I sin artikkel analyserer Hyggen effekten av å ha arbeidstrening på CV-en i møte med arbeidsgivere. Hyggen (2017: 238) forklarer at tidligere forskning har vist marginale eller til og med negative effekter av arbeidstrening. Han finner at arbeidstakere blir ansett å være mindre attraktive når de har arbeidstrening på CV-en. Dette forklarer Hyggen med at arbeidstrening etterlater et «arr» på CV-en til arbeidstakerne, og han resonnerer at arbeidsgiverne ser på arbeidstreningen som et signal om at arbeidstakeren ikke er like kompetent som andre med ellers like CV-er.

Det er imidlertid et par ting som må kommenteres i Hyggen sin artikkel. Premisset, om at tidligere forskning viser marginale eller negative effekter av arbeidstrening, er mer sammensatt enn hva som blir fremstilt i denne artikkelen. Videre er det et stort problem med validiteten til Hyggen sin forskning at vignettene som arbeidsgiverne blir presentert for, viser perioden med arbeidstrening bare med ordet arbeidstrening, heller enn det som arbeidssøkere ville ha gjort i en ordinær situasjon, nemlig å presentere arbeidsperioden med navnet på bedriften og stillingstittelen.

Tidligere forskning på effekter av arbeidstrening

Hyggen (2017: 237) setter opp artikkelen på følgende måte:

Nyere analyser har … dokumentert at unge som har deltatt på arbeidstrening, har lavere sannsynlighet for å komme inn i eller tilbake til arbeidsmarkedet, på kort og lang sikt. Vår forståelse av mekanismene bak disse funnene er så langt mangelfull. Kan det være slik at deltagelse i arbeidstrening sender feil type signaler til potensielle arbeidsgivere?

Han baserer dette på blant annet von Simson (2012), som viser at vikarbyrå-arbeid har en positiv effekt på mulighet for ordinært arbeid etter endt «tiltak», noe som arbeidstrening ikke har for personer mellom 16 og 19 år. Hyggen refererer ikke til studien til von Simson fra 2016, som har en bedre spesifisert deltakergruppe og inkluderer utdanning som et utfall. Denne studien viser sammenlignbare resultater som von Simson (2012) med tanke på arbeidsdeltakelse blant unge etter endt deltakelse i vikarbyrå og arbeidstrening, men den viser også at sjansen for å ta utdanning er mye høyere etter endt arbeidspraksis sammenlignet med både å jobbe i vikarbyrå og å motta lønnstilskudd. Faktisk er det ganske nøyaktig samme prosentandel i arbeid eller i utdanning blant dem som har jobbet gjennom vikarbyrå og dem som har vært på arbeidstrening.

Zhang (2016) viser at arbeidstrening og andre arbeidsmarkedstiltak bidrar til redusert sannsynlighet for overgang til trygd. Videre viser han at når man først deltar på opplæringstiltak, og deretter deltar på arbeidstrening, så har det en spesielt stor effekt på jobbsannsynligheten. Dette kan til dels være fordi at i en slik situasjon så er det veldig sannsynlig at arbeidstreningen er arbeidsrettet og fokusert, og ikke en prosess for å avklare helse, avklare hva en vil arbeide med, eller andre ikke-jobbrelaterte ting. En annen grunn kan være at arbeidstreningen er mer fokusert mot anvendelse av det man allerede har lært (ibid), noe som gjør at arbeidsgiver lettere kan se hvordan arbeidstakeren vil fungere i praksis.

Et problem med å konkludere på bakgrunn av denne forskningen at arbeidstrening ikke er et tiltak som hjelper unge personer å få arbeid, er at arbeidstrening kan anvendes med flere mål enn det å få folk i arbeid på kort sikt. For eksempel kan det brukes for at personer uten tidligere arbeidserfaring skal få prøve seg ut i en type arbeid de er interessert i, få innblikk i hva som kreves i en spesifikk type arbeid, eller rett og slett for at de skal få en oppfatning av hvordan det er å delta i ordinært arbeidsliv. Resultatet til von Simson (2016) som viser at det er en veldig stor andel av unge personer som tar videre utdanning etter arbeidstrening, kan tolkes som at denne virkelighetsorienteringen fungerer, og at ungdom oppfatter hvorfor utdanning kan være nyttig for dem i arbeidslivet.

Videre kan arbeidstrening brukes til avklaring av helse, og det brukes som en del av et behandlingsløp, for eksempel ved psykiske lidelser. Zhang (2016) viser at det er mindre overgang til trygd etter arbeidstrening, noe som også gir en indikasjon på at arbeidstrening fungerer etter formålet sitt i dette tilfellet. Selvfølgelig kan en ikke si med sikkerhet at arbeidstrening oppfyller disse formålene uten forskning som ser på motivasjonen bak handlingene til både NAV-veiledere og tiltaksdeltakere, men de indikatorene vi har gir likevel en viss støtte til det som er ordinær praksis på NAV-kontorer.

Fremstillingen til Hyggen blir altså feil når han bare tar med effekten som arbeidstrening har på muligheten for å komme i arbeid, og ikke inkluderer de andre målene og resultatene som arbeidstrening har. Med bakgrunn i alle funksjonene som arbeidstrening har, så kan en ikke plukke ut visse resultater og si at arbeidstrening ikke fungerer for å få folk ut i arbeid. Hadde en kunnet skille mellom de forskjellige formålene for arbeidstrening, så er sjansen overveiende for at resultatene ville blitt annerledes, og for dem som deltok i arbeidstrening med det formål å komme ut i arbeid på kort sikt, er det sannsynlig at resultatene ville vært mer positive enn de er i studiene som er referert til. Denne feilrepresentasjonen speiler til dels at mye tidligere forskning på arbeidstrening ikke inkluderer disse utfallene, men som nevnt så har nylig forskning (von Simson 2016; Zhang 2016) kommet et stykke mot å rette dette opp, selv om heller ikke disse artiklene har anledning til å kontrollere for formålet bak arbeidstreningen.

Premisset som Hyggen baserer artikkelen sin på, er altså bare korrekt ved en selektiv vurdering av eksisterende litteratur. Dette er ikke et godt utgangspunkt for den videre diskusjonen av resultatene som Hyggen presenterer, og Hyggen henviser gjentatte ganger til den negative effekten av arbeidstrening i sin videre diskusjon og vurdering av resultater. Det er derfor vanskelig å se hvordan han kunne ha tolket resultatene på det viset han gjør uten å ha den noe misvisende fremstillingen av litteraturen som han har.

Definisjonsvaliditet i Hyggen sin tolkning av resultatene

Forskningsdesignen til Hyggen er beskrevet som vignett-eksperiment, der arbeidsgivere får presentert forenklede fiktive CV-er, hvorpå arbeidsgiverne angir hvor attraktive de tror de ville ansett arbeidstakeren bak den fiktive CV-en å være. Det er i utgangspunktet mye positivt å si om en slik type design, og det er som Hyggen (2017: 242) påpeker, spesielt egnet til å påvise kausale sammenhenger. Den potensielle svakheten ligger i den interne validiteten, altså om måten en har designet studien gjør at en med en viss sikkerhet kan si at resultatene er gyldige for både utvalget en har undersøkt og det fenomenet en har undersøkt. Hyggen sier at eksperimentelementene sikrer en høy grad av intern validitet (ibid), men det refererer nok bare til spørsmålet om med hvilken sikkerhet en kan si at de kausale sammenhengene er som en påstår. Det som ikke blir adressert, og som er et problem i denne studien, er det som noen ganger kalles definisjonsvaliditet:1 i hvilken grad det han måler samsvarer med det han påstår å måle. Eller for å gjøre det konkret til denne studien, i hvilken grad vignettene er en god forenkling av virkeligheten og dermed tillater Hyggen å si noe om utvelgelsen av kandidater i en utvelgelsesprosess i et ordinært jobbsøk, som jo er det Hyggen kommenterer på.

Forenklingen til Hyggen består blant annet i at mens det normalt sett ville ha stått en spesifikk bedrift og en spesifikk tittel på jobben som ble utført i en CV, så byttes det ut med «arbeidstrening» i Hyggen sin vignett. I vignetten der personen er arbeidsledig, så står det «arbeidsledig» i denne perioden, mens det i en vanlig CV ikke ville vært skrevet noe i perioden der en var arbeidsledig.

Altså er forskjellen fra en ordinær CV ganske stor. En nevner jo normalt sett ikke finansieringskilden til arbeidsforholdet, kanskje bortsett fra i spesielle tilfeller som i akademia, om en for eksempel vil fremheve at en har fått et prestisjefylt stipend til å finansiere arbeidsforholdet. En pleier heller ikke å skrive i CV-en om en har vært permittert, sykemeldt, eller fått lønnstilskudd i store deler av arbeidsforholdet. Formålet med vignett-eksperimentet er at en enkelt skal kunne manipulere stimuli som igjen gjør at en kan si med sikkerhet hva som forårsaket endringen i holdningene til arbeidsgiverne, men det kan se ut som at i sin søken etter dette, så har Hyggen ofret presisjon i utformingen av vignettene.

Hyggen foregriper noe av denne kritikken. Han sier at mens de forenklede representasjonene av arbeidskarrierer gjør at det er mer sannsynlig at arbeidsgivere tar hensyn til de faktorene som forskerne er interessert i, så er svakheten at det blir en noe urealistisk vurderingssituasjon. Arbeidsgiverne mangler mye informasjon som de normalt sett ville brukt i en ansettelsesprosess når de bare kikker på vignettene. Konklusjonen til Hyggen er at dette gjør at resultatene av undersøkelsen er begrenset til å belyse første del av ansettelsesprosessen, da arbeidsgiveren i mange tilfeller gjør en rask gjennomgang av innsendte CV-er uten å gå i detalj på kvalifikasjoner (ibid: 247).

Argumentet til Hyggen om at deres vignetter er ment til å simulere en rask første gjennomgang av søknadene, bidrar derimot ikke til mer tillit til at resultatene er rett tolket. Spesielt i situasjoner der arbeidsgiver gjør en rask gjennomgang vil jo forskjellen mellom om det står «arbeidstrening» eller for eksempel «Lagermedarbeider, Asko» være stor, da arbeidsgiveren i en slik rask gjennomgang i større grad vil følge en magefølelse enn å fatte en overveid avgjørelse basert på blant annet hva arbeidssøkeren har lært i arbeidstreningen. Det Hyggen derfor ser ut til å ha målt er hvorvidt det er et stigma knyttet til arbeidstrening, men siden dette normalt sett ikke oppgis på CV-en så kan eksperimentet ikke si noe om hvordan det å ha deltatt på arbeidstrening påvirker arbeidssøkingen.

Det er derfor vanskelig å argumentere for at Hyggen har gjennomført et eksperiment som kan si noe om hvorvidt arbeidstrening er nyttig i arbeidssøking. Til det er vignettene de har brukt for langt fra CV-ene som ville blitt brukt i ordinær arbeidssøking. Betyr det at jeg mener at undersøkelsen er bortkastet? Nei, resultatene ser ut til å være feiltolket, men resultatene tyder jo likevel på at det finnes et stigma knyttet til arbeidstrening. Sammenlignet med å være arbeidsledig er faktisk stigmaet større for arbeidstrening. Sånn sett er anbefalingen til Hyggen om at NAV blant annet bør informere bedre om hva tiltaket innebærer fortsatt gyldig. Det som ikke er gyldig er hans konklusjon om at arbeidstrening er et dårlig tiltak fordi arbeidsgivere velger vekk søkere med arbeidstrening på CV-en. Det har Hyggen ennå ikke undersøkt.

Referanser

Hyggen, C. (2017). Etterlater arbeidstrening arr hos unge ledige? Et vignett-eksperiment av arbeidsgiveres beslutninger ved ansettelser av unge i Norge. Søkelys på arbeidslivet, 34, 236–51. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2017-04-01

von Simson, K. (2012). Veier til jobb for ungdom uten fullført videregående opplæring: Kan vikarbyråer og arbeidsmarkedstiltak lette overgangen fra utdanning til arbeidslivet? Søkelys på arbeidslivet, 29, 76–96.

von Simson, K. (2016). Effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom uten fullført videregående skole. Søkelys på arbeidslivet33, 247–268. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2016-03-04

Zhang, T. (2016). Virker arbeidspraksis i ordinær virksomhet etter sitt formål? Søkelys på arbeidslivet, 33, 45–65. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2016-01-02-03