Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Klassebakgrunn, arv og gaver: Hvilken rolle spiller de for oppbygging av formue i ung alder?

Who gets what and how much do they get? Wealth accumulation early in the life course



Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo




Ph.d., førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo; forsker II, Senter for profesjonsstudier, Oslo Met – storbyuniversitetet

Hva har betydning for hva folk oppnår av goder i livet? Både i forskning og i samfunnsdebatten er svaret ofte utdanning. Artikkelen reiser spørsmål om arv og gaver kan ha større betydning enn det mange tenker seg. Vi reiser spørsmål om hvilke grupper i arbeidslivet som i størst grad overfører formue. Analysene viser at det er store forskjeller etter sosial klassebakgrunn, og at mottakerne samler betydelig mer formue i unge år enn andre. Dette kan tyde på at overføring av formue mellom generasjoner er en strategi for sosial reproduksjon som er spesielt viktig i den økonomiske overklassen.

Nøkkelord: formueakkumulasjon, arv- og gaveoverføringer, intergenerasjonell mobilitet, unge voksne, livssjanser

In this study, we examine the association between class background, labour market position and wealth transfers across generations, and its consequences for the accumulation of personal wealth among young adults. Our analyses document not only vast class differences in wealth transfers, but also that young adults who receive transfers accumulate more wealth than those who do not receive inter vivos gifts and inheritances. Such findings may indicate that wealth transfers play a vital role especially among the upper economic classes.

Keywords: wealth accumulation, inter vivo transfers, inheritance, intergenerational mobility, young adults, life chances

Innledning

Studier av økonomisk ulikhet dreier seg gjerne om inntekt, men formue får stadig større oppmerksomhet, ikke minst fordi formue er svært ujevnt fordelt (Atkinson & Morelli 2014; Davies 2009; Hansen 2012; Piketty 2014). Det er to hovedkilder til formue: Sparing av egen inntekt og overføringer fra andre, som regel foreldre eller annen nær familie. Slike overføringer kan enten være i form av arv, når foreldrene dør, men foreldre eller andre kan også overføre gaver mens de lever, dette er såkalte inter vivos overføringer. Mens middelaldrende med høye inntekter som oftest vil ha muligheter til å spare egen inntekt, vil dette i liten grad gjelde for yngre i etableringsfasen, som gjerne må bekoste utdanning og/eller investere i egen bolig. De som mottar overføringer av formue i ung alder, vil derfor få et forsprang i forhold til de som ikke får det. Dette forspranget kommer til uttrykk på flere måter: Jo større formue, jo mer kan man konsumere, i form av kjøp av kostbare varer. Viktigere kan det være å få muligheter til å investere i bolig som øker i verdi, mens de som ikke får overføringer, ikke får tilsvarende økonomisk gevinst. Formue gir også trygghet for fremtiden, og muligheter til å gjøre usikre, men muligens lønnsomme, investeringer. Dette kan for eksempel være å satse på dyre utdanninger, eller utdanninger med usikre framtidsutsikter, investere i aksjer eller å starte egen virksomhet. Kort sagt, overføring av arv og gaver kan bidra til at økonomisk ulikhet vedvarer over generasjonene.

Viktige spørsmål blir dermed: Hvor vanlig er det blant unge voksne å motta overføringer av formue, og hvilke forskjeller finner vi i akkumulering av formue i ung alder mellom de som har fått og de som ikke har fått arv og gaver? Vi reiser også spørsmål om sammenhengen mellom sosial klassebakgrunn og mottak av arv og gaver. I utgangspunktet er det grunn til å tro at personer med høy klassebakgrunn oftest vil få overføringer gjennom familien, og også motta de største overføringene. Fordi økonomiske transaksjoner, som overføring av formue til barn, kan være mest nærliggende for folk som er orientert mot dette i sin daglige virksomhet, forventer vi også at overføring av formue vil være mest vanlig i familier som har overordnede posisjoner i næringslivet, som bedriftseiere, selvsysselsatte eller ledere av store virksomheter. For å besvare disse forskningsspørsmålene bruker vi data fra registre som administreres av Statistisk sentralbyrå, som omfatter informasjon om arv og gaver, yrke og inntekt. For å studere mottak av overføringer og akkumulasjon i etableringsfasen, følger vi hele årskullet født i 1981 fra de er 24 til 31 år.

Arv og gaver

At barna arver foreldrenes formue når de dør er en sosial institusjon som er beskyttet av loven: Det finnes sterke normer om at foreldrene skal etterlate verdiene sine til barna og regler for hvilken minstesum barna skal arve. Foreldre kan også velge å overføre formue til barna i form av gaver mens de lever. I Norge og Norden, så vel som i europeiske og vestlige land som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og USA, har det vært en betydelig vekst i private formuer de siste tretti årene (Alvaredo, Atkinson, Piketty, & Saez 2013; Piketty 2011, 2014). Overføringer mellom generasjonene kan derfor få en stadig større betydning for livssjanser og levestandard.

Når arv mottas som middelaldrende vil overføringer over generasjonene ha liten direkte betydning for ens levestandard og økonomiske handlingsrom gjennom livsløpet. Forventninger om fremtidig arv kan likevel fungere som et sikkerhetsnett, slik at man lettere enn de som ikke kan forvente en arv å falle tilbake på kan gjøre risikable investeringer, for eksempel å starte egen bedrift.

Overføring av formue mellom generasjonene vil kunne ha enda større betydning for mottakernes økonomi dersom det er utbredt at dette skjer før foreldrene dør, og kanskje spesielt når barna skal gjøre viktige investeringer i utdanning eller bolig. Studier av overføring av gaver basert på survey-data tyder på at slike inter vivos overføringer er relativt vanlige (Albertini & Kohli 2012; Fritzell & Lennartsson 2005; Gale & Scholz 1994), at hyppigheten av gaver og beløpenes størrelse øker i takt med foreldrenes inntekt og formue, og avtar med antall barn (Emery 2013), og at beløpene som overføres samlet sett blir svært store. I sin komparative studie av 11 europeiske land viser (Korom 2018) at husholdninger som har mottatt arv og gaver, har betraktelig mer formue enn de som ikke har mottatt slike overføringer. Anslag over betydningen av slike overføringer varierer, ifølge enkelte beregninger er 50–60 prosent av husholdningsformue i land som Sverige og USA resultat av slike overføringer (Nardi 2004).

Også i Norge viser statistikken at overføringer av formue til voksne barn er utbredt. Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå ble det totalt mottatt 34 milliarder kroner i avgiftspliktig arv og gaver i løpet av 2013, hvorav gaver utgjorde cirka en tredjedel (https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/arv). Overføring av formue brukes ofte til støtte til utdanning og investering i boligmarkedet. Løwe (2007) finner at ca. halvparten av studentene får økonomisk støtte fra foreldrene, og at ungdom med høyt utdannede foreldre oftest får støtte. Ifølge Sandli og Gulbrandsen (2015) hadde 41 prosent av boligeiere under 40 år fått pengestøtte fra familien i 2013, en økning fra 24 prosent i 2008.

Strategier for mobilitet og sosial reproduksjon

Hvorfor overfører foreldre formue til sine barn? I denne artikkelen argumenterer vi for at overføring av formue kan ses som en strategi for sosial reproduksjon av posisjoner høyt i samfunnshierarkiet. En sentral ide i sosiologien er at medlemmer av privilegerte grupper ønsker å beholde eller forbedre sin posisjon over tid, både for seg selv og sine barn. For å oppnå dette brukes forskjellige mobilitets- eller reproduksjonsstrategier (Bourdieu 1984, 1996; Goldthorpe 2000). En utbredt strategi er å ta høyere utdanning, noe som øker mulighetene for å nå høye og godt lønnede posisjoner i arbeidsmarkedet. Både i forskning og i samfunnsdebatt er det denne strategien som får mest oppmerksomhet. Men også andre typer ressurser kan påvirke jobbmuligheter – som sosialt nettverk eller kulturelle ressurser i form av selvsikkerhet og veltalenhet, som også kan ha sammenheng med foreldrenes ressurser og strategier.

I denne artikkelen ser vi nærmere på om foreldre også kan hjelpe barna på andre og mer direkte måter – de kan gi dem penger, leilighet, hytte eller andre former for materielle goder. Dermed kan foreldrene bidra til å forbedre barnas levestandard, gi økonomisk trygghet, og, hvis de har tilstrekkelige midler, kan de umiddelbart gjøre barna rike.

Et spesielt viktig motiv for å overføre formue kan være at foreldrene ønsker at barna skal unngå nedadgående sosial mobilitet (Albertini & Radl 2012). Derfor kan foreldre som ønsker dette gi økonomisk støtte til utdanning eller til å fremme barnas karriere, for eksempel gjennom å gi støtte til hjelp i huset, eller til boligkjøp i et attraktivt strøk.

Foreldrene kan også overføre formue for å sikre utviklingen av en familiebedrift eller familieformue, for på denne måten sikre eller forbedre familiens posisjon. Velstående familier har ofte gjennomtenkte strategier for hvordan verdiene skal overføres til de neste generasjonene med minst mulig beskatning. I slike strategier kan gjerne inter vivos overføringer inngå, eller man kan hoppe over en generasjon i overføring av arv. Dette er strategier som ikke minst anbefales av eksperter på skatteplanlegging (Kopczuk & Saez 2004).

Gjennomtenkte strategier for generasjonsoverføringer vil åpenbart være mest utbredt i familier på høyere nivå i næringslivet, blant bedriftseiere, selvsysselsatte eller ledere av store virksomheter eller andre som har bygd opp store formuer, det man kan kalle en økonomisk overklasse. Familier i den økonomiske overklassen vil også ha større kunnskap enn andre om fordelaktige investeringsstrategier og tilgang til nettverk med slike kunnskaper. Mottakere av arv og gaver i slike miljøer får dermed ikke bare tilgang til midler som gir dem økonomisk handlingsrom til å investere i verdipapirer, virksomheter, eiendomsmarkedet eller lignende; de får også ofte tilgang til kunnskap om investeringsstrategier og fordelaktige nettverk som sporer dem i retning av denne type virksomhet. Dermed har de også en vei til sosial reproduksjon som fremtrer som svært enkel og effektiv. Til sammenligning er strategier for å fremme barnas muligheter gjennom å gi støtte til utdanning mer indirekte og langt mer usikre.

Hvis slike strategier er vanlige, skulle dette komme til syne i mottak av arv og gaver. Vi forventer at de som har sosial opprinnelse i høyere klasser vil motta mer arv og gaver enn de som har foreldre på lavere nivåer i klassehierarkiet. Og mer spesifikt kan vi forvente at folk med bakgrunn i den økonomiske overklassen oftere enn andre har mottatt arv og gaver, og også har mottatt større beløp. Til sist forventer vi at de som har mottatt arv og gaver vil ha akkumulert mer formue enn de som ikke har gjort det, men også at det vil være klassemessige variasjoner i oppbygging av formue.

Data, klassifikasjoner og metode

Arv, gaver og formue

For å studere generasjonsoverføringer har vi benyttet registret over arv og gaver. Dette registret ble avsluttet etter vedtaket om å avskaffe arveavgiften fra 2014. Tidligere måtte det betales arveavgift for beløp som oversteg kr. 470 000, mens beløp under dette var skattefrie. I 2012 ble beløp over kr. 470 000 skattet med 6-8 prosent, og beløp over kr 800 000 med 10–15 prosent, avhengig av om giverne var foreldrene eller andre. Gaver under fribeløpet skulle likevel rapporteres til skattemyndighetene, og ble registrert for å kunne bli regnet med i avgiftsgrunnlaget ved eventuelt senere gave fra samme giver. Arveavgiften ble beregnet for giver av arv og gaver, ikke mottakere. Man kunne for eksempel motta gaver på fribeløpet fra både mor og far, så vel som bestemødre og bestefedre, slik at det samlet sett kunne overføres store summer i familien uten at arveavgift skulle betales. Vi har inkludert både avgiftspliktige og skattefrie overføringer i våre beregninger, men vil likevel presisere at disse utgjør minimumsanslag for slike overføringer, spesielt fordi det selvsagt er mulig å jevnlig overføre mindre summer uten at dette rapporteres til myndighetene.

Våre opplysninger dekker også kun et fåtall år, perioden 2005–2012. Vi kan kartlegge overføringer i denne tidsperioden, men vi kan ikke gi et helhetsbilde av hva folk mottar gjennom et livsløp. I analysene fokuserer vi på unge voksne født i 1981, og på hva de mottok av arv og gaver i årene 2005–2012, da de var mellom 24 og 31 år gamle. Analysene forteller oss dermed hvordan formuene utvikles med økende alder blant unge voksne i etableringsfasen.

For å kartlegge formue bruker vi formuesregistret fra Skatteetaten. To typer formue er registrert: Skattepliktig realkapital og finanskapital. Realkapital er blant annet fast eiendom, skog, eiendeler i næring, innbo og løsøre. Finanskapital omfatter bankinnskudd, som oppgis separat, aksjer og andre verdipapirer, og skattepliktig formue i utlandet. Da de aller fleste vil ha en bankkonto vil så å si alle også besitte finansformue, om enn svært varierende i størrelse. Det er også registrert opplysninger om gjeld.

Formue defineres vanligvis som samlet kapital minus gjeld. Det er problematisk å benytte opplysningene i registret direkte til å beregne formue på denne måten, fordi skattetakst kan være langt lavere enn de reelle verdiene man besitter. Skattetakst på bolig er for eksempel langt lavere enn markedsverdien. Dette vil for eksempel bety at mange som har store verdier i bolig ender opp med negativ formue, selv om de ville sitte igjen med store pengebeløp ved salg av eiendommen. Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå er for eksempel skattetaksten på boliger i Oslo i gjennomsnitt 13 prosent av markedsverdien1. For å veie opp for dette har vi justert opp realkapital basert på beregninger av gjennomsnittlige forskjeller mellom skattetakst og markedsverdi av boliger i ulike geografiske områder. Flere innvendinger kan reises mot denne fremgangsmåten. Blant annet er det store variasjoner i forholdet mellom skattetakst og markedsverdi, på den måten at avstanden mellom markedsverdi og takst er større jo dyrere boligen er. Dette vil også kunne bidra til at formue undervurderes.

Forholdet mellom markedsverdi og skattetakst for andre elementer i formuen, som aksjer og verdipapirer, er mer usikker, og finanskapitalen er derfor ikke justert. På grunn av måleproblemer er det usikkerhet knyttet til alle estimater av formue (Davies 2009). Hovedproblemet er at formue undervurderes, og det gjelder også for våre beregninger, og spesielt for beregningen av formue blant dem som har finanskapital. Dette betyr at det er spesielt formuene til de aller rikeste som undervurderes, fordi det er disse som oftest har finanskapital. Vi skal vise beregninger basert på nettoformue. Dette er beregnet som summen av justert realkapital, slik det er redegjort for over, og finanskapital, fratrukket gjeld.

Sosial klasse

Vi forventer at overføringer av formue vil variere med foreldrenes posisjon i arbeidsmarkedet, og vil være vanligst blant dem som besitter høye posisjoner i næringslivet, som eiere, investorer eller ledere. For å finne ut om dette medfører riktighet, må vi benytte en klassifikasjon som både skiller ut posisjoner vertikalt, etter nivå i samfunnshierarkiet, og som skiller mellom posisjoner etter sektor, for eksempel mellom næringslivet og kultursektoren. Vi skal benytte klassifikasjonen Oslo Register Data Class Scheme (ORDC), som deler befolkningen i 13 klasser (jf. Hansen, Flemmen, & Andersen 2009). Ideen er å skille mellom klasser som hovedsakelig baserer sin posisjon på økonomisk kapital, som eiere og ledere av bedrifter, på kulturell kapital, som akademikere eller ledere av kulturinstitusjoner, eller har en balansert kapitalsammensetning med begge typer kapital, som profesjoner, for eksempel leger og advokater (jfr. Bourdieu 1984). Arbeiderklassen har lite av både økonomisk og kulturell kapital, og befinner seg dermed lavt på samfunnets rangstige. Posisjonen til de forskjellige klassene på de midtre nivåene vil variere blant annet etter om deres yrkesutøvelse foregår i offentlig eller privat sektor, og om de er selvstendig næringsdrivende. Det er i tillegg skilt ut en klassekategori som i hovedsak baserer sin posisjon på økonomiske overføringer, bestående av dem som har velferdsoverføringer som hovedinntektskilde gjennom en treårsperiode.2

Utgangspunktet for klassifikasjonen er yrkesklassifiseringen STYRK, som brukes i forbindelse med arbeidsgiveres rapportering av lønnsutbetalinger til myndighetene. Inntektsopplysninger fra skattemyndighetene brukes for å bestemme klasseplasseringen av selvstendige i og utenfor primærnæringene. Klasseskjemaet i figur 1 viser også eksempler på yrker i de ulike klassene.

Vi benytter opplysninger om klasseposisjonen til begge de biologiske foreldrene i 2003–2005, uansett om de bor sammen eller ikke. For å unngå at det blir for mange klassekategorier i analysene er familiens klasseposisjon basert på én av foreldrene – den som har høyest posisjon i klasseskjemaet. Hvis foreldrene har lik horisontal posisjon, avgjøres familiens klasseposisjon av den som har mest økonomisk kapital (jf. figur 1).

Figur 1.

Oslo Register Data Class Scheme (ORDC-skjemaet)

Resultater

Hvor vanlig er det å motta arv og gaver?

Vi studerer som nevnt personer i alderen 24 til 31 år. For å sette deres mottak av arv og gaver i perspektiv, vises først aldersprofilen i mottak av overføringer i perioden 2005–2012. Figur 2 viser andeler som har mottatt arv og gaver i perioden, etter alder i 2012. Det er forholdvis uvanlig å få arv i aldersgruppen vi studerer, andelen som får arv topper seg derimot rundt 60 år. Andelen som får gaver ligger høyere enn andelen som mottar arv frem til slutten av 50-årene. Blant unge voksne er det altså vanligere å motta gaver enn arv, og hvis vi ser på arv og gaver samlet, har rundt 10–15 prosent mottatt dette i perioden, og økende etter alder. Alt i alt viser figur 2 at arv og gaver er noe som berører en relativt stor andel av befolkningen, også i yngre aldersgrupper, hvor gaver er den vanligste formen for overføring. Igjen må det presiseres at langt større andeler vil motta arv eller gaver gjennom hele livsløpet enn det som fremkommer i figur 2.

Figur2.

Arv og gaveoverføringer over livsløpet

Note: Andel personer som har mottatt arv og gaver i løpet i perioden 2005–2012. Personer mellom 0 og 80 år i 2012.

Variasjoner etter klassebakgrunn

I tabell 1 vises andel som har mottatt arv og gaver etter sosial klassebakgrunn, samt beløpene de har mottatt. Vi ser at arv og gaver er mer utbredt i overklassene enn i de lavere klassene, hvor langt færre har mottatt overføringer. De største andelene av mottakere av arv og gaver finner vi blant dem med bakgrunn i den økonomiske overklassen, og disse skiller seg spesielt ut med at en stor andel har mottatt gaver. Blant dem med økonomisk overklassebakgrunn har 32 prosent mottatt arv eller gaver, mot 9 prosent av dem med foreldre som er ufaglærte arbeidere.

Tabell 1.

Andeler og sum på mottatte arv og gaver i perioden 2005–2012 etter klassebakgrunn (ORDC).

ORDCAndeler Sum 
 ArvGaverBegge ArvGaverBegge N
Kultur (overklasse)0,090,160,23 4372115 944
Balansert (overklasse)0,100,170,24 4483127 2 087
Økonomisk (overklasse)0,080,280,32 109316425 1 508

Kultur (øvre-middelklasse)
0,070,120,17 283966 3 802
Balansert (øvre-middelklasse)0,060,100,15 243155 6 956
Økonomisk (øvre-middelklasse)0,070,130,18 304474 4 602

Kultur (nedre-middelklasse)
0,060,100,15 203757 1 219
Balansert (nedre-middelklasse)0,050,090,13 203555 5 695
Økonomisk (nedre-middelklasse)0,040,080,12 193352 4 068

Faglært arbeiderklasse
0,040,060,09 141832 8 206
Ufaglært arbeiderklasse0,030,060,09 131931 6 229
Bønder, skogsarbeidere, fiskere0,030,090,11 73744 549
Velferdsoverføringer0,050,060,10 312152 4 463
Total0,050,090,14 254065 50 328

Note: Personer født i 1981 i alderen 24 til 31. Kumulative summer er oppgitt i 1000-kroner (kpi-justert etter 2012).

Det er også store skiller når vi ser på beløp. De som har bakgrunn i den økonomiske overklassen har gjennomsnittlig mottatt kr. 316 000 i gaver og kr. 109 000 i arv, mens de tilsvarende summene for personer med ufaglært arbeiderklassebakgrunn er cirka kr. 19 000 og kr. 13 000. Unge voksne med økonomisk overklassebakgrunn har altså til sammen i gjennomsnitt mottatt ca. 17 ganger så mye i gaver som de med ufaglærte foreldre.

Klasseforskjellene er noe mindre når vi ser på medianbeløpet, men forskjellene er fremdeles systematiske. Dette betyr at klasseforskjellene i gjennomsnittsbeløp drives i betydelig grad av at enkelte mottar svært store beløp.

Det kan være overraskende at andelen som har mottatt arv eller gaver er minst like høy blant unge med foreldre som lever av velferdsoverføringer som blant unge med arbeiderklassebakgrunn, og at summen som er mottatt faktisk er høyere i gruppen «Velferdsoverføringer» enn blant dem med arbeiderklassebakgrunn. Selv om velferdsoverføringer som regel innebærer at man stiller svakt i arbeidsmarkedet, vil det også dreie seg om personer med sykdom, eller uførhet, men som tidligere hadde overordnede posisjoner. Kanskje disse vil være spesielt opptatt av å overføre formue til barna. Vi ser også at dette er den eneste kategorien hvor arvebeløpet er større enn gavebeløpet, noe som kan skyldes at en del har dødd etter at vi registrerte klasseposisjon i 2003–2005.

Akkumulasjon av formue: Mottakere av arv og gaver vs. ikke-mottakere

For å belyse betydningen av å motta arv og gaver, sammenligner vi formuesutviklingen til mottakere av slike overføringer med de som ikke har mottatt hverken arv eller gaver i perioden fra de er 24 til de er 31 år gamle. På y-aksen, viser grafene i figur 3 den gjennomsnittlige utviklingen i den relative plasseringen i fordelingen nettoformue (prosentiler) brutt ned etter klassebakgrunn, alder og etter om de har mottatt arv og gaver eller ikke. Prosentilene er beregnet innenfor hvert enkeltår. Hver klasseposisjon har sin egen graf, mens linjene representerer mottakerstatus.3

Figur 3.

Gjennomsnittlig formuesutvikling over alder, etter klassebakgrunn(ORDC) og hvorvidt arv og gaver er mottatt

Note: Figurene viser arv og gaver mottatt i perioden 2005-2012. Nettoformue oppgitt som relativ plassering i formuedistribusjonen (prosentiler) innenfor hvert enkeltår

De fleste opplever en positiv vekst i nettoformuene etterhvert som de blir eldre (se vedleggstabell A1), men dette betyr ikke at de endrer sin relative posisjon i formuesfordelingen. Grafene viser at gjennomsnittlig plassering i formuesfordelingen varierer etter foreldrenes klasseposisjon og alder. Det er, for det første, vertikale forskjeller, på den måten at de med høyere klasseposisjon har i snitt høyere plassering enn de med lavere klassebakgrunn. For det andre er det også horisontale forskjeller, slik at de med økonomisk klassebakgrunn har en høyere prosentilplassering enn de som har foreldre med kulturell eller balansert klasseposisjon.

Et annet gjennomgående mønster i figur 3 er at mottakere har en bedre formuesutvikling i alle sosiale klasser enn de som ikke mottar. Når vi ikke tar hensyn til klassebakgrunn ser vi at de som mottar av og gaver gradvis bedrer sin relative posisjon fra 50- til 65-prosentil. Dette tilsvarer at nettoformuen øker til nærmere to millioner innen de er 31 år gamle (se vedleggstabell A1). De som ikke mottar arv og gaver har faktisk en svak negativ trend i formuesfordelingen relativt til de som mottar arv eller gaver. De har altså en svakere formuesutvikling og har i gjennomsnitt cirka 740 tusen kroner i nettoformue når de er 31 år (se vedleggstabell A1). Differansen mellom disse to gruppene øker altså fra nesten null når de er 24 år gamle til 1.5 millioner når de er 31 ((se også vedleggsfigur A1). Men forskjellene mellom de som mottar og ikke mottar arv og gaver varierer samtidig etter horisontale og vertikale skillelinjer i klassebakgrunn. Jo høyere klasseposisjon foreldrene har, desto større forskjeller kan observeres i den relative plasseringen i formuesfordelingen. Også her er det de med økonomisk overklassebakgrunn hvor forskjellene er aller størst: De som har mottatt arv og gaver har i gjennomsnitt nærmere 8.6 millioner i nettoformue når de er 31 år gamle; mens de som ikke har mottatt noe, har en gjennomsnittlig nettoformue på 2.6 millioner når de er 31 år gamle. Dette utgjør en differanse på nærmere 6 millioner (se vedleggsfigur A1).

Formue er altså samlet sett svært skjevfordelt, og de som er i overklassen kommer jevnt over høyere i fordelingen av formue enn de med lavere klasseposisjoner. Det er derfor interessant å undersøke formuesutviklingen i overklassen spesielt i forhold til hvor i formuesfordelingen barna finner seg. Grafene i figur 4 bryter ned formuesutviklingen etter hvor barna befinner seg i formuesfordelingen: median (rad 1), 90-prosentil (rad 2) og 95-prosentil (rad 3). Y-aksene oppgir nettoformue i millioner av kroner og er skalerte for hver enkelt graf slik at mønstrene i formuesutviklingen blir synlige for alle underkategoriene. Samtidig betyr dette at de relative forskjellene mellom de ulike klasseposisjonene ikke kommer godt til syne rent visuelt; det er derfor viktig å kikke på y-aksene. Analysene fokuserer utelukkende på overklassen der forskjellene er størst. Medianbeløpene, i første rad av grafene, er betydelig lavere enn de vi finner på toppen av fordelingen (90- og 95-prosentilene). Dette vitner om skjevheten i formuesfordelingen, at noen få personer har veldig store formuer. Blant personer som har mottatt arv og gaver ser vi at personer med økonomisk overklassebakgrunn i 95-prosentilen har en nettoformue på nærmere 26 millioner kroner når de er 31 år gamle, mens formuen blant de som ikke har mottatt arv eller gaver er på ca 8.5 millioner kroner. Formuene er naturligvis høyere oppover i fordelingen, men det er verdt å merke seg at også forskjellene mellom de som har mottatt og ikke mottatt arv og gaver øker betraktelig på høyere nivåer i formuesfordelingen.

Figur 4.

Formuesutvikling i overklassen over alder etter horisontal klassebakgrunn i overklassen

Note: Linjene viser hvorvidt arv og gaver er mottatt i perioden 2005–2012. Nettoformue oppgitt i millioner kroner. Statistiske mål: Median, 90-prosentil,95-prosentil. Estimatene er beregnet basert på separate kvantilregresjoner for alder. 95 %-konfidensintervaller er basert på «bootstrap» på standardfeil.

Avslutning

Forskning om overføring av økonomisk ulikhet over generasjonene har i hovedsak dreid seg om inntekt, men i den senere tid har flere studier vist at foreldrenes formue har konsekvenser for viktige utfall som voksen, inkludert størrelsen på egen formue (Albertini & Radl 2012; Boserup, Kopczuk & Kreiner 2016; Hansen 2014; Keister 2007, 2014; Spilerman 2000, 2004; Spilerman & Wolff 2012). Vi har frembrakt ny kunnskap gjennom å studere utbredelsen av økonomiske overføringer til unge voksne, og sammenligne profiler i oppbygning av formue blant mottakere av overføringer og dem som ikke har mottatt. Ikke minst er det et vesentlig bidrag at vi har studert variasjoner etter klassebakgrunn i både mottak av arv og gaver og oppbygning av formue. Vår forståelse av klasse innebærer at vi skiller mellom høyere og lavere klasser, men vi skiller også horisontalt, mellom klasser på samme nivå men som har en ulik mengde og sammensetning av økonomisk og kulturell kapital. Dermed fremkommer det tydelige mønstre mellom grupper som befinner seg i forskjellige deler av arbeidslivet, som ikke kommer frem hvis man for eksempel kun skiller mellom foreldrene etter inntekt. Våre analyser av unge voksne har vist at:

  • Jo høyere klassebakgrunn, jo vanligere er det å motta arv og gaver, og jo høyere beløp får man.

  • Unge voksne med økonomisk overklassebakgrunn, altså har foreldre med overordnede posisjoner i næringslivet, har oftest mottatt arv og gaver, og har også fått de høyeste beløpene.

  • De som har fått arv og gaver bygger opp større formuer enn de som ikke har fått.

  • Forskjellen mellom de som har fått og de som ikke har fått varierer etter klassebakgrunn. De med økonomisk overklassebakgrunn som har mottatt arv og gaver samler særskilt store formuer, men forskjellene mellom de som har fått og ikke har fått er også store i den høyere og den lavere økonomiske middelklassen.

  • Forskjellene i formue mellom de som har fått og de som ikke har fått arv og gaver er spesielt store på toppen av formueshierarkiet.

I dagens samfunn er det er svært sterk vektlegging av betydningen av utdanning for å lykkes og oppnå materielle goder, status og ære, mens betydningen av overføringer i familien får langt mindre oppmerksomhet. Våre resultater tyder samlet sett på at overføring av formue til unge voksne er en strategi som er spesielt utbredt og har de største konsekvensene i toppen av klassehierarkiet, og spesielt i den økonomiske overklassen, men også i de økonomiske middelklassene. En grunn kan være at økonomiske transaksjoner, som overføring av formue til barn, er mest nærliggende for folk som er orientert mot dette i det de jobber med til daglig. Dermed kan unge voksne i slike miljøer få økonomisk handlingsrom til å foreta investeringer som gir ytterligere profitt. Dette innebærer at livssituasjonen til mange med bakgrunn i disse delene av arbeidslivet i mindre grad er avhengig av andre strategier, som oppnåelse av høyere utdanning, enn er tilfelle i andre grupper. Det er særlig interessant at store forskjeller i formue etter klassebakgrunn, og mellom dem som har fått og ikke fått, oppstår så tidlig i livsløpet og er så markante allerede ved en alder av 31. Dette kan tyde på at overføring av formue er en svært enkel og effektiv strategi for sosial mobilitet eller reproduksjon, og som bidrar til at sosial ulikhet i formue vedvarer over generasjonene.

Men skyldes egentlig forskjellene i formue vi har sett at folk har mottatt overføringer? Eller er hovedforklaringen at folk som mottar overføringer kommer fra familier som har kunnskap om investeringer, og at det er derfor de ender opp med større formuer? Det kan også være at overføring av formue er vanligst blant dem som har muligheten til å hjelpe barna i karrieren, som for eksempel næringslivsledere, og at det er dette som har betydning for barnas akkumulasjon av formue. Samtidig er det sannsynlig at kunnskap og interesse for investeringer er noe som læres i bestemte sosiale miljøer, for eksempel, som vi har skrevet, hvis foreldre er orientert mot økonomiske investeringer i sitt daglige virke. Likevel er vanskelig å se for seg at de systematiske mønstrene vi har avdekket utelukkende skulle skyldes slike egenskaper. Hvis man for eksempel mottar en leilighet verdt kr. 5 millioner, er dette årsaken til at man har kr. 5.millioner mer enn andre som ikke har fått det. Hvis man får 5 millioner i finanskapital, gir dette også muligheter til investeringer som de som ikke får ikke overføringer ikke kan gjøre. Tidligere studier har dessuten vist at egen inntekt har liten betydning for det å bli svært rik i slutten av 30-årene (Hansen 2014). Alt i alt er det gode grunner til å tro at overføring av formue har stor betydning for hva folk ender opp med av formue.

Skattlegging av formue og arv er under debatt i mange land, og også i Norge. Mens mange mener at slike skatter er til hinder for økonomisk utvikling, ser andre dem som velegnede midler for å unngå økende ulikheter (Davies 2009; Piketty 2014). Vi har avdekket klasseforskjeller i akkumulasjon av formue blant unge voksne, og knyttet disse til overføring av formue, noe som tyder på at slike overføringer bidrar til ulikheter mellom sosiale klasser. Disse overføringene ble gjort i en tid hvor de ble skattlagt hardt, før arveavgiften ble avskaffet i 2014. Det er sannsynlig at denne endringer vil medføre at overføringer til unge voksne vil øke i familier som har muligheter til å gjøre det, og dermed også at ulikhetene i akkumulasjon av formue vil øke. Konsekvensene av endringene i skattesystemet er noe som bør kartlegges i fremtidig forskning.

Vedlegg

Figur A1.

Differanse i gjennomsnittlig formuesutvikling mellom de som har mottatt og ikke mottatt arv og gaver

Note: Differanser i nettoformue er oppgitt i millioner kroner og gjelder i perioden 2005-2012. 95 %-prosent konfidensintervaller
Tabell A1.

Deskriptive tall som korresponderer med figur 3 og 4

  Ingen arv og gaver  Har mottatt arv og gaver
ORDCAlderGj.snittsemedianp90p95p99 Gj.snittsemedianp90p95p99
               
Kultur, overklasse24-94(21)-1291904651 497 -78(28)-1033106511 132
25-152(28)-1593388181 999 -5(45)-886631 2462 029
26-146(41)-1625941 0682 317 7(54)-1221 0281 3582 765
279(46)-1381 0221 6414 155 136(75)-771 2452 3344 563
28121(55)-941 3232 0895 104 379(102)142 1352 7655 228
29764(73)2392 7273 7576 104 1 508(158)9103 8705 29410 875
30962(79)3953 0894 3977 316 2 067(221)1 1595 4566 38418 699
311 323(92)6683 7515 02210 231 2 770(251)2 0996 2498 52719 835
Balansert, overklasse24-121(14)-1462215341 808 -55(38)-1353838272 490
25-152(22)-1654328642 171 -10(54)-1267991 1702 605
26-153(39)-1786031 0862 730 120(80)-701 1061 7554 253
2714(44)-1189741 5753 701 391(98)81 6142 9665 816
28104(45)-771 2962 0724 429 616(119)1602 1613 2937 122
29877(64)2872 7263 7486 688 1 828(168)1 0604 1226 76815 116
301 112(72)5153 2184 3967 634 2 249(199)1 3285 7438 84515 311
311 402(79)8133 8855 05910 153 2 800(222)1 6916 21910 15718 632
Økonomisk, overklasse24209(88)-1186181 4287 591 943(282)-171 6553 94524 285
25253(91)-1041 0892 1809 234 1 302(311)232 5445 24328 427
26380(114)-861 5922 87014 766 1 845(544)764 2847 35630 386
27658(130)-582 1514 13214 994 3 935(904)5406 54916 12555 724
28811(133)102 5284 58617 639 4 918(1017)8878 95618 55189 470
291 944(173)8774 2076 86223 599 6 846(1132)2 27211 65925 809100 449
302 149(265)1 1264 8217 57930 737 7 649(1162)2 95013 82926 755108 252
312 621(241)1 3885 6958 47928 169 8 551(1213)3 53515 00526 316109 722
Kultur, øvre middelklasse24-124(08)-1332044601 258 -50(31)-1053397912 090
25-112(14)-1423937861 824 -30(43)-1126051 1783 197
26-122(16)-1546021 0122 460 41(60)-1041 0271 7944 670
27-49(16)-1268221 2853 084 255(76)-191 4192 4745 911
2819(19)-881 0681 5463 438 376(77)301 7713 1826 984
29533(25)932 1253 1095 541 1 176(86)6943 0874 17210 816
30712(30)2362 5203 5076 656 1 467(100)8753 7075 05511 562
31942(34)4293 0384 1337 873 1 862(114)1 2344 4696 33612 381
Balansert, øvre middelklasse24-17(76)-993125951 301 -9(23)-703697432 438
2521(91)-975469261 877 76(36)-576771 1934 502
26-45(13)-967731 1652 617 115(41)-401 1141 7954 387
27122(86)-619971 5013 143 306(51)-71 5212 2937 640
28173(85)-311 1871 7523 495 427(53)671 9172 8496 619
29681(108)1802 1002 8905 080 1 113(58)7403 1293 9918 281
30813(101)2742 4453 3715 904 1 474(68)1 0563 8494 7778 317
311 071(145)4892 8833 9327 188 1 848(78)1 4054 4465 95810 211
Økonomisk, øvre middelklasse24-96(10)-1013656321 459 7(37)-585331 0002 295
25-68(13)-936481 0032 164 38(38)-758151 4333 023
26-39(16)-868971 3082 863 89(46)-521 1741 8313 484
2782(19)-441 1731 7683 830 313(55)81 6992 4495 273
28167(20)-71 4482 0464 205 513(61)1112 2803 3396 842
29722(25)3242 4343 2676 126 1 419(82)8544 1595 4559 690
30889(29)4462 8213 9127 304 1 760(93)1 2174 6606 08911 997
311 114(33)6713 3304 4848 680 2 159(107)1 5295 1426 91213 305
Kultur, nedre middelklasse24-86(17)-1002865421 103 35(71)-913788124 171
25-78(21)-924799071 610 95(83)-726391 2115 331
26-88(28)-976411 0961 892 99(90)-658771 7746 413
27-17(33)-698351 2432 113 163(93)-161 2732 6465 900
2825(35)-731 0431 4892 627 346(110)91 9092 6956 599
29432(40)711 7642 4464 508 1 154(168)4923 5974 62510 584
30578(47)1862 0512 8056 668 1 519(186)8474 1875 84911 518
31786(55)3182 4333 4397 607 1 953(203)1 2834 7406 58613 474
Balansert, nedre middelklasse24-59(08)-703616601 373 14(32)-544898832 695
25-44(11)-655779521 920 139(43)-188771 4074 341
26-35(12)-627931 2612 405 156(47)-31 1461 8213 928
2739(15)-371 0011 5303 211 314(54)431 6462 6085 152
28130(17)-91 2201 8363 682 501(60)1661 9282 9685 994
29511(20)1191 9672 7285 049 1 160(81)7113 2014 6389 153
30629(23)1892 2733 1355 579 1 360(85)9243 6385 1349 185
31806(26)3342 6243 6016 818 1 663(94)1 1574 1255 56810 789
Økonomisk, nedre middelklasse24-26(10)-464157172 235 86(41)-246891 1063 990
253(12)-406951 0882 380 221(48)31 3041 8144 948
2616(15)-338751 2642 901 285(58)201 5402 1385 670
2788(19)-111 1031 5823 508 428(65)1031 7862 7716 370
28146(19)01 2851 8163 939 709(112)2552 1723 5678 458
29513(24)1461 9302 6585 219 1 429(130)7973 6725 34810 234
30639(27)2122 2593 1406 081 1 670(142)1 0304 2726 14013 565
31804(29)3562 6023 7346 647 2 088(172)1 3365 2177 22617 041
Faglærte24-36(06)-363896551 326 34(29)-175157902 275
252(08)-276429811 935 87(32)87691 2553 206
264(10)-268191 1712 301 176(44)211 0151 5635 390
2759(10)-149541 3863 004 312(52)701 3512 2226 572
28118(12)01 1151 5993 363 455(58)1191 6772 8257 100
29394(13)741 6672 3144 234 961(75)4982 8303 6657 893
30485(15)1261 9242 5984 793 1 124(80)6743 1804 3528 258
31610(16)2222 1552 9365 076 1 375(97)8433 7625 13611 764
Ufaglærte24-12(07)-284147071 596 44(28)-95018282 114
2526(09)-216511 0162 004 129(35)98951 3162 611
2632(11)-168291 2192 216 153(40)331 1121 5333 386
2771(12)-119721 3942 790 264(47)761 3791 9574 008
28120(13)-21 1451 6123 197 413(62)1361 7362 5835 835
29401(15)371 6922 3054 313 1 020(78)5412 8904 0617 499
30496(17)801 9612 6934 886 1 207(90)6363 2844 8188 987
31620(20)1582 2083 1265 694 1 505(108)7633 9765 75111 675
Primærsektor24120(81)-194578364 698 434(152)1261 4203 3175 657
25190(108)-96851 0886 188 652(185)1991 8512 7678 115
26297(123)59261 7286 929 1 228(355)3015 0696 51615 122
27351(128)211 0801 9417 115 1 376(294)5334 9796 3129 553
28427(126)331 4582 4106 430 1 478(309)6975 2266 3449 505
29742(131)1272 1653 4819 671 1 928(318)1 0365 8306 48710 983
30874(135)2212 4533 9019 520 2 215(345)1 2826 4447 69610 772
311 015(141)3642 8364 4179 814 2 558(379)1 6527 1238 65713 420
Velferdsoverføringer243(10)-293667091 949 162(47)-57281 2993 977
2525(13)-275429752 410 322(60)121 1992 4865 052
2627(15)-267101 1532 565 371(67)101 5432 6497 441
2777(16)-178581 3102 915 563(85)431 9053 35410 294
28130(17)-81 0211 5493 557 713(110)1122 2963 41511 310
29423(22)101 7622 6275 456 1 276(153)5943 1734 69111 847
30529(26)282 0913 0726 157 1 450(138)8013 8565 20112 238
31712(30)702 4013 6778 120 1 790(172)9254 3546 95113 032

Note: Gjennomsnittene og prosentilene er beregnet separat i forhold til individenes alder og klassebakgrunn. Tallene for figur 4 er identiske med tallene som vises her, selv om figur 4 er basert på kvantilregresjoner med «bootstrap» på standardfeil. Nettoformuebeløp oppgitt i tusen kroner, kpi-justert i forhold til 2012

Referanser

Albertini, M. & Kohli, M. (2012). The generational contract in the family: an analysis of transfer regimes in Europe. European Sociological Review, 29, 828–840. DOI: https://doi.org/10.1093/esr/jcs061

Albertini, M. & Radl, J. (2012). Intergenerational transfers and social class: Inter-vivos transfers as means of status reproduction? Acta Sociologica, 55, 107–123. DOI: https://doi.org/10.1177/0001699311431596

Alvaredo, F., Atkinson, A. B., Piketty, T. & Saez, E. (2013). The top 1 percent in international and historical perspective. Journal of Economic Perspectives, 27, 3–20. DOI: https://doi.org/10.1257/jep.27.3.3

Atkinson, A. B. & Morelli, S. (2014). Chartbook of economic inequality. ECINEQ WP, 324. Hentet fra http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2422269

Boserup, S. H., Kopczuk, W. & Kreiner, C. T. (2016). The role of bequests in shaping wealth inequality: Evidence from Danish wealth records. American Economic Review, 106, 656–661. DOI: https://doi.org/10.1257/aer.p20161036

Bourdieu, P. (1984). Distinction. Cambridge. Mass.: Harvard University Press.

Bourdieu, P. (1996). The State Nobility. Elite Schools in the Field of Power. Cambridge, UK: Polity Press.

Davies, J. B. (2009). Wealth and economic inequality. I W. Salverda, B. Nolan, & T. M. Smeeding (red.) The Oxford Handbook of Economic Inequality (s.127–149). Oxford University Press.

Emery, T. (2013). Intergenerational transfers and European families: Does the number of siblings matter? Demographic Research, 29, 247–274. DOI: https://doi.org/10.4054/DemRes.2013.29.10

Fritzell, J. & Lennartsson, C. (2005). Financial transfers between generations in Sweden. Ageing & Society, 25, 397–414. DOI: https://doi.org/10.1017/S0144686X04003150

Gale, W. G. & Scholz, J. K. (1994). Intergenerational transfers and the accumulation of wealth. Journal of Economic Perspectives, 8, 145–160. DOI: https://doi.org/10.1257/jep.8.4.145

Goldthorpe, J. H. (2000). Outline of a theory of social mobility. I Sociology. Numbers, Narratives, and the Integration of Research and Theory (s. 230–258). Oxford: Oxford University Press.

Hansen, M. N. (2012). Om konsentrasjonen av formue i Norge over tid [On the concentration of wealth in Norway over time]. Søkelys på Arbeidslivet, 29, 213–222.

Hansen, M. N. (2014). Self-Made wealth or family wealth? Changes in intergenerational wealth mobility. Social Forces, 93, 457–481. DOI: https://doi.org/10.1093/sf/sou078

Hansen, M. N., Flemmen, M. & Andersen, P. L. (2009). The Oslo Register Data Class Scheme (ORDC). Final report from the classification project (Memorandum). Oslo: Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo. Memorandum, No 1:2009.

Keister, L. A. (2007). Upward wealth mobility: Exploring the Roman catholic advantage. Social Forces, 85, 1195–1225. DOI: https://doi.org/10.1353/sof.2007.0044

Keister, L. A. (2014). The one percent. Annual Review of Sociology, 40, 347–367. DOI: https://doi.org/10.1146/annurev-soc-070513-075314

Kopczuk, W. & Saez, E. (2004). Top Wealth Shares in the United States: 1916–2000: Evidence from Estate Tax Returns (Working Paper No. 10399). National Bureau of Economic Research. Hentet fra http://www.nber.org/papers/w10399

Korom, P. (2018). Inherited advantage: Comparing households that receive gifts and bequests with non-receiving households across the distribution of household wealth in 11 European countries. European Sociological Review, 34, 79–91. DOI: https://doi.org/10.1093/esr/jcx084

Løwe, T. (2007). Barn av høyt utdannede får mest støtte. Samfunnspeilet, 20, 2–7.

Nardi, M. D. (2004). Wealth inequality and intergenerational links. The Review of Economic Studies, 71, 743–768. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1467-937X.2004.00302.x

Piketty, T. (2011). On the long-run evolution of inheritance: France 1820–2050. The Quarterly Journal of Economics, 126, 1071–1131. DOI: https://doi.org/10.1093/qje/qjr020

Piketty, T. (2014). Capital in the Twenty-First Centurty. Cambridge. Mass.: The Belknap Press of Harvard University Press.

Sandlie, H. C. & Gulbrandsen, L. (2015). Housing market and family relations in a welfare state. Critical Housing Analysis, 2, 1. DOI: https://doi.org/10.13060/23362839.2015.2.1.178

Spilerman, S. (2000). Wealth and stratification processes. Annual Review of Sociology, 26, 497–524. DOI: https://doi.org/10.1146/annurev.soc.26.1.497

Spilerman, S. (2004). The impact of parental wealth on early living standards in Israel. American Journal of Sociology, 110, 92–122. DOI: https://doi.org/10.1086/424943

Spilerman, S. & Wolff, F.-C. (2012). Parental Wealth and Resource Transfers: How They Matter in France for Home Ownership and Living Standards (Working Paper No. hal-00678988). HAL. Hentet fra https://ideas.repec.org/p/hal/wpaper/hal-00678988.html

1I Oslo og Bærum utgjør ligningsverdien av omsatte boliger i gjennomsnitt 13 prosent av salgssummen. For de andre storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger, er den tilsvarende andelen i gjennomsnitt 18 prosent. Akershus utenom Bærum og resten av landet har en andel på henholdsvis 20 og 23 prosent av salgssummen. http://www.ssb.no/sbolig/
2Overføringer omfatter folketrygd, dagpenger, tjenestepensjon og sosialhjelp. De som tilordnes denne klassekategorien har større overføringer i løpet av årene 2003 og 2005 enn samlet lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt i samme periode
3I vedleggsfigur A1 vises differansen mellom de som har mottatt og ikke mottatt arv og gaver i absolutte kroner.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon