Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 138-153)
av Gry Agnete Alsos og Elisabet Ljunggren
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over norsk forskning på innovasjon og entreprenørskap i en arbeidslivskontekst. Forskningen er mangeartet i perspektiver og problemstillinger, noe som gir en god bredde, men som også gjør kunnskapen fragmentert. Entreprenørskap belyses som sysselsetting, og som virkemiddel for kommersialisering av forskning og for økonomisk omstilling. Innovasjon belyses som kilde til nasjonal konkurransekraft, og som prosess på regionalt nivå og bedriftsnivå. De senere årene har både innovasjon og entreprenørskap som begreper blitt benyttet i nye kontekster som i offentlig sektor og på samfunnsnivå. Til slutt diskuteres temaer for videre forskning på innovasjon og entreprenørskap i tilknytning til norsk arbeidsliv.

The article gives an overview of Norwegian research on innovation and entrepreneurship in a work-life context. The research is diverse in perspectives and research questions, which results in a broad scope but also implies fragmented knowledge. Entrepreneurship is considered in terms of employment, and as means for the commercialization of science and for economic development. Innovation is considered as source of national competitiveness, as regional processes and firm-level activity. Recently, both concepts have been adopted in new contexts such as in the public sector and in social areas. Finally, the article discusses questions for future research on innovation and entrepreneurship related to Norwegian work-life.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 154-170)
av Elin Kubberød og Mina Mælum Norstrøm
SammendragEngelsk sammendrag

Innvandregründere står ovenfor unike utfordringer når de etablerer bedrift. Det eksisterer lite kunnskap om hvordan innvandrergründere mobiliserer sine ressurser som gjør at bedriften overlever og vokser. Basert på dybdeintervjuer undersøker denne studien hvordan suksessfulle innvandrergründere mobiliserer ressurser i en situasjon der de opplever usikkerhet knyttet til den norske konteksten. Funnene indikerer at ressursdrevet mobilisering er hensiktsmessig under etablering av ukjente markedskonsepter, uavhengig av gründerens ressursutgangspunkt. Studien antyder at gründerne bør legge vekt på hvilke ressurser de allerede besitter i nye markedsetableringer. Studien illustrerer dynamikken i ressursmobiliseringen som en relasjon mellom kontekst, ressursbase og ulike mobiliseringsstrategier.

Immigrant entrepreneurs face unique challenges when starting up their own businesses. Little knowledge exists on how immigrant entrepreneurs mobilize their resources to succeed in business. This study employs in-depth interviews and investigates how successful immigrant entrepreneurs in Norway mobilize resources in a situation where they experience contextual uncertainty. The findings indicate that effectual resource mobilization is appropriate for unfamiliar market concepts, regardless of the entrepreneur’s resource base. The study suggests that entrepreneurs should emphasize the resources they already possess in new market launches. The study illustrates the dynamics of resource mobilization as a relationship between context, resource base and the interaction between different mobilization strategies.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 171-185)
av Marte C.W. Solheim og Rune D. Fitjar
SammendragEngelsk sammendrag

Tidlegare studiar viser både positive og negative samanhengar mellom utanlandskfødd arbeidskraft og innovasjon. Desse studiane har ikkje teke høgde for kjønn. Derfor undersøker vi samanhengen mellom andelen utanlandskfødde menn og utanlandskfødde kvinner og produkt – og marknadsretta innovasjon. Vi ser òg på om samanhengane er ulike mellom føretak i og utanfor storbyregionar. Vi nyttar registerdata og innovasjonsundersøkinga frå Statistisk Sentralbyrå og finn at samanhengen mellom innovasjon og utanlandskfødd arbeidskraft særleg gjeld for føretak utanfor storbyregionane. Samanhengen gjeld dessutan særleg for utanlandskfødde menn.

Past contributions have demonstrated both positive and negative associations between foreign-born workers and innovation. However, these studies have yet to investigate the role of gender. We investigate the association between the share of female and male foreign-born workers and product and marketing innovation. We further examine whether the relationship is different for enterprises in urban and rural locations. We use register data and the Community Innovation Survey (CIS) from Statistics Norway, finding that the association between innovation and foreign-born workers is present particularly for enterprises in rural areas. Furthermore, the relationship mainly pertains to the share of foreign-born males.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 186-202)
av Anna Sörensson, Cecilia Dalborg, Jorunn Grande og Espen Carlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Studien undersøker motiver, ambisjoner og kritiske ressurser for å lykkes blant entreprenører i naturbaserte virksomheter. Artikkelen bygger på semistrukturerte intervjuer med 30 norske og svenske gründere tilknyttet naturbaserte virksomheter i Trøndelag og Jämtland. Resultatet viser at entreprenørene har sterk interesse og motivasjon, men mangler ofte ressurser som tid, penger og kunnskap. Norske entreprenører får i større grad hjelp av bedriftsrådgivere, mens de svenske søker hjelp gjennom private nettverk. Ellers ser livsstil og bosted ut til å ha stor betydning for entreprenørenes strategiske valg og ressurskombinasjoner. Forslag til framtidig forskning er å se nærmere på dynamikken mellom rådgiver/støtteapparat og entreprenør.

This study examines the motivations, ambitions and critical resources for entrepreneurs to succeed in nature-based businesses. The article is based on semi-structured interviews with 30 Norwegian and Swedish entrepreneurs within nature-based businesses. The result shows that strong interests and motivations drive the entrepreneurs, but that they often lack time, money or sufficient skills. Norwegian entrepreneurs often use help from support schemes, while Swedish entrepreneurs rely more on their private network. Lifestyle and using the place as a residence seem to be of great importance for strategic choices and resource combinations in the entrepreneurial initiatives. For future research, we propose more in-depth studies of the dynamics between the advisor/support system and the entrepreneur.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 203-220)
av Anders Underthun, Helge Svare og Anne Haugen Gausdal
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi om regionale innovasjonsnettverksorganisasjoner (RINOer) bidrar til bedre kunnskapstilgang og innovasjon. Hvilke organiserte aktiviteter eller funksjoner i RINOen er i så fall relevante? Og i hvilken grad påvirker andre kjennetegn ved RINOene eller bedriftene som deltar, et slikt utfall? Bedriftene i studien rapporterer at RINO-deltakelsen har bidratt positivt både for kunnskap som fremmer innovasjon, og faktisk satsning på innovasjon. Samtidig varierer resultatene med RINO-spesifikke forhold og trekk ved bedriftene, blant annet etter bedriftsstørrelse, hvor hyppig bedriftene deltar i RINO-aktiviteter, dynamiske evner og tillit. Studien bygger på kvantitative og kvalitative data fra fem RINOer på Østlandet i perioden 2014–2017.

The article explores if Regional Innovation Network Organizations (RINO) improve firms’ access to knowledge and innovation, and if so, what activities and support functions are relevant? Moreover, how do RINO characteristics and firm characteristics influence this outcome? A majority of the firms that have been studied maintain that RINO participation has improved their access to knowledge and innovation. However, this outcome varies with RINO-specific and firm-specific characteristics (e.g., participation frequency, size, dynamic capabilities and trust). The study builds on quantitative and qualitative data from five RINOs in Eastern Norway between 2014 and 2017.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-238)
av Marianne Steinmo, Thomas André Lauvås, Per-Anders Eidem, Krister Salamonsen og Monica Paulsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien belyser hvordan innovasjonsutfordringer håndteres av bedrifter tilknyttet to perifere regionale innovasjonssystemer (RIS): Mo Industripark og Raufoss Industripark. Casebedriftene ved Mo Industripark er tilknyttet prosessindustrien og har få koblinger til eksterne kunnskapsmiljøer, og står ovenfor RIS-utfordringene organisatorisk ensformighet, fragmentering og innelukking. Likevel utvikler bedriftene jevnlig inkrementelle innovasjoner gjennom en ingeniørbasert tilnærming. Casebedriftene ved Raufoss Industripark er tilknyttet vareproduserende industri, og er mindre utsatt for RIS-utfordringene hvor inkrementelle og mer radikale innovasjoner utvikles gjennom en forskningsbasert tilnærming.

This study examines how barriers to innovation are handled by firms located in two peripheral regional innovation systems (RIS): Mo Industrial Park and Raufoss Industrial Park. The firms within Mo Industrial Park are associated with the process industry, have few relationships with research and development organizations, and face RIS challenges such as organizational thinness, fragmentation and lock-in. Still, these firms regularly develop incremental innovations, mainly through an engineering-based approach. The firms within Raufoss Industrial park are associated with the manufacturing industry and are less affected by these RIS challenges, and regularly develop incremental and radical innovations through a science-based approach.

Søkelys på arbeidslivet

3–2018, Årgang 35

www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

REDAKTØRER

Ragni Hege Kitterød

Kjersti Misje Østbakken

 

GJESTEREDAKTØRER FOR DETTE TEMANUMMERET

Gry Agnete Alsos

Elisabet Ljunggren

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Gerd Granhaug

 

REDAKSJON

Harald Dale-Olsen

Marjan Nadim

Julia Orupabo

Marte Strøm

Elisabeth Ugreninov

 

REDAKSJONSRÅD

Gry Agnete Alsos, professor, Nord universitet

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Lars Erik Kjekshus, professor, Universitetet i Oslo

Julie Riise, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Johan Fredrik Rye, professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Knut Røed, seniorforsker, Frischsenteret

Gro Mjeldheim Sandal, professor, Universitetet i Bergen

 

REDAKSJONENS ADRESSE

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon