms by emphasising their previous contributions, their right to choose, and their desire to fill their senior years with meaningful, non-work-related activities. Others embrace the principle on their own terms, emphasising how they are still competent and valuable resources for their employers. We suggest that seniors’ reflections are relevant in understanding the role of employment in workers’ lives more generally.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 267-284)
av Bjorn Dapi, Hege Marie Gjefsen & Nils Martin Stølen
SammendragEngelsk sammendrag

En betydelig del av kjønnsdelingen i det norske arbeidsmarkedet skyldes at menn og kvinner velger ulik utdanning. Ettersom kvinner siden slutten av 1970-tallet har beveget seg inn i flere tidligere mannsdominerte utdanninger, har kjønnsdelingen blitt mindre. Gjennom framskrivinger av arbeidsstyrkens sammensetning gitt videreføring av dagens utdanningsvalg, viser artikkelen at det fortsatt vil ta flere tiår før vi får full effekt på kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet av de utdanningsendringene som allerede har funnet sted. Ved å framskrive mulige ubalanser mellom tilbud og etterspørsel for ulike utdanningsgrupper peker vi også på tiltak som både reduserer kjønnsdelingen og motvirker at ubalanser oppstår.

A significant part of the gendered labour market in Norway is due to different educational choices among men and women. Because of an increasing share of women completing tertiary education in fields earlier dominated by men, gender differences have decreased. Through projections of the labour force by gender and education, and assuming the preservation of today’s educational trends, it is possible to show that it will take several decades for these educational choices to take full effect. By projecting possible imbalances between supply and demand for different educations, it is also possible to indicate measures that may simultaneously reduce gender differences and prevent projected imbalances arising.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 285-298)
av Dag Ellingsen & Ulla-Britt Lilleaas
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk politi har kjønnsbalanse i utdanningen. Andelen kvinner i politistillinger har passert 30 prosent. I den skarpe enden av den operative virksomheten er kvinneandelen rundt 10 prosent. I en casestudie i et politidistrikt har vi identifisert to maskulinitetskulturer som potensielt kan være ekskluderende for kvinner. Vi legger vekt på kulturelle forståelser av maskulinitet, og finner først en kultur som signaliserer kvinners underlegenhet ved å skape en homososial eksklusiv indre sirkel der bare menn har adgang, og der ferdighetene perfeksjoneres. Den andre kulturen har seksualisert maktmisbruk og #metoo som stikkord. Vi gjenfinner trekkene i andre distrikter og i Politihøgskolens utdanning, og spør om kulturene kan være noe av forklaringen på lave kvinneandeler i operativ tjeneste.

The proportion of men and women among students at the Norwegian Police University College is well balanced, and the percentage of women working as police officers is well above 30 per cent. At the sharp end of the police force, the female percentage is about 10. In a case study in a Norwegian police district, we have investigated possible cultural explanations for this low share. We find two distinct cultures. The first underlines women’s position by creating a homosocial inner circle for men only, where sharp tasks are drilled to perfection. The other culture is more of a #metoo-related phenomenon. The logics of #metoo are also seen in other police districts and in parts of police training.

Åpen tilgang
Usikkerhet i koronaens tid.
En studie av kulturarbeidere med ulike tilknytningsformer til arbeidslivet
Vitenskapelig publikasjon
(side 299-315)
av Beate Elstad, Erik Døving & Dag Jansson
SammendragEngelsk sammendrag

Kunst- og kulturfeltet ble hardt rammet av covid-19-pandemien. I en svært uoversiktlig situasjon i midten av april 2020 gjennomførte vi en undersøkelse blant medlemmene i Creo – Norges største interesseorganisasjon innen feltet. Respondentene erfarer større økonomisk og jobbrelatert usikkerhet på kort sikt enn usikkerhet tilknyttet jobb og karriere på lengre sikt. Selvsysselsatte opplever større usikkerhet enn fast ansatte samtidig som de i utgangspunktet har lavere utdannings- og inntektsnivå enn fast ansatte. Mange yrkesutøvere har flere tilknytningsformer samtidig og aller best ut kommer fast heltidsansatte som kombinerer dette med å være selvsysselsatt.

The coronavirus pandemic hit the culture sector hard in Norway. In a highly uncertain situation, we conducted a survey of the members of Creo – Norway’s largest union of performing artists. The respondents experience greater acute financial and job uncertainty than long-term uncertainty. The self-employed experience more uncertainty than those with regular employment. In addition they have lower income and educational level. Regular employees have overall better working conditions than the self-employed, and the situation is most favourable for those who combine full-time regular employment with self-employment.

Kommentar
Åpen tilgang
(side 316-323)
av Kjersti Misje Østbakken, Erling Barth, Harald Dale-Olsen & Pål Schøne

Søkelys på arbeidslivet

4–2020, Årgang 37

www.idunn.no/spa/

 

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

 

Redaktører

Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Marianne Røed, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

 

Redaksjonssekretær

Christin Knudsen

 

Redaksjon

Marjan Nadim, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Julia Orupabo, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Marte Strøm, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Elisabeth Ugreninov, forsker II, Høgskolen i Oslo og Akershus

Janis Umblijs, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Kjersti Misje Østbakken, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

 

Redaksjonsråd

Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo

Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret

Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonens adresse

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2020

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon