Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurdert artikkel
Open access
Alle skal med? En analyse av frafall i AFP-ordningen
Everyone included? An analysis of dropouts from the AFP pension scheme
Fagfellevurdert
(side 5-23)
av Jon M. Hippe, Pål Lillevold og Hans Gunnar Vøien
SammendragEngelsk sammendrag

Privat AFP bygger på tariffavtale og omfatter 800 000 arbeidstakere. En tariffdekning på 50 prosent sammen med særlige kvalifiseringsregler bidrar til inn- og utgang av ordningen. Det gir gevinster og tap av alderspensjon. Hver fjerde person som var med ni år før de var 62 år, faller ut av AFP. Uførhet forklarer en tredjedel av frafallet. Etter uførhet er det fortsatt 15–20 prosent som ikke kvalifiserer. 60 prosent skyldes at personer slutter i en AFP-bedrift, mens 40 prosent skyldes at bedriften ikke lenger omfattes av AFP. Kvinner og lavlønte har større sannsynlighet for frafall enn menn og høytlønte. Tettes hullene i AFP, vil årlige kostnader øke med 25 prosent. Frafallet reiser tvil om AFP-ordningens rolle i det samlede pensjonssystemet.

The private sector AFP (Avtalefestet) pension scheme is based on collective agreements covering around 800,000 workers. These agreements protect 50 %, and along with special qualification rules create entry and exit flows generating large pension gains and losses. One in every four people covered by AFP nine years before the age of 62 does not qualify for benefits, and disability is the cause in a third of them. When disability is not taken into consideration, as many as 15–20 % still do not qualify. Sixty percent of this exit is due to individuals leaving a company covered by a collective agreement, and 40 % by people in companies exiting collective agreements or closing down. Women have higher exit rates than men. Pre-retirement exits and associated loss of rights contribute significantly to lowering the costs of the AFP scheme, while measures to close the gaps increase annual costs by up to 25 %.

Open access
Fagbrev i voksen alder
Vocational qualifications in adulthood
Fagfellevurdert
(side 24-43)
av Bernt Bratsberg, Torgeir Nyen og Oddbjørn Raaum
SammendragEngelsk sammendrag

Gjennom lærlingordningen og praksiskandidatordningen kan voksne ta fagbrev og fullføre en yrkesfaglig videregående opplæring. I denne artikkelen analyserer vi hva som kjennetegner dem som oppnår sitt første fagbrev i voksen alder. Mens voksne med fagbrev fra praksiskandidatordningen har en sosial bakgrunn svært lik dem som ikke oppnår videregående kompetanse, har voksenlærlingene en bakgrunn svært lik den vi finner hos dem som fullfører yrkesfag som unge. Multinomiske regresjonsanalyser viser at særlig praksiskandidatordningen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i hvem som fullfører videregående opplæring.

Apprenticeships and experience-based trade certification provide adults with a second chance to acquire upper secondary vocational qualifications. Based on regression analyses of register data, we examine the social recruitment base for these routes to formal vocational qualifications. We find that experience-based certification reduces educational inequalities, as adults with an experience-based certificate have a similar family background to those who do not complete upper secondary education. In contrast, adults who acquire vocational qualifications through an apprenticeship have a background similar to those who complete their apprenticeship as youths.

Open access
Midlertidig ansettelse i Norge – en vei inn i stabilt arbeid?
Temporary employment in Norway – A pathway to stable employment?
Fagfellevurdert
(side 44-62)
av Jørgen Svalund og Roy A. Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen sammenligner utfall på arbeidsmarkedet for arbeidstakere med ulike typer midlertidige kontrakter med matchede personer som hadde fast ansettelse eller som var arbeidsledige. Vi følger gruppene i fire år og undersøker om de er stabilt sysselsatt; i en usikker posisjon; eller er utenfor arbeidsstyrken. Analysene viser at fast ansatte har høyest sannsynlighet for stabil sysselsetting og lavest sannsynlighet for å ha en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet og være utenfor arbeidsstyrken, mens det er motsatt for arbeidsledige. Utfallet for ansatte med midlertidige kontrakter avhenger av type midlertidig stilling og er forskjellig for kvinner og menn.

This article studies outcomes on the labour market for employees with different types of temporary contracts matched with persons holding a permanent contract or being unemployed. We follow these groups in four years, examining whether they achived stable employment, were in an insecure position, or outside the labour market. The analysis show that permanent employees have the highest probability of stable employment and lowest probability of being in an insecure position or outside the labour market, while it was the opposite for those unemployed. The outcomes for temporary employees depend on the type of temporary contract, and differ for women and men.

Open access
Innvandrerarbeidskraftens innvirkning på produktivitet, lønnsnivå og lønnsomhet
The effect of immigration on productivity, wage levels and profitability
Fagfellevurdert
(side 63-79)
av Endre Kildal Iversen, Peter Aalen og Erik W. Jakobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser at bruk av innvandrerarbeidskraft i bedrifter innen overnattingsbransjen henger sammen med redusert lønnsutvikling og økt lønnsomhet. Resultatet tyder på at bedriftene subsituterer arbeidsstyrken i retning billigere arbeidskraft uten å redusere produktiviteten, med økt lønnsomhet som følge. Artikkelen viser også at sammenhengen mellom økt bruk av innvandrerarbeidskraft i bedrifter og redusert lønnsutvikling øker med bedriftsstørrelse. Innen serveringsbransjen finner vi ikke samme mønser. Samlet sett synes egenskaper ved bedrifter og bransjer viktig for innvandringens innvirkning på produktivitet og lønnsutvikling, og ulike bedrifttypers tilpasning til endringer i arbeidstilbudet av innvandrerarbeidskraft er et interessant tema for videre forskning.

The use of immigrant labor in businesses within the accommodation sector correlates with reduced wage growth and increased profitability. This result suggests that businesses substitute their workforce towards cheaper labor without experiencing productivity losses, thus inducing increased profitability. The correlation between use of immigrant labor and reduced wage growth increases with company size. The same patterns are found in the restaurants and bars sector. The characteristics of companies and industries influence the impact of immigration on productivity and wage growth. How business adaptation to the labor supply of immigrant workers is an interesting topic for further research.

Open access
Fullføring på bygg- og anleggsteknikk. En sammenlikning av unge gutter med og uten hjelp fra barnevernet
Completion in building and construction. A comparison of male child welfare clients and male non-child welfare clients
Fagfellevurdert
(side 80-94)
av Marianne Dæhlen
SammendragEngelsk sammendrag

745 gutter med barnevernserfaring begynte på bygg- og anleggsteknikk høsten 2006. Fem år etter hadde kun 171 oppnådd yrkes- eller studiekompetanse. I artikkelen undersøkes det om økt utenlandsk arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen gjør det vanskeligere for utsatt ungdom å fullføre utdanningen. Resultatene viser at gutter med hjelp fra barnevernet sjeldnere oppnår yrkeskompetanse i fag med stor arbeidsinnvandring sammenliknet med gutter uten slik hjelp. I fag med lav andel arbeidsinnvandrere er forskjellen noe mindre. I analysene er det justert for betydningen av karakterer og andre viktige frafallsfaktorer. Betydningen av økt arbeidsinnvandring for utsatt ungdoms muligheter på yrkesfag diskuteres.

In 2006, there were 745 child welfare clients studying building and construction – a vocational educational programme in upper secondary education – but five years later only 171 had obtained a trade certificate or other form of qualification. Compared to non-child welfare clients, the results show that child welfare clients are less likely to obtain a trade certificate in occupations with a large number of labour migrants. In occupations with few labour migrants, the difference is less. Any effect of school grades and other relevant background factors is taken into account, while the importance of labour migration on the completion rate among vulnerable youths is discussed.

Open access
Kjønnsforskjeller i ledelse: Kohort eller -livsløp?
Gender differences in leadership: Cohort effect or life’s course?
Fagfellevurdert
(side 95-107)
av Ines Hardoy, Pål Schøne og Kjersti Misje Østbakken
SammendragEngelsk sammendrag

Kvinner er fortsatt underrepresentert i lederposisjoner. I denne artikkelen undersøker vi om den lave andelen kvinner i lederstillinger kan tilbakeføres til forskjeller mellom kohorter eller om dette er en konsekvens av valg og muligheter gjennom livsløpet. Dersom kjønnsforskjellene i ledelse skyldes kohortforskjeller, ved at forskjellen er større blant eldre arbeidstakerne enn blant yngre, vil vi forvente at kjønnsforskjellene i ledelse reduseres over tid. Motsatt, dersom kjønnsforskjellene skyldes livsløpsforskjeller, så vil vi forvente at kjønnsforskjellen i ledelse øker med alder, når de unge kohortene blir eldre. Resultater fra denne artikkelen viser at det er kjønnsforskjeller i ledelse gjennom yrkeslivet som er hovedforklaringen.

Since women are still under-represented in management or managerial positions, this article investigates whether the gender gap in management can be explained by cohort effects rather than by opportunities and choices over the life-course. If the gender gap is driven by differences across cohorts, we would expect it to diminish over time, but if the career effect prevails we would expect the gender gap to increase as the younger cohorts grow older. Our results confirm that the gender gap in leadership primarily relates to gender differences throughout working life.

Søkelys på Norden – fagfellevurdert artikkel
Open access
Er sektorvalget også kønsopdelt blandt kvinder og mænd med samme uddannelse?
Is the choice of sector gender-segregated among women and men with the same educational background?
Fagfellevurdert
(side 108-125)
av Mona Larsen, Helle Holt og Malene Rode Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikel undersøges, om sektorplaceringen er forskellig blandt kvinder og mænd med samme uddannelsesmæssige baggrund. Resultaterne viser, at de to køn – trods samme uddannelse – placerer sig systematisk forskelligt på arbejdsmarkedet: Mænd er mere tilbøjelige til at være beskæftiget i den private sektor end kvinder. For nogle uddannelser opstår kønsforskellen umiddelbart efter endt uddannelse, mens den for andre uddannelser først opstår i de efterfølgende år. Forskellige (forestillinger om) sektorspecifikke arbejdsvilkår kan ifølge resultaterne i denne artikel være en af forklaringerne på kønsopdelingen på arbejdsmarkedet. Artiklen tager afsæt i resultater fra Larsen, Holt & Larsen (2016).

In examining whether choice of sector differs between men and women who have the same educational background, we find that job position differs systematically, with men more inclined than women to work in the private sector. For some types of education, the difference manifests itself right after completion of education, while for others this occurs only in subsequent years. According to our results, different (expectations about) sector-specific working conditions might be one of the explanations behind gender segregation in the labour market. The article builds on results from Larsen, Holt & Larsen (2016).

Open access
Svensk föräldraförsäkrings utveckling och konsekvenser
Parental leave insurance in Sweden – development and consequences
Fagfellevurdert
(side 126-143)
av Ann-Zofie Duvander
SammendragEngelsk sammendrag

Den här artikeln ämnar ge en överblick över svensk föräldraförsäkring ur ett jämställdhetsperspektiv. Jag beskriver utvecklingen av försäkringen sedan dess införande på 1970-talet, samt hur och av vem föräldraledighet används. Därefter exemplifierar jag konsekvenser av användningen för fortsatt uppdelning av omvårdnad av barn och annat hushållsarbete samt för inkomstutveckling för kvinnor och män. Resultaten visar tydliga samband mellan en ojämn uppdelning av föräldraledighet och fortsatt sned uppdelning av omvårdnad och hushållsarbete, samt för kvinnor en sämre inkomstutveckling, Artikeln avslutas med en diskussion om föräldraförsäkringens framtid.

This overview of parental leave insurance in Sweden focuses on the dimension of gender equality. It describes development since the introduction of leave insurance in the 1970s, examines its use by various groups of parents, and exemplifies the consequences for the continued division of household work and care. The income development of mothers and fathers is also described, and there is evidence that unequal division of parental leave is related to later unequal division of household work and income development for mothers. These consequences are discussed in the context of how parental leave insurance may develop in the future.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon