Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-20)
av Cecilie Thun
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvorvidt midlertidige kontrakter i akademia har kjønnede konsekvenser som skaper ulikhet. En akademisk karriere anses som en individuell «risikosport», og midlertidige stillinger er knyttet til stor usikkerhet og tvil. Strukturelle forhold ved organisasjonen snakkes om i et kjønnsnøytralt språk og strukturelle hindringer individualiseres. Funn i denne undersøkelsen tyder imidlertid på at noen strukturelle faktorer – bl.a. midlertidighet – kan ha kjønnede konsekvenser. Den utbredte bruken av midlertidige stillinger i akademia – som del av et «idealkarriereløp» – må derfor ses i sammenheng med tiltak for å bedre kjønnsbalansen innenfor akademia.

This article explores how temporary employment in academia can lead to gender inequality. An academic career is seen as individual «extreme sport» and temporary positions are perceived as insecure. Structural conditions of the organization are talked about in gender-neutral language, and structural hindrances are individualized. Findings in this study, however, indicate that some structural factors – including temporary positions – can have gendered consequences. The increased use of temporary positions in academia – as part of an «ideal career» – needs to be seen in connection to gender equality measures in academia.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 21-35)
av Dana Darja Øye
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen estimerer sammenhengen mellom automatiseringssannsynlighetene, konstruert av Frey og Osborne, og endringen i sysselsettingen i 348 norske yrker. Ved å se på tidsperioden 2009–2016, finner jeg en negativ og signifikant sammenheng mellom endringen i yrkessammensetning og automatisering. Dette forholdet er sterkere for kvinner og sysselsatte med mellomlang utdanning. Artikkelen viser at automatisering av yrker finner sted, og at kommende teknologi kan ha en større arbeidsbesparende effekt enn før. Jeg finner også bevis som støtter det faktum at vi står overfor en omstilling og ikke en arbeidsløs fremtid.

This article estimates the relationship between automation probabilities constructed by Frey and Osborne and employment share within 348 Norwegian occupations. When considering the time period 2009–2016, I find a negative and significant correlation between the change in occupational employment and automation. This relationship is stronger for women and individuals with secondary education. My study shows that the threat of automation is real, and that upcoming technology could have a bigger labour-saving effect than before. I find also evidence supporting the fact that we are facing a restructured rather than a jobless future.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-54)
av Tatiana Maximova-Mentzoni
SammendragEngelsk sammendrag

Noen grupper innvandrere har svak tilknytning til arbeidsmarkedet til tross for omfattende kvalifiseringstilbud. Supported Employment (SE) – en forskningsbasert tilnærming til arbeidsinkludering av utsatte grupper, prøves for tiden ut i kvalifiseringstiltak for innvandrere. Hensikten med artikkelen er å identifisere faktorer som er viktige ved igangsetting av implementering av SE i slike tiltak. Artikkelen kategoriserer slike pre-eksisterende faktorer på system-, organisasjons-, gruppe- og individnivå og i henhold til instruksen for SE. Analysen bygger på kvalitative data fra åtte forsøksprosjekter knyttet til Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og Jobbsjansen for hjemmeværende innvandrerkvinner i Oslo, Akershus og Østfold.

Some groups of immigrants have a weak connection to the labour market. Supported Employment (SE), a research-based approach to work inclusion of vulnerable groups, has recently been applied in labour market measures for refugees and immigrants in Norway. The purpose of this article is to identify initial factors for implementation of SE in such measures. The article categorizes such factors on system, organizational, group and individual levels and in relation to instructions for SE. The analysis is based on qualitative data from eight experimental projects with the Introductory program for newly arrived refugees and Job Opportunity program for stay-at-home immigrant women.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-78)
av Inés Hardoy og Tao Zhang
SammendragEngelsk sammendrag

Vi undersøker om deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak øker flyktningenes sjanser for å få arbeid, utdanning eller trygd. Studien omfatter perioden 1992–2015 og vi gjør separate analyser for perioden før og etter innføring av introduksjonsprogrammet. Resultatene tyder på sterkere effekter av arbeidsmarkedstiltak før enn etter innføring av introduksjonsprogrammet. Spesielt gjelder dette AMO, noe som kan ha sammenheng med økt tilbud av språkopplæring og mulighet for å ta ordinær utdanning i forbindelse med introduksjonsprogrammet. Effekten av tiltak på sjansene for å komme i arbeid er beskjeden. Det er også klare tegn på at deltakelse på tiltak bidrar til å redusere trygdeavhengighet før innføringen av introduksjonsprogrammet, men ikke etter.

We investigate whether participation in ordinary labor market programs increases the chances that refugees get work, start an education or receive social security. The study covers the period from 1992 to 2015, and we carry out separate analyses for the period before and after the ʻIntroductory program’ was launched. The results indicate stronger effects of labor market measures before rather than after the Introductory program. This is particularly true for training courses, which may be related to the increased provision of language training and the opportunity to take ordinary education in connection with the Introductory program. The effect of programs on the opportunities to get to work is modest. There are also clear indications that participation in measures helps to reduce social security dependency before the introduction of the introductory program, but not after.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 79-99)
av Tale Hellevik, Ottar Hellevik og Kjersti Misje Østbakken
SammendragEngelsk sammendrag

Forskjeller i holdninger har vært trukket fram som en mulig forklaring på den vedvarende kjønnsforskjellen i sykefravær. Vi undersøker om det er kjønnsforskjeller i synet på bruk av sykefravær i situasjoner der dette strengt tatt ikke er legitimt ut fra sykemeldingsreglementet. Analysen viser at kvinner har større tilbøyelighet enn menn til å akseptere slikt uberettiget sykefravær. Forskjellen er liten, men robust over tid og mellom aldersgrupper. I tillegg er menn generelt strengere enn kvinner i synet på hva som er rimelige grunner for sykefravær, og hvor lenge et fravær bør vare.

Differences in attitudes have been suggested as a plausible explanation for the persistent gender difference in sick leave. We investigate whether there are gender differences in opinions on the use of sickness absence in situations where, strictly speaking, it is not legitimate. The analysis shows that women have a greater inclination than men do to accept this type of unjustified sickness absence. The difference is small but robust over time and between age groups. In addition, men are generally stricter than women when considering different reasons for sick leave, and the length of an absence.

Søkelys på arbeidslivet

1-2–2019, Årgang 36

www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

REDAKTØRER

Ragni Hege Kitterød

Kjersti Misje Østbakken

REDAKSJONSSEKRETÆR

Gerd Granhaug

REDAKSJON

Harald Dale-Olsen

Marjan Nadim

Julia Orupabo

Marte Strøm

Elisabeth Ugreninov

REDAKSJONSRÅD

Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo

Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret

Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

REDAKSJONENS ADRESSE

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon