Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 147-166)
av Lars Inge Terum, Gaute Torsvik og Einar Øverbye
SammendragEngelsk sammendrag

Frontlinjearbeiderne i NAV skal avklare behov og rettigheter, men også stille krav, aktivere og sanksjonere. Artikkelen studerer hvordan frontlinjearbeidere tilnærmer seg situasjoner der stønadsmottakere ikke imøtekommer vilkår og aktivitetskrav, og i hvilken grad disse blir sanksjonert. Studien viser at når aktivitetskrav brytes, legger frontlinjearbeiderne stor vekt på å klargjøre om stønadsmottakerne hadde forutsetninger for å kunne imøtekomme vilkårene, snarere enn å sanksjonere. Når vilkårene oppfattes som rimelige og stønadsmottakeren er informert og advart på tilfredsstillende måte, sanksjonerer imidlertid frontlinjearbeiderne i betydelig grad brudd på aktivitetskravene.

Frontline workers are tasked with clarifying the needs and social rights of welfare claimants. They are also tasked with pursuing activation, and to sanction non-compliance of activation requirements. We study how frontline workers respond if claimants fail to meet activation requirements, by means of a national survey directed toward frontline workers in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). The results indicate that frontline workers faced with non-compliance are primarily concerned with clarifying why claimants fail to comply with activation requirements. Far fewer are concerned with immediate sanctioning. However, a large majority sanction non-compliance by cutting benefits if they perceive the activation requirements as reasonable, provided that the claimant has been adequately warned about the consequences of violating the requirements.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 167-181)
av Ines Hardoy, Knut Røed, Kristine von Simson og Tao Zhang
SammendragEngelsk sammendrag

Vi setter sammen resultater fra flere studier i en syntetisk database og gjennomfører en såkalt meta-analyse for å gi et sammenfattende bilde av effekter av arbeidsmarkedstiltak rettet mot ungdom. I alt inngår 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider fra Finland, Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia i meta-analysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak, lønnstilskudd og forsterket aktivering er forbundet med mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor.

We put together results from many studies in a synthetic database and conduct a so-called meta-analysis to provide a concise picture of the effects of labour market programs aimed at youth. Our data base has 425 observations from 44 different studies covering Finland, Norway, Sweden, Denmark, Germany and the UK. Our conclusions confirm that training programs, wage subsidies and intensified activation give rise to more positive effect estimates than work practice and employment measures in the public sector.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 182-198)
av Dag Kolsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Årene 2003–2013 var en periode med sterk vekst, men også store konjunktursvingninger i norsk økonomi. En nedgang i arbeidsledighetsraten og vakanseraten over perioden kan skyldes at arbeidsmarkedet i økende grad koblet arbeidsledige personer til ledige jobber (vakanser), og med det ble mer effektivt. Inkludering av nye østeuropeiske land i EU i 2004 og 2007 bidro til økt arbeidsinnvandring. Jeg måler mistilpasning mellom antall ledige stillinger og antall arbeidsledige personer med en enkelt indikator, men langs to dimensjoner: region (fylke) og yrke. Jeg skiller i tillegg mellom innfødte og innvandrere. Indikatoren viser ingen redusert mistilpasning fra 2003 til 2013. Likevel synes mobile arbeidsinnvandrere i en viss forstand å ha tilpasset seg bedre enn bofaste innfødte til etterspørselen etter arbeidskraft i et fylkesoppdelt arbeidsmarked. I et yrkesoppdelt arbeidsmarked var innvandrere, som innfødte, mindre fleksible, og har med sin mer eller mindre gitte kompetanse ikke bidratt til bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft.

During the years 2003–2013 the Norwegian economy experienced high growth, but also big business cycles. A reduction in both the vacancy rate and the unemployment rate from 2003 to 2013, suggests improved labour market matching over the period. The inclusion of Eastern European countries in the European Union in 2004 and 2007 caused an increasing influx of foreign job seekers. I quantify regional and occupational mismatch using a single indicator, and make a distinction between natives and immigrants. The indicator shows no reduction in mismatch over the eleven years. Still, ‘footloose’ immigrants seem, in a certain sense, to have adapted better than ‘rooted’ natives to the structure of labour demand in the regional dimension. In the occupational dimension immigrants are more similar to natives. With more or less given qualifications, they did not improve the balance between supply and demand for skilled labour.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 199-215)
av Liv Helene Roverud, Tor Kristian Kjølvik, Torstein Nesheim og Kristin Jesnes
SammendragEngelsk sammendrag

Vi analyserer mellomledd eller tredjeparter mellom virksomheter som skal ha arbeid utført på den ene siden, og personer med kompetanse og kapasitet til å utføre dette arbeidet på den annen. Forfatterne avdekker et «tomrom» i kunnskapen om mellomledd i arbeidsmarkedet; mangel på systematisk forskning om selve formidlingsfunksjon. Ved å skille mellom tre funksjoner – 1) formidling, 2) kontrakt med utfører og 3) organisering og ledelse av arbeid – utvikles et begrepsskjema for å bedre å forstå hvordan oppdragsmarkedet fungerer. Vi belyser dette gjennom tre empiriske eksempler. Analysen åpner for å fange opp koplinger og tilknytningsformer som i liten grad er blitt analysert tidligere.

The authors analyze third parties between organizations that need work to be done and personnel with labour power and competence that are able to do the work. We show a gap in our knowledge of third parties in the labour market; a lack of systematic research on the mediator function. We develop an adjusted conceptual scheme by differentiating between the functions of 1) work mediation, 2) contract with the person doing the work, and 3) organization of the work. The scheme is illustrated by three empirical cases. The article provides a basis for the systematic analysis of new work arrangements involving three parties.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 216-228)
av Ingunn Elvekrok
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen undersøker jeg utviklingen i den partsregulerte tillitsvalgtrollen slik den er rammet inn i avtaleverk. Gjennom en dokumentanalyse viser jeg at tre avtaler har hatt avgjørende innflytelse for utvikling av tillitsvalgtrollen. I 1907 legitimeres for første gang tillitsmannens rolle som talsmann og representant for organiserte arbeidere i virksomheten i forbindelse med tarifforhandlinger. I 1935 institusjonaliseres partsforholdet og retten til medbestemmelse gjennom konfereringsplikt i endringer som berører arbeidsforhold. I 1966 inkluderes helt nye bestemmelser om bred og direkte medvirkning utenfor partssystemet innenfor rammen av Hovedavtalen. Hensikten er instrumentell, og i årene fremover er det dette samarbeidssporet som får mest oppmerksomhet. Til slutt drøftes dagens situasjon, der fagforeningenes stilling utfordres av arbeidstakernes tillit til at en god relasjon til arbeidsgiver kan erstatte kollektive avtaler.

The article gives an account of the development of the union representative role as defined in the formal agreements. The greatest changes have come in cooperation-related issues, in which three agreements have been particularly significant: in 1907, the role of the spokesman as representative of all organized workers was secured; in 1935, the employer’s obligation to consult with the union representative on matters affecting working conditions was established, and in 1966 a new line of regulations were included, facilitating non-union, direct and broad participation aimed at productivity growth. In the following years, this form of workplace collaboration receives the greatest attention. The article concludes with a discussion of the union representative’s position in the workplace today.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon