Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 242-258)
av Hilde Åsheim
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan institusjonelle føringer bidrar til å forme NAV-ansattes arbeid og bruk av aktivitetsplanen i arbeid med arbeidsavklaringsprosesser. Avklaringsprosessene som undersøkes her, gjelder unge mennesker med psykiske lidelser. De overordnede føringene «brukerretting» og «aktivitet» gjør seg særlig gjeldende i arbeidet. Aktivitetsfokuset kan imidlertid bidra til å svekke de NAV-ansattes brukerrettede oppfølging. De ansatte benytter aktivitetsplanen som et styringsverktøy for arbeidsavklaringsprosessen. Artikkelen viser at verktøyet også brukes som validering av de NAV-ansattes innsats, og som en måte de NAV-ansatte håndterer arbeidspresset de utsettes for.

This article examines how institutional guidelines shape NAV employees’ efforts in work assessment processes. The assessment processes that are the focus of this article apply to young people with mental health disorders. The principal guidelines that apply, particularly in these processes, are known as ‘user-oriented follow-up’ and ‘activity’. One of the challenges that arises is the seemingly one-sided focus on activity. The NAV counsellors use the activity plan as a tool for the work assessment processes. This article shows that the tool is also used as a validation of the NAV employees’ work, and a way for the NAV employees to handle the workload they are subjected to.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-276)
av Gjermund Grimsby og Endre Kildal Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

Vi anlyserer akademikeres bidrag til produktivitetsutvikling i norsk markedsrettet næringsliv over perioden 2008-2014. Vi finner at ett prosentpoeng økt akademikerandel i næringslivet henger sammen med 1,9 prosent høyere verdiskaping per time. Estimatene fanger både opp at akademisk arbeidskraft øker produktiviteten, og at akademisk arbeidskraft søker seg til næringer med høy produktivitetsvekst. Økt bruk av akademikere henger sammen med større økning i verdiskaping enn lønnkostnader, noe som indikerer at økt bruk av akademikere også gir høyere avkastning for bedriftene. Den positive samvariasjonen mellom akademikere og produktivitet er sterkest i næringer med lav andel akademikere i utgangspunktet.

We analyze academics’ contribution to productivity in Norwegian competitive business in 2008-2014. We find that one percentage point increased share of academics in business is in line with 1.9 per cent higher productivity per labor hour. Estimates capture that academic skills increase productivity, and that academics seek industries with high productivity growth. Increased use of academics is associated with a larger increase in value creation than the associated salary costs. This indicates that investment in adademic skills is also associated with higher returns in firms. The correlation between academics and productivity is strongest in industries starting off with fewer academics.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 277-293)
av Rolf K. Andersen og Mona Bråten
SammendragEngelsk sammendrag

Ansattes medvirkning i helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeidet (HMS) gjennom verneombudsordningen har lange tradisjoner. I denne artikkelen diskuterer vi hvilken rolle verneombudene har i HMS-arbeidet på bygge- og anleggsplasser i dag, og i hvilken grad verneombudene medvirker i HMS-arbeidet. En hovedkonklusjon er at verneombudene spiller en viktig rolle, men at deres medvirkning i HMS-arbeidet først og fremst blir av reaktiv karakter. Artikkelen bygger på en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere i bygg og anlegg våren 2017 samt kvalitative intervjuer fra fem store bygge- og anleggsprosjekter. En spørreundersøkelse blant arbeidsgivere i 2012 inngår også som en del av datagrunnlaget.

Employee participation in health, safety and environment work (HSE) has long traditions. In this article, we discuss the role of the safety delegates in HSE work on construction sites and the extent to which safety delegates participate in HSE. One main conclusion is that the safety delegates play an important role, but that their involvement in HSE work is primarily of a reactive nature. This article is based on a survey among employers in construction conducted in spring 2017, as well as on qualitative interviews from five major construction projects. A survey of employers in 2012 is also included.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 294-312)
av Øyvind Nicolay Wiborg og Marianne Nordli Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Hva har betydning for hva folk oppnår av goder i livet? Både i forskning og i samfunnsdebatten er svaret ofte utdanning. Artikkelen reiser spørsmål om arv og gaver kan ha større betydning enn det mange tenker seg. Vi reiser spørsmål om hvilke grupper i arbeidslivet som i størst grad overfører formue. Analysene viser at det er store forskjeller etter sosial klassebakgrunn, og at mottakerne samler betydelig mer formue i unge år enn andre. Dette kan tyde på at overføring av formue mellom generasjoner er en strategi for sosial reproduksjon som er spesielt viktig i den økonomiske overklassen.

In this study, we examine the association between class background, labour market position and wealth transfers across generations, and its consequences for the accumulation of personal wealth among young adults. Our analyses document not only vast class differences in wealth transfers, but also that young adults who receive transfers accumulate more wealth than those who do not receive inter vivos gifts and inheritances. Such findings may indicate that wealth transfers play a vital role especially among the upper economic classes.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 313-329)
av Tove Midtsundstad
SammendragEngelsk sammendrag

Med IA-avtalen og pensjonsreformen har redusert arbeidstid blitt utropt til et universalmiddel, som ikke bare skal redusere sykefraværet, men også holde flere uføre og eldre i arbeid. Det oppmuntres derfor til økt uttak av gradert sykemelding, gradert uførepensjon og gradert alderspensjon. Over én av tre virksomhetsledere finner det imidlertid vanskelig å tilby eldre arbeidstakere deltid. Særlig betenkelig er det at andelen ledere som sier deltid er uaktuelt eller vanskelig å få til på deres arbeidsplass, er høyest i virksomheter som sysselsetter grupper med tradisjonelt høyt sykefravær og lav forventet avgangsalder. Dette synes spesielt å være tilfelle på mannsdominerte arbeidsplasser.

In the aftermath of the pension reform and the Agreement on a more inclusive labour market (IWL agreement), part-time work have been declared as almost a miracle cure for everything from sick leave to early retirement. Consequently, there has been an increased focus on graded sickness leave, graded disability pension and part-time retirement. However, more than one in three employers find it difficult to offer older workers part-time work arrangements. Furthermore, the type of companies that find it most problematic often employ groups of workers who traditionally have the hardest work load, the highest sickness leave rates and the lowest expected retirement ages. This especially seems to be the case in male-dominated companies.

Søkelys på arbeidslivet

4–2018, Årgang 35

www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

REDAKTØRER

Ragni Hege Kitterød

Kjersti Misje Østbakken

REDAKSJONSSEKRETÆR

Gerd Granhaug

REDAKSJON

Harald Dale-Olsen

Marjan Nadim

Julia Orupabo

Marte Strøm

Elisabeth Ugreninov

REDAKSJONSRÅD

Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo

Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret

Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

REDAKSJONENS ADRESSE

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon