Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-22)
av Øystein M. Hernæs
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen evaluerer virkninger av vilkår knyttet til arbeid eller annen aktivitet til unge sosialhjelpsmottakere. Artikkelen utnytter variasjon i praksis innen sosialkontor som kommer fra økt bruk av vilkår fra forskjellig tidspunkt i forskjellige kommuner på 1990- og 2000-tallet. Hovedresultatene er at praksisendringen reduserte andelen som mottar sosialhjelp med rundt et halvt prosentpoeng, økte sysselsettingsraten med rundt ett prosentpoeng, og hadde positive virkninger i den nedre delen av lønnsfordelingen og ingen virkninger i den øvre delen. Virkningen på samlet inntekt er også positiv, noe som betyr at økningen i lønnsinntekt mer enn kompenserte for nedgangen i sosialhjelpsutbetalinger som etterfulgte praksisendringen.

The paper evaluates the distributional effects on income of requiring young welfare recipients to fulfill conditions related to work and activation. The paper exploits variations in policy between social insurance offices arising from a geographically staggered reform in Norway. The reform reduced welfare uptake and had positive effects in the lower part of the earnings distribution. The effect on the distribution of total income is also positive, thus gains in earnings more than offset reduced welfare benefits.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-42)
av Kari Vea Salvanes, Rune Borgan Reiling og Astrid Marie Jorde Sandsør
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker virkninger av utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatte arbeidsevner. Fra og med 1. januar 2004 ble nedre aldersgrense for å få støtte til kvalifisering i det ordinære utdanningssystemet som arbeidsmarkedstiltak hevet fra 22 til 26 år. Regelendringen gjør det mulig å studere hvilken effekt ordinær utdanning har på arbeidsmarkedsutfall blant unge med nedsatt arbeidsevne, relativt til andre tiltak. Reduksjonen i tilgang til støtte til kvalifisering i det ordinære utdanningssystemet som arbeidsmarkedstiltak førte til en lavere andel i arbeid på mellomlang sikt. Imidlertid viskes denne effekten ut over tid og regelendringen førte ikke til endring i andel i arbeid på lang sikt.

This article investigates the effect of education as vocational rehabilitation for youth with reduced work capacity. On January 1, 2004, the age limit for receiving support for regular education was raised from 22 to 26. This change makes it possible to study the effect of regular education on employment for youth with reduced work capacity, relative to other types of vocational rehabilitation. The reduction in access to regular education as rehabilitation measure led to a decrease in the share employed in the medium run. However, the effect disappears over time and we are unable to detect any effect on employment in the long run.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 43-55)
av Lars Gulbrandsen
SammendragEngelsk sammendrag

I dag går over 90 prosent av barn under skolealder i barnehage. På begynnelsen av 1970-tallet var andelen knapt tre prosent. Mens det lenge var stor mangel på barnehagelærere og mange forlot yrket etter kort tid, er det nå et overskudd av barnehagelærere og de blir i langt større grad værende i yrket. I denne artikkelen dokumenterer vi denne utviklingen og diskuterer hva som kan forklare denne endringen. Vi argumenterer for at økt anerkjennelse av faglig kompetanse, høyere lønn og endret sosial rekruttering til yrket er viktige faktorer.

Nowadays, 90 per cent of children between one and five years old attend a kindergarten. In 1970, the share was three per cent. For many years, there was a scarcity of preschool teachers, and many left their jobs. Nowadays, this scarcity has turned into abundance and the preschool teachers stay in their job much longer. In this article, we document this development and discuss possible factors that can explain the change. We argue that increased recognition, higher salaries and changed social recruitment are important explanations.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 56-76)
av Dag Ellingsen, Anders Underthun, Christin Thea Wathne og Mari Holm Ingelsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Bemanningsbransjen er en omdiskutert del av arbeidslivet i Norge. Avhengig av hvordan man opplever sin maktposisjon på arbeidsmarkedet, livsfase, kompetanse og andre personlige forhold, kan arbeidstakere ha ulik motivasjon for å jobbe gjennom et bemanningsbyrå. I denne artikkelen synliggjør vi mangfoldet av motiver og posisjoner blant arbeidstakere ved å konstruere en typologi hvor tiden som ansatt i bemanningsbyrå, opplevd ansettbarhet og grad av frivillighet knyttet til ansettelsestype står sentralt. Idealtypene er fersk, talent, buffer, fastlåst, sidebet, spesialist og søker. Slik ønsker vi å synliggjøre variasjonen av erfaringer, maktposisjoner og forventninger til å jobbe gjennom bemanningsforetak, for å gi et innspill til en informert debatt på feltet.

The staffing industry has sparked considerable controversy in Norway in recent years, but the discussions have in general not considered the variation of power positions and motivations among employees in the industry when it comes to time and life phase, skill levels and skills match, and employability. We construct a typology to highlight the diversity of motives and positions found among employees in the staffing industry. In this typology, the duration of agency affiliation—and how willingly the affiliation is expressed—are central variables. We coin the ideal types rookie, talent, buffer, locked-in, sidebet, specialist and seeker.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 77-95)
av Harald Dale-Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen vises det at sykelønn utover hva som ytes av folketrygden, oftere blir tilbudt i 2012 enn i 2003. Slik sykelønn blir tilbudt oftere blant virksomheter tilknyttet tariffavtale, virksomheter som har mange høytlønte og hvor opplæringstiden er lengre, dvs. slik sykelønn kan oppfattes som et frynsegode som tilbys til/fremforhandles av attraktive og sterke arbeidstakergrupper. Studien avsluttes med en analyse om vi kan se forskjeller i sykefraværsmønsteret tilknyttet legemeldt ettersom ansattes inntekt passerer folketrygdens grense for inntektskompensasjon grunnet sykdom. Dette viser at selv om noen grupper tilpasser sitt fravær til grensen for kompensasjon fra folketrygden, gjelder dette langt fra alle.

Employer-provided sick pay in excess of statutory sick pay has become more prevalent from 2003 to 2012. Employers are more likely to provide such a non-wage amenity if they are part of a trade union agreement, when employees’ training time is longer, and when their workforce comprises more high-wage workers, i.e. it is provided to attractive, strong worker groups. Differences in physician-certified sick leave behavior at the upper threshold for public sick pay implies that the number of sick leave days drops when the replacement rate is cut from 1, but this is not true for all worker groups.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 96-110)
av Trygve Gulbrandsen
SammendragEngelsk sammendrag

Det er mange studier av den sosiale bakgrunnen til toppledere i næringslivet. Et tema som har fått mindre oppmerksomhet, er hvor lang tid det tok for lederne å nå til topps. En skulle forvente at ledere med bakgrunn fra alminnelige kår brukte lenger tid opp til sine topposisjoner enn kolleger fra de øverste sosiale lag. Analysene i denne artikkelen viser imidlertid at dette ikke stemmer. Toppledere i norsk næringsliv med fedre hjemmehørende i arbeiderklassen trengte ikke flere år på å bli toppledere enn ledere med fedre som tilhørte overklassen. Derimot viser det seg at jo høyere utdanning mor hadde, desto raskere karriere hadde topplederne.

There are many studies of the social background of business executives. A topic that has received less attention is how long it took for managers to reach the top. One might expect that business leaders who grow up in the working or lower middle classes spend longer time getting to their top positions than colleagues from the upper classes. This article shows, however, that this is not necessarily true. Business executives who had fathers belonging to the working class did not take longer to reach the top than leaders whose fathers belonged to the upper class. On the other hand, it appears that the better education a mother had, the faster career growth the top managers experienced.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 111-126)
av Katrin Olafsdottir
Sammendrag

While Iceland ranks high internationally on gender equality, it does not follow that equality has been reached. For gender equality, wages as well as possibilities for participating in the labor market should be equal, and men and women should have equal representation in positions of power. I examine where the Icelandic labor market stands on these measures and how they were affected by the crisis in 2008. There are deterrents to equal participation in the labor market, some due to stereotypes. There is a significant gender wage differential, but if effective, the new Gender Pay Standard should aid in reducing the differential. The presence of women in positions of power has improved somewhat since the act on gender quotas on corporate boards was introduced.

Debatt
Open access
Viser Hyggen hvorfor arbeidstrening påvirker jobbsøking negativt?
Kommentar til Hyggen, C. (2017): Etterlater arbeidstrening arr hos unge ledige? Et vignett-eksperiment av arbeidsgiveres beslutninger ved ansettelse av unge i Norge, Søkelys på arbeidslivet, 34, 236 – 251.
(side 127-131)
av Gaute Rygh

Søkelys på arbeidslivet

1-2–2018, Årgang 35

www.idunn.no/spa/

Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

 

Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

REDAKTØRER

Ragni Hege Kitterød

Kjersti Misje Østbakken

REDAKSJONSSEKRETÆR

Gerd Granhaug

REDAKSJON

Harald Dale-Olsen

Marjan Nadim

Julia Orupabo

Marte Strøm

Elisabeth Ugreninov

REDAKSJONSRÅD

Gry Agnete Alsos

Anne Britt Djuve

Lars Erik Kjekshus

Johan Fredrik Rye

Knut Røed

Gro Mjeldheim Sandal

Kjell Vaage

REDAKSJONENS ADRESSE

Institutt for samfunnsforskning

Postboks 3233 Elisenberg

0208 Oslo

E-post: spa@samfunnsforskning.no

 

Design omslag: Sissel Tjernstad

Design og sats: Type-it AS

ISSN online: 1504-7989

DOI: 10.18261/issn.1504-7989

 

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon