Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-19)
av Arild Aakvik, Tor Helge Holmås og Karin Monstad
SammendragEngelsk sammendrag

Denne analysen undersøker om dårlig helse hindrer individer fra å kunne øke sitt arbeidstilbud slik pensjonsreformen la opp til. Vi analyserer effekten av reformen på arbeidsdeltakelse og avtalte timer i arbeid for mennesker med ulik helsetilstand før reformen. Utvalget består av individer som er i arbeid måneden før de fyller 59 år. Våre viktigste funn er at effekten synes å være uavhengig av helsetilstand, og det gjelder for begge kjønn: De med dårligst helse øker arbeidstilbudet minst like mye som de med best helse. Dette gjelder enten vi måler helsetilstand basert på antall fastlegebesøk eller på type helseproblem.

The comprehensive Norwegian pension reform implemented in 2011 incentivizes an extended working life. We analyze whether the labour supply response to this reform depends on individual health and contracted hours. The sample studied is individuals employed the month before they are 59 years of age. We find that the positive effect on labour supply is independent of health status. Irrespective of sex, individuals of poor prior health increase their labour supply no less than those of better health. This result holds whether the proxy for health is GP visits or the existence of specific health problems.

Åpen tilgang
Nedgang i sysselsettingen fra 2000–2017
– kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt?
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-37)
av Manudeep Bhuller og Lasse Eika
SammendragEngelsk sammendrag

Sysselsettingen i Norge falt fra 70,7 prosent i 2000 til 67,7 prosent i 2017. Vi foretar en dekomponeringsanalyse av denne sysselsettingsutviklingen, og finner at endringer i sammensetning av alder og innvandring bidro til å redusere sysselsettingen med henholdsvis 2,5 og 0,5 prosentpoeng. Imidlertid motvirket endringer i utdanningssammensetning bidragene fra alder og innvandring slik at de samlede sammensetningseffektene var neglisjerbare. Vi viser videre viktigheten av å ta hensyn til simultane endringer i gruppevise sysselsettingsandeler og befolkningsandeler. Vår analyse gir et bidrag til å forstå utviklingen i sysselsetting over tid og måle virkningene av sammensetningsendringer på denne utviklingen.

The employment rate in Norway decreased from 70.7 percent in 2000 to 67.7 percent in 2017. We perform a decomposition analysis of these trends and find that changes in the composition of age and immigration contributed to reducing employment by 2.5 and 0.5 percentage points, respectively. However, changes in the education composition counteracted the effects of age and immigration so that the overall compositional effects were negligible. We further underline the importance of accounting for simultaneous changes in employment rates and population shares. Our analysis contributes to understanding the development of employment over time and measuring the effects of compositional changes on this development.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 38-51)
av Otto Sevaldson Lillebø og Helene Berg
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker effekten av et forsøk med bruk av arbeidsavklaringspenger (AAP) som lønnstilskudd på sysselsetting. Forsøket var organisert som en tradisjonell tiltaksmodell i utvalgte NAV-kontorer i fem fylker, og gjennomført fra 2013 og ut 2018. I tillegg til lønnstilskuddet fikk deltakerne utvidet oppfølging. Forsøket gjør det mulig å studere hvilken sysselsettingseffekt tiltaket har blant AAP-mottakere på NAV-kontor som innførte forsøket, relativt til AAP-mottakere på NAV-kontor som ikke innførte forsøket. Resultatene tyder på at tiltaket hadde en liten positiv effekt på sysselsettingen.

This article investigates the effect on labour market participation of temporary disability benefits used as wage subsidies. The labour market program was put in place at selected NAV offices in five different counties between 2013 and 2018. In conjunction with the temporary disability benefits being paid to employers as wage subsidies, participants received additional follow-up from advisers at the NAV office. We investigate whether the program caused any change in employment. We find support for a small effect on employment at NAV offices that offered wage subsidies as part of the temporary benefits compared with NAV offices that did not.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 52-66)
av Magne Bråthen
SammendragEngelsk sammendrag

Navs innsats for å få personer med nedsatt funksjonsevne over i arbeid skal være erfarings- og kunnskapsbasert. Elementer fra Supported Employment har derfor fått utvidet plass i veiledningen ved Nav-kontorene. Denne artikkelen studerer den arbeidsrettede oppfølgingen av personer med psykiske helseproblemer. Her møter de Nav-ansatte utfordringer som gjør det vanskelig å oppfylle kravene som følger en kunnskapsbasert praksis. De kan ha behov for mer tid i den innledende fasen av oppfølgingsløpet, brukeren kan være for dårlig til å komme tidlig i gang med arbeidspraksis, og veilederne kan bli nødt til å prioritere hvilke grupper som skal få tett oppfølging.

A knowledge-based development and implementation of active labour market policies targeted at people with disabilities is an important political goal in Norway. As a result, the Supported Employment model guides the caseworkers at the Norwegian Labour and Welfare Service (Nav). This article studies their daily follow-up of jobseekers with mental health problems. Here the employees at Nav face a number of challenges: There might be too little time to secure user participation; the job seekers’ health might be too poor to start work placements; and the need to prioritize might prevent certain groups from receiving the necessary follow-up.

Åpen tilgang
Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak – hjelp til selvhjelp?
Helserelatert ulikhet i sysselsetting blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-91)
av Kristian Heggebø, Magne Bråthen og Åsmund Hermansen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen følger vi en kohort langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp fra 2004 til 2013, og studerer hvordan deltakelsen på arbeidsmarkedstiltak og overgangen til arbeid påvirkes av helseproblemer. Ved hjelp av koblede survey- og registerdata som inneholder informasjon om mental og somatisk helse målt i 2005, finner vi en omfattende helserelatert ulikhet i sysselsetting blant langtidssosialhjelpsmottakere. Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak er ganske vanlig i kohorten, og overgangsratene til jobb er noe høyere over tid for tiltaksdeltakerne. Det forekommer imidlertid tilsynelatende en form for seleksjon inn til tiltak, der personer med helse- og rusproblemer er innrullert i mindre grad.

The present paper examines the use of active labor market policies (ALMPs) and employment outcomes for a cohort of long-term social assistance recipients, with an emphasis on health-related inequalities. We use linked survey register data material for 2004–2013, with information on somatic and mental health measured in 2005. The results show systematic and enduring health-related inequalities in employment. ALMP participation is common in the cohort, and the employment outcomes tend to be better among the participants. Evidence of selection appears, however, where people with ill health and substance abuse problems are less likely to be enrolled in ALMPs.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 92-108)
av Johanne Hansen Kobberstad
SammendragEngelsk sammendrag

Mange høyt utdanna flyktninger som deltar i introduksjonsprogram, opplever et dilemma mellom rask arbeidsmarkedsintegrasjon og langsiktig sosial mobilitet. Basert på deltakende observasjon og kvalitative intervjuer utforsker artikkelen hvordan programdeltakere forhandler om tid underveis i programmet, og hvilken betydning ambisjoner og utålmodighet har for deltakernes tilnærminger til kvalifisering og arbeid. Noen forsøker å realisere høye ambisjoner gjennom intensivert kvalifisering. Dette kan sies å uttrykke ambisiøs utålmodighet. Andre endrer plan som følge av erfaringer med tapt tid grunnet flukt, og frykt for å tape mer tid gjennom kvalifiseringa. Disse kan forstås som pragmatisk utålmodige. De prioriterer å komme raskere i jobb for å sikre selvforsørgelse, framfor å realisere seg selv som høyt utdanna.

Many well-educated refugees participating in the work-qualifying Norwegian Introduction Programme experience a dilemma between rapid labour market integration and long-term social mobility. Based on participant observation and qualitative interviews, this article explores how participants negotiate time, and the impact of participants’ ambitions and impatience on their approaches to the qualification process and work. Some attempt to realise tall ambitions through acceleration of the qualification process. This may be seen as an expression of ambitious impatience. Others change their plans due to experiences of lost time during flight, and fear of losing more time on the qualification process. These are pragmatically impatient. They prioritise rapid employment in order to ensure income, rather than investing in self-actualisation as well-educated people.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-123)
av Erling Barth, Alex Bryson og Harald Dale-Olsen
Sammendrag

Vi benytter endringer i satsene for fagforeningsfradrag i Norge mellom 2001 og 2012 og administrative registerdata til å identifisere hvordan skattefradraget og nettoprisen for medlemskap påvirker sannsynligheten for å være medlem i en fagforening. Vi finner at økt subsidiering bidrar til økt medlemskapssannsynlighet, mens økte priser for medlemskap reduserer sannsynligheten for fagforeningsmedlemskap. Hvis fagforeningsfradraget ikke hadde endret seg siden 2001, ville den aggregerte organiseringsgraden i privat sektor ha vært 5 prosentpoeng lavere enn den faktisk er. Betydningen av fradraget er imidlertid vesentlig større for noen næringer, og da særlig for industrien og for varehandelen.

Søkelys på Norden
Åpen tilgang
Bedre sent enn aldri?
Hvordan sen fullføring av videregående skole påvirker tidlig karriere
Vitenskapelig publikasjon
(side 124-141)
av Karsten Albæk, Rita Asplund, Erling Barth, Lena Lindahl, Marte Strøm og Pekka Vanhala
SammendragEngelsk sammendrag

Får ungdom i Norden som fullfører videregående skole mellom 21 og 28 års alder bedre tilgang til arbeidsmarkedet enn de som ikke har fullført ved 28? Vi finner at de som har fullført innen 28 års alder, har 12-15 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være NEET (Not in Employment, Education or Training) enn de som ikke har fullført. Når vi kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn og særlig for tidlige skole-til-arbeid overganger mellom 16 og 20 år forsvinner mye av forskjellene mellom land, men fortsatt gjenstår de fleste av forskjellene mellom de som fullfører sent og de som ikke fullfører.

Does it pay for young adults in the Nordic countries to complete upper secondary schooling between the age of 21 and 28 rather than not completing at all? We find that those who graduate before age 28 have a 12–15 percentage point lower probability of being NEET (Not in Employment, Education or Training) at 28 years of age. When we control for socioeconomic background and especially early school-to-work transition paths between 16 and 20 years, much of the difference between countries disappears, but still the bulk of the difference between late completers and non-completer remains.

Søkelys på arbeidslivet

1-2–2020, Årgang 37

www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

 

Redaktører

Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Harald Dale-Olsen, forsker I, Institutt for samfunnsfoskning

Kjersti Misje Østbakken, forsker II, Institutt for samfunnsforskning (permisjon)

 

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

 

Redaksjon

Marjan Nadim, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Julia Orupabo, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Marte Strøm, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Elisabeth Ugreninov, forsker II, Høgskolen i Oslo og Akershus

Håkon Solbu Trætteberg, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Janis Umblijs, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

 

Redaksjonsråd

Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo

Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret

Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonens adresse

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon