Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-119)
av Gunnar Vold Hansen, Catharina Bjørkquist, Mona Jerndahl Fineide, Erna Haug og Helge Ramsdal
SammendragEngelsk sammendrag

Som ledd i arbeidet med å redusere sykefraværet gjennomførte NAV-Østfold i 2016/17 et prosjekt med det de kalte «virksomhetsbaserte team» i fem bykommuner i Østfold. Det innebar at man foretok to sentrale organisatoriske grep. Det ene var at sykefraværsoppfølgingen ble organisert ut fra virksomhet – ikke etter fødselsdato som ellers. I tillegg organiserte man NAV-veilederne som hadde ansvar for de aktuelle virksomhetene, i team med de IA-rådgiverne som bisto de samme virksomhetene. I løpet av det første året prosjektet ble gjennomført ble sykefraværet i de aktuelle virksomhetene redusert med over 20%. I denne artikkelen undersøker vi hvordan ny organisering i prosjektet påvirker langtids- sykefravær.

This article discusses organizational innovation to reduce sick leave rates by focusing on a pilot project introduced by the Norwegian Labor and Welfare Organisation (NAV) in 2016–2017 in five urban municipalities in Norway. In this project, there are two main innovations implemented in NAV’s organization of its follow-up of people on sick leave. Firstly, the follow-up was organized around workplace issues related to the sick leave rather than the common approach based upon individuals’ date of birth. Secondly, and as a result, the follow-up was organized by workplace-centered teams intended to collaborate closely with the individuals concerned and their employers. During the first year of the project, absence due to sickness decreased by more than 20 %. Our research focuses on factors that can explain the success of the project related to these innovations in NAV’s working methods.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 120-138)
av Beate Sletvold Øistad, Jørgen Svalund, Jon Erik Dølvik og Kristin Jesnes
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer norske arbeidsgiveres bruk av midlertidige stillinger før og etter innføringen av midlertidige ansettelser på generelt grunnlag i 2015, og drøfter resultatene i lys av effektene av en liknende liberalisering i Sverige, i 1997. Intervjuer med arbeidsgivere i sju bransjer/sektorer, en stor del av dem i arbeidsintensive virksomheter med beskjedne kompetansekrav, viser at mange av arbeidsgiverne mener de opprinnelige reglene og andre tilknytningsformer gir tilstrekkelig fleksibilitet. Restriktive vilkår/sanksjoner og faglig og politisk motstand gjorde dessuten den nye regelen lite fristende å bruke, samtidig som konjunkturene bidro til svakere nyrekruttering enn i Sverige etter reformen der.

The article analyses Norwegian employers’ use of temporary contracts before and after fixed-term contracts on a ‘general basis’ were allowed in Norway in 2015, and discuss the results in view of a similar reform in Sweden 1997. Studying Norwegian employers’ temporary-hiring practices before and after the reform, interviews in seven sectors show that, in most instances, employers thought that the original rules and alternative forms of hiring provided sufficient flexibility. Furthermore, strict conditions/sanctions and strong opposition among unions, politicians and experts made the new option unattractive, while cyclical conditions contributed to weaker labour demand than after the reform in Sweden.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 139-157)
av Jon Ivar Elstad og Kristian Heggebø
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bruker registerdata for å analysere fordelingen av fem typer langvarige arbeidstilknytninger blant voksne alder ca. 30–55 år. Andelen som kontinuerlig hadde mer enn 3,5G i årlig arbeidsinntekt, økte fra 51 prosent i 1993–1999 til 58 prosent i 2009–2015. Om lag 11 prosent var utenfor arbeidslivet i begge tidsperioder. Vel åtte prosent hadde vedvarende lave arbeidsinntekter med hyppig inntektsnedgang, noe som tyder på en prekariat-liknende arbeidstilknytning, men andelen i denne situasjonen hadde ikke økt siden 1990-tallet. Tallmessig sett var potensialet for økt sysselsetting i de analyserte aldersgruppene størst blant dem med norsk bakgrunn og minimum fullført videregående skole.

Using nation-wide register data, five types of long-term labour-market attachments, age about 30–55 years, are analyzed. The proportion with a high and continuous attachment increased from 51 per cent in 1993–1999 to 58 per cent in 2009–2015, while 11 per cent had only negligible paid work in both periods. The proportion who had low earnings and frequent income decline, resembling a precariat, was also basically the same (about eight per cent) in the two analyzed periods. The untapped employment potential in these age categories was primarily among native Norwegians with secondary or tertiary education.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 158-176)
av Lars Dommermuth, Tom Kornstad og Trude Lappegård
SammendragEngelsk sammendrag

Andelen kvinner med minst tre barn har gått ned de siste tiårene i Norge, også blant grupper som vanligvis har fått mange barn. Samtidig har kvinnene i økende grad gått over fra å arbeide deltid til heltid. Vi undersøker i hvilken grad overgangen til heltidsarbeid kan forklare nedgangen i tredjefødsler blant kvinnelige lærere, sykepleiere og leger. Selv om heltidsansatte sykepleiere og lærere får færre barn enn deltidsansatte, finner vi at heltidsarbeid bare i noen grad kan forklare nedgangen i tredjefødsler. At færre kvinner velger å få tre barn kan dermed være et utrykk for endringer i preferanser for antall barn en ønsker seg.

The proportion of women with three children or more is decreasing in Norway, even among groups that traditionally had many children. At the same time, more and more women are working full time instead of part time. We investigate to what extent the increase in full-time work can explain the decrease in third births among female teachers, nurses and doctors. Although full-time employed nurses and teachers have three children less often than part-time employed, the increase in full-time work can explain the decreasing number of third births only to some degree. Changing preferences for number of children might be an alternative explanation for the decline in fertility.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 177-193)
av John K. Dagsvik, Tom Kornstad og Terje Skjerpen
SammendragEngelsk sammendrag

Yrkesdeltakingen varierer med konjunktursvingningene i mange land. En forklaring på dette er at personer som normalt ville ha søkt arbeid under bedre konjunkturer, blir motløse og lar være å søke arbeid når konjunkturene er dårlige og sjansen for å finne en akseptabel jobb er liten. Ved å benytte en modell for hvordan yrkesdeltakingen varierer med konjunkturene tallfester vi motløs arbeidereffekten for gifte/samboende kvinner som enten har innvandret til Norge fra ikke-vestlige land eller som er født i Norge. Analysen viser bl.a. at motløs arbeidereffekten er betydelig høyere for noen grupper innvandrerkvinner sammenliknet med kvinner født i Norge.

In many countries, labor-force participation varies with cyclical fluctuations. One explanation is that people who would normally have sought work during better economic conditions become discouraged and do not seek employment when the economic situation is poorer and the chance of finding an acceptable job is small. By using a model for how labor-force participation varies with the business cycle, we compare the discouragement effect for married/cohabiting women born in Norway and immigrant women from non-western countries. The effect is considerably higher for some groups of immigrant women compared to women born in Norway.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 194-210)
av Tanja Askvik og Ida Drange
SammendragEngelsk sammendrag

Det er betydelige forskjeller i hvem som blir i Universitets- og høyskolesektoren etter oppnådd doktorgrad om man sammenligner personer med majoritetsbakgrunn og innvandrere. Doktorer med majoritetsbakgrunn har størst sannsynlighet for å inneha en undervisnings- eller forskningsstilling i UH-sektoren. Forskjellen er størst innenfor pedagogiske og økonomisk administrative fagfelt og lavest innenfor helsefag og naturvitenskapelige og teknologiske fagfelt. Det er små forskjeller i sannsynligheten for å ha et professorat ti år etter uteksaminering etter innvandringsbakgrunn, men innvandrere har en marginalt lavere sannsynlighet for å oppnå dette.

There are considerable differences in who stays in academia after achieving a Ph.D. when comparing the majority population with immigrants. Doctors of majority origin have a higher likelihood of having a teaching or research position at universities or university colleges, but the differences vary between different fields of education. The largest differences are found within the fields of pedagogy and economics and administration, while the smallest difference is observed in health-related subjects, natural sciences, and technology. Immigrants generally have a slightly lower likelihood of being professors.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon