Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Hvem går hvor, og når
Fra arbeidsledighet til jobb, helserelaterte ytelser og utdanning
Vitenskapelig publikasjon
(side 214-230)
av Jun Yin, Therese Dokken og Inger Cathrine Kann
SammendragEngelsk sammendrag

I en diskret hasardratemodell med konkurrerende risiko undersøker vi hvordan sannsynligheten for overgang til jobb, helserelaterte ytelser og høyere utdanning endres gjennom ledighetsperioden for arbeidsledige gruppert etter dagpengerettigheter. Vi finner betydelige forskjeller i når og hvilke overganger de gjør. Felles for gruppene er at sannsynligheten for overgang til jobb er størst og at alle overgangssannsynligheter faller kraftig de første månedene. For arbeidsledige uten rett til dagpenger stabiliseres sannsynligheten for jobb og helserelaterte ytelser relativt raskt, mens for de med rett til dagpenger er overgangssannsynligheten til jobb fallende inntil dagpengerettighetene utløper. Da øker overgangssannsynlighetene, åpenbart preget av varighetsbestemmelsene i regelverket.

In a discrete hazard model with competing risk, we study how transition to work, health-related benefits and education change over the unemployment spell for four groups of unemployed separated by their rights to unemployment benefits. When and what transitions they do differ substantially. High probability for transition to work and rapidly decreasing transition rates over the first months are common findings across groups. For the unemployed without rights to unemployment benefits, transition to work and health-related benefits stabilize after a few months of unemployment, while the transition rate for the unemployed with such rights keeps decreasing until benefits are exhausted, then rise sharply.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 231-245)
av Sigrid Elise Wik
SammendragEngelsk sammendrag

Dette er en kvalitativ studie av unge med funksjonsnedsettelser (N=12) i lange avklaringsforløp på NAV (>3 år). Studien belyser problemstillingene: Hvordan brukes tiden i NAV-systemet og hvilke konsekvenser har dette for de unges tro på arbeid? Studien avdekker at noen kaster bort mye verdifull tid på venting og retningsløse tiltak, mens andre trenger å få lov å bruke tid til usikkerhet, sykdom og behandling. De unge mister ikke motivasjonen for arbeid, men ambisjonene senkes når helseutfordringene eller motgangen i NAV-systemet blir for mye. Arbeidsavklaringspenger fremstår ikke som rett ytelse for gruppen, grunnet denne ordningens korte varighet og fraværet av tett oppfølging.

A qualitative study of young adults with disabilities (N=12) in long-term dependency of labour and welfare programs (NAV). The study questions: how is the time in NAV spent, and how is this experienced? The study reveals that time is wasted on waiting and on functionless measures. Still, many need to spend time because of uncertainty in choices, illness and treatment. The group do not lose their motivation for work as time passes, but ambitions are lowered due to health challenges and adversity in NAV. Short duration and the absence of close follow-up makes work assessment allowance an idle benefit for this group.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 246-263)
av Helle Holt og Mona Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Jobkontrol og jobkrav bidrager til, at kvinder oplever lidt mere ubalance mellem arbejdstid og tid til familien end mænd. Baseret på analyser af en repræsentativ spørgeskemaundersøgelse blandt danske lønmodtagere finder vi, at begge køn oplever mere ubalance, jo lavere kontrol og jo større krav, der stilles. Kvinders større grad af ubalance hænger sammen med, at 1) flere kvinder end mænd har lav kontrol og høje krav, og 2) lav kontrol og lave krav fører til mest ubalance for kvinder. Især kvinder bruger nedsat arbejdstid som buffer mod ubalancen. Forskellen mellem de to køns oplevelse af ubalance ville derfor have været væsentlig større, hvis kvinder havde arbejdet lige så mange timer pr. uge som mænd.

Job control and job demands contribute to women’s experience of slightly more imbalance between working hours and time for the family than men. Based on a representative sample of Danish wage earners, we find that the lower the control and the higher the demands, both genders experience greater imbalance. Women’s higher degree of imbalance relates to 1) more women than men having high demands and low control, and 2) low control and low demands leading to most imbalance for women. Women in particular use part-time work as a buffer against imbalance. Therefore, if women had worked as many hours per week as men, the gender difference in imbalance would have been significantly larger.

Fra redaksjonen
Åpen tilgang
(side 264-265)
av Harald Dale-Olsen og Ragni Hege Kitterød
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 266-281)
av Dennis Fredriksen, Erling Holmøy, Birger Strøm og Nils Martin Stølen
SammendragEngelsk sammendrag

Hovedformålet med pensjonsreformen fra 2011 er å gjøre offentlige finanser mer robuste overfor den kommende økningen i antall alderspensjonister per yrkesaktiv. Dette skal primært skje gjennom økt arbeidsinnsats. Våre analyser viser at 2011-reformen over tid vil styrke offentlige finanser vesentlig. Hovedårsaken er utsatt avgang fra yrkeslivet, som reduserer offentlige pensjonsutgifter og øker skatteinntektene. Også ytelsene fra offentlig tjenestepensjon ble strammet inn i 2011-reformen. Avtalen fra 2018 tilpasser disse ordningene til den nye folketrygden. Dette gir ingen ytterligere innstramming, men vil føre til utsatt pensjonering for offentlig ansatte.

The main aim of the Norwegian pension reform from 2011 is to make government finances more robust for the expected growth in the number of old-age pensioners per those employed, essentally by stimulating labour supply. Our analyses show that the intensions of the reform will probably be fulfilled. Postponed retirement will reduce pension expenditures and increase tax revenues. Occupational pensions in the public sector were also tightened because of the 2011 reform. An agreement from 2018 to adapt these pensions to the reformed National Insurance System may lead to a somewhat stronger postponement of retirement.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 282-297)
av Anne Skevik Grødem
SammendragEngelsk sammendrag

En rekke land har gjennomført omfattende pensjonsreformer de senere årene, likevel finnes det lite kunnskap om hvordan befolkningen faktisk ønsker at pensjonssystemene skal se ut. I denne artikkelen søker vi å belyse denne problemstillingen ved hjelp av surveydata samlet inn i 2017, der 3 000 respondenter ble bedt om å ta stilling til tre påstander om innretningen av alderspensjonen i folketrygden. Analysene viser at det er stor oppslutning om hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet, men at det er ulike oppfatninger i ulike grupper. Alder og inntekt har stor betydning, på måter som tyder på at oppfatningene om alderspensjonen er drevet av egeninteresse.

Several countries have implemented pension reforms in recent years. Still, we know little about popular opinions on what a fair pension system should look like. In this article, we approach this issue through survey data collected in 2017, where 3000 respondents were asked to agree or disagree to three statements about principles for old-age pensions in the National Insurance scheme. The analyses indicate that there is considerable support for the main features of the Norwegian old-age pension system, but that there is systematic variation between groups. Age and income both matter, in ways that suggest that opinions about the old-age pension system are essentially driven by self-interest.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 298-315)
av Katharina Herlofson og Tale Hellevik
SammendragEngelsk sammendrag

Er eldre yrkesaktive mer slitne enn yngre og er slitenhet en årsak til at mange går av selv om det er flere år igjen til de når aldersgrensen? Dybdeintervjuer med ledere i nitten ulike virksomheter gir inntrykk av at dette er tilfellet. Våre analyser av data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) viser derimot et annet bilde: Eldre i arbeidslivet fremstår ikke som mer slitne enn yngre, snarere tvert imot. Det er heller ingen tegn til at slitenhet henger sammen med nærstående avgang. Avslutningsvis diskuteres hva som kan ligge bak lederes forestillinger om slitenhet blant eldre arbeidstakere.

Are older workers more tired than younger are, and is tiredness related to work exit? According to in-depth interviews with managers in nineteen different companies, the answer is yes. Our analyses of data from the Norwegian study on life course, ageing and generation (NorLAG), however, provides a contrasting picture: older workers do not perceive themselves as more tired than younger do – it is rather the other way around. Neither do we find any signs of a correlation between tiredness and work exit. Finally, we discuss possible reasons for managers’ conceptions of tiredness among older employees.

Søkelys på arbeidslivet

4–2019, Årgang 36

www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

 

Redaktører

Ragni Hege Kitterød, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Harald Dale-Olsen, forsker I, Institutt for samfunnsfoskning

Kjersti Misje Østbakken, forsker II, Institutt for samfunnsforskning (permisjon)

 

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

 

Redaksjon

Marjan Nadim, forsker II, Institutt for samfunnsforskning (permisjon)

Julia Orupabo, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Marte Strøm, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Elisabeth Ugreninov, forsker II, Høgskolen i Oslo og Akershus

Håkon Solbu Trætteberg, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Janis Umblijs, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

 

Redaksjonsråd

Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo

Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret

Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonens adresse

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon