Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 236-251)
av Christer Hyggen
SammendragEngelsk sammendrag

Det mest brukte arbeidsmarkedstiltaket for unge i Norge er arbeidstrening. Nyere analyser har dokumentert at unge som har deltatt på arbeidstrening, har lavere sannsynlighet for å komme inn i eller tilbake til arbeidsmarkedet. Denne artikkelen undersøker den potensielle signal-effekten av deltagelse i arbeidstrening. Det anvendes et vignetteksperiment rettet mot arbeidsgivere. Drøyt 5000 vignetter som representerte unge jobb-søkere, ble evaluert av arbeidsgivere med henblikk på ansettelse i faktisk utlyste stillinger. Eksperimentet simulerer første fase i en faktisk rekrutterings- og ansettelsesprosess. Eksperimentet avdekker at arbeidsgivere systematisk vurderer tidligere deltakere i arbeidstrening som mindre egnede jobbsøkere enn arbeidsledige som ikke har deltatt i tiltak, alt annet likt.

The most widely used labour market measure for the young unemployed in Norway is arbeidstrening (work training). Recent analyses reveal the negative effects of participation in work training in terms of reduced employment probability. This paper investigates the potential signaling-effects of participation in work training. A vignette experiment directed at recruiters and employers is applied. 5000 vignettes, representing young job applicants, were evaluated by recruiters for advertised positions. The experiment simulates the initial phase of real recruiting and hiring processes. The experiment reveals that employers systematically evaluate candidates with a history of work training as less attractive candidates for a position than candidates without a history of work training.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 252-272)
av Inger Marie Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

Samarbeid mellom ledere og ansatte på virksomhetsplan er et av grunntrekkene i den norske arbeidslivsmodellen. Samarbeidet bygger på tre pilarer: Hovedavtalene, arbeidsmiljøloven og aksjelovenes bestemmelser om ansattes rett til å velge medlemmer til selskapets styre. Artikkelen undersøker bruken av styreordningen i Norge: I hvor mange – og hva slags – selskap og konsern har de ansatte valgt styrerepresentanter? Resultatene viser at ordningen bare er på plass i hvert femte selskap og hvert sjette konsern, og også at andelen er på vei nedover. Artikkelen bygger på selskapsinformasjon fra alle konsern og alle selskap med minst 30 ansatte.

One of the pillars in the Norwegian working life model is collaboration between employers and employees at company level. This collaboration is anchored in three different frameworks: collective agreements, the Working Environment Act, and the Company Acts, which state that employees have the right to demand and elect members to the Board of Directors. This article examines this arrangement at both company and parent company level. The findings indicate that only every fifth company, and every sixth parent company, have employees among the directors, and further, that the number of companies with board-level employee representatives is declining.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 273-289)
av Sara Cools, Pål Schøne og Marte Strøm
SammendragEngelsk sammendrag

Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

Norway enforces strict compulsory-school enrollment rules based on year of birth. In this article we analyse late and early school starts by gender and by the parents’ educational attainment. Boys born in the last quarter have 2.3 percentage point higher probability for late school start compared to girls, while boys born in the first quarter have 2.2 percentage point lower probability for early school start compared to girls. Children of parents with higher education have lower probability for late and higher probability for early school start. Late (early) school start is negatively (positively) correlated with grade point average at lower secondary school and completion of upper secondary school.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon