Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 146-149)
av Anne Britt Djuve og Hanne Cecilie Kavli
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 150-167)
av Anders Graver Knudsen og Birgit Røe Mathisen
SammendragEngelsk sammendrag

Som en følge av strukturelle og økonomiske endringer i den norske mediebransjen, ser andelen frilansere og midlertidige ansatte ut til å øke. Denne artikkelen undersøker gjennom kvantitative data og ulike maktperspektiver i hvilken grad arbeidsvilkårene til frilansere skaper usikkerhet og sårbarhet for en gruppe som står utenfor det regulerte arbeidslivet. Analysen viser at norske mediefrilansere er høyt utdannet og trives med det faglige innholdet i arbeidet. Samtidig er gjennomsnittsinntekten lav, de mangler økonomiske sikkerhetsnett og sliter med å skille jobb og fritid. Norske mediefrilansere er dermed delvis marginaliserte med tanke på vilkårene de arbeider under, samtidig som de har en relativ høy grad av autonomi og faglig frihet.

As a result of structural and economical changes in the Norwegian media industry, the proportion of freelancers and temporary employees appears to be increasing. Through quantitative data and perspectives on power, this article examines to which extent working conditions for freelancers create uncertainty and vulnerability for a group that is outside the standard employment relationship. Norwegian media freelancers are highly educated and value the professional content of their work. At the same time, average income is low, they lack financial safety nets and struggle to separate work and leisure. Norwegian media freelancers are thus partially marginalised in terms of the conditions under which they work, while also having a relatively high degree of autonomy and professional freedom.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 168-182)
av Sigurd M. Nordli Oppegaard
SammendragEngelsk sammendrag

Gig- og plattformøkonomi utgjør et relativt marginalt fenomen i Norge, og Norden for øvrig, men har likevel funnet fotfeste i deler av arbeidslivet som kan karakteriseres som den nordiske arbeidslivsmodellens «randsoner». I denne artikkelen drøfter jeg årsakene til at disse forretningsmodellene har etablert seg i et velregulert arbeidsliv som det norske med utgangspunkt i en casestudie av Uber Black i Oslo. Uber måtte tilpasse seg den norske drosjemarkedsreguleringen, men utfordrer vesentlige aspekter ved arbeidslivsmodellen. Jeg finner at Uber rekrutterer arbeidskraft fra en allerede marginalisert del av arbeidsstyrken og at sjåførene opplever mye usikkerhet og, på tross av stor formell fleksibilitet, ytre kontroll.

The gig and platform economy constitutes a relatively marginal phenomenon in Norway as well as the other Nordic countries, but has nonetheless been able to establish itself in segments of the labor market that can be characterized as the «fringes» of the Nordic model. In this article, I discuss the conditions under which the gig and platform economy can emerge within well-regulated labor market such as the Norwegian, based on a case study of Uber Black in Oslo. While Uber adjusted its business model to the Norwegian taxi market regulation, the company nonetheless challenges core features of the labor market model. I find that Uber drivers are recruited from already marginalized segments of the labor force, and experience significant insecurity and, despite a formally flexible work arrangement, external control.

Åpen tilgang
En utdanning til randsonen?
Barne- og ungdomsarbeiderfagets plass i arbeidslivet
Vitenskapelig publikasjon
(side 183-200)
av Mona Bråten og Anna Hagen Tønder
SammendragEngelsk sammendrag

Det er et politisk mål at flere unge skal velge yrkesfaglig utdanning, men hvilken posisjon faglærte har i ulike deler av arbeidslivet blir sjelden diskutert. Her rettes søkelyset mot barne- og ungdomsarbeiderfaget. Dette er ett av de mest populære utdanningsvalgene i videregående opplæring, spesielt blant jenter, men mange opplever at utdanningen i liten grad gir tilgang til fast ansettelse og en inntekt å leve av. Vi argumenterer for at fagets svake stilling må ses i sammenheng med politiske beslutninger, profesjonskamp og et institusjonelt rammeverk som ikke støtter opp om fagarbeiderne, men snarere henviser dem til en randsone i arbeidslivet.

Increasing the number of students in vocational training is a stated political goal. However, status differences between different groups of skilled workers in the labour market are rarely discussed. We focus on childcare and youth workers, one of the most popular choices in upper secondary education, especially among girls. However, many find that their training rarely provides access to permanent employment or a sufficient income. We see their weak position as a result of political decisions, professional struggles and institutional frameworks that rather than supporting skilled workers, serve to keep them in a marginal position.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-215)
av Elisabeth Fevang
SammendragEngelsk sammendrag

Norge har høy sysselsetting og lav ledighet. Samtidig er det en høy andel av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser, noe som til en viss grad skjuler et ledighetsproblem. Basert på tidligere forskning diskuteres i denne artikkelen mulige forklaringer på den høye andelen med helserelaterte ytelser, samt mulige tiltak som kan redusere bruk av slike ytelser. For eksempel har reglene for å få dagpenger blitt innskrenket de siste tiårene, noe som har ført til en vridning fra ledighet til helserelaterte ytelser. En måte å redusere medikalisering og overforbruk av uføretrygd er å slakke på kravene til å få innvilget dagpenger.

Norway has high employment rates and low unemployment rates. However, we have high take-up rates of health-related benefits, which to a large extent, hide an unemployment problem. Based on previous research, I will discuss possible explanations behind the high rates of health-related benefits and possible strategies to reduce these rates. For example, the rules for being eligible to unemployment benefits have become stricter, which may have contributed to more substitution away from unemployment insurance to health-related benefits. A way to reduce medicalization and overuse of disability insurance may be to lessen the criteria for being entitled to unemployment insurance.

Søkelys på arbeidslivet

3–2020, Årgang 37

www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

 

Redaktører

Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Marianne Røed, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

 

GJESTEREDAKTØRER FOR DETTE TEMANUMMERET

Anne Britt Djuve, instituttleder, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet

Hanne Cecilie Kavli, forskningssjef, Fafo

 

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

 

Redaksjon

Marjan Nadim, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Julia Orupabo, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Marte Strøm, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Elisabeth Ugreninov, forsker II, Høgskolen i Oslo og Akershus

Janis Umblijs, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Kjersti Misje Østbakken, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

 

Redaksjonsråd

Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo

Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret

Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonens adresse

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon