Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 295-310)
av Jørgen Modalsli
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen dokumenterer at kjønnssammensetningen er svært skjev blant de med høyest inntekt. Artikkelen presenterer utviklingen i andel kvinner og menn i topp 10, 1 og 0,1 prosent i Norge de siste tiårene, og sammenlikner denne med andre land det finnes tilsvarende data for. I Norge er det flere menn enn kvinner i toppen for alle aldersgrupper, og det er større innslag av kapitalinntekt blant kvinner enn blant menn i toppen av inntektsfordelingen. Historiske data viser at andelen kvinner blant topp 1 prosent i 1911 var nesten 8 prosent, ikke veldig mye lavere enn nivåene som observeres på 1990-tallet.

Nøkkelord: inntektsulikhet, toppinntekter, kjønnsforskjeller, historisk utvikling

Abstract: Gender bias at the top of the income distribution

This article presents trends in the share of women and men among those with the highest incomes in Norway over the last decades, and compares the levels to other countries for which comparable data exists. A strong gender bias is found. There are more men than women at the top for all age groups, and capital income is relatively more predominant among top income women than among top income men. Historical data shows that the share of women in the top 1 % in 1911 was almost 8 %, not much lower than the levels observed in the 1990s.

Keywords: income inequality; top incomes; gender differences; historical development

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 311-326)
av Arne Mastekaasa
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Data fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser 2006–2012 kombinert med registerdata brukes til å undersøke forskjeller i sykefravær mellom statlig, kommunal og privat sektor. Det samlete sykefraværet er klart høyest i kommunene, mens det ikke er noen signifikant forskjell mellom staten og privat sektor. En god del av forskjellen mellom kommune, stat og privat sektor skyldes de ansattes kjønns- og alderssammensetning; også med kontroll for disse forholdene samt blant annet utdanning og yrke er imidlertid fraværet tolv prosent høyere i kommunal enn i privat sektor. For fravær av inntil én ukes varighet ligger både staten og kommunene klart høyere enn privat sektor, og her er forskjellene lite påvirket av kontroll for andre variabler.

Nøkkelord: sykefravær, offentlig sektor, privat sektor, kommuner

Abstract: Sickness absence in the public and private sectors

In this article, data from Statistics Norway’s Labour Force Surveys 2006–2012 are combined with administrative register data and used to examine sectoral differences in sickness absence. Overall, sickness absence is clearly highest in the municipal sector, whereas there is no significant difference between the state and the private sector. A substantial part of the difference is due to gender and age distribution; even with control for these and several other variables (such as level of education), however, a 12 percent difference between municipalities and the private sector remains. Sickness absence of one week’s duration or less is higher among both state and municipality employees than among those in the private sector, the differences are in this case little affected when controlling for other variables.

Keywords: sickness absence, private sector, public sector, municipalities

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 327-348)
av Terje Næss, Kari Vea Salvanes og Jannecke Wiers-Jenssen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen ser på i hvilken grad arbeidsmarkedet har klart å absorbere større kull av kandidater fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske og estetiske fag i perioden 1995–2015. Datagrunnlaget er NIFUs kandidatundersøkelser. På tross av sterk vekst i kandidattall, har det ikke vært tilsvarende vekst i arbeidsledighet eller annen mistilpasning. Samtidig ser vi at særlig kandidater fra humanistiske og estetiske fag har høyere risiko for mistilpasning i arbeidsmarkedet enn andre grupper. Dette har sammenheng med at høye andeler er ufrivillig deltidsarbeidende. Situasjonen er ikke vesentlig forverret i den perioden som undersøkes, men en del nyutdannede samfunnsvitere og humanister opplever likevel et gap mellom forventninger og realiteter i arbeidsmarkedet.

Nøkkelord: arbeidsledighet, mismatch, samfunnsvitere, humanister, mastergrad

Abstract: Transition from higher education to work for master graduates in the humanities and social sciences

We consider how a large increase in the number of graduates from the humanities and arts and social sciences has affected their transition to the labour market. We use data from NIFU’s graduate surveys from 1995 to 2015 to show that despite the increase in the number of graduates there has not been an equivalent increase in unemployment or other forms of labour market mismatch. However, humanities graduates are at higher risk of mismatch than other graduates mostly due to a larger incidence of involuntary part-time employment.

Keywords: unemployment, mismatch, graduates, social sciences, humanities

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 349-359)
av Erling Barth, Pål Schøne og Kristine von Simson
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Vi finner en sterk positiv sammenheng mellom kvalifikasjoner ved avsluttet grunnskole (målt ved grunnskolepoeng) og resultater oppnådd i PIAAC, men også at det som skjer senere i utdanningssystemet betyr mye for ferdigheter i alderen 16‒24 år. Vi finner også at ferdigheter man har tilegnet seg i grunnskolen, har mer å si for om man er NEET («Not in employment, education or training»), enn ferdigheter man har tilegnet seg etter endt grunnskole. Det kan kanskje skyldes at grunnskolepoeng danner grunnlag for opptak videre i skolesystemet og er lett observerbart for arbeidsgivere.

Nøkkelord: ferdigheter, ungdom, PIAAC

Abstract: The relationship between skills from compulsory school and skills in early adulthood

We have found a strong positive relationship between the skills of pupils at the end of compulsory school and results in the PIAAC survey, but that events arising later in the educational system are important in the 16–24 year age group. We have also found that skills from compulsory school are more likely to be the explanation behind NEET (“Not in employment, education or training») than are skills acquired after compulsory school. This may be due to the fact that grades from compulsory school are important in later admission to the educational sector.

Keywords: skills, youth, PIAAC

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 360-378)
av Tarjei Widding-Havnerås
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne studien undersøker om unge voksnes risiko for å være verken i arbeid eller utdanning har økt de siste to tiårene. Det undersøkes også om risikoen er blitt mer sosialt skjevfordelt. Analysen følger et sett sosiale typer fra 1993 til 2009. De empiriske resultatene viser en generell økning i risiko blant unge voksne nordmenn. Den sterkeste absolutte økningen har vært blant unge voksne med lavere sosial bakgrunn, mens den sterkeste relative økningen har vært blant unge voksne med høyere sosial bakgrunn. Kjønnsforskjeller er redusert, mens innvandrere er den mest risikoutsatte gruppen.

Nøkkelord: unge voksne, arbeidsmarkedstilknytning, NEET, sosial bakgrunn

Abstract: Young adults not in employment, education or training: A register-based study, 1993–2009

This study examines whether the risk of young adults not being in employment, education or training (NEET) has increased over the past two decades. Second, taking social background into account the study investigates changes in inequality of opportunity. The empirical results suggest a general increase in the risk of young adults being NEET, and in absolute terms largest in the case of young adults from a lower social background. In relative terms, however, the increase is greatest among young adults with a higher social background. Gender differences have been reduced and immigrants are the most risk-exposed group.

Keywords: young adults, labour market attachment, NEET, social background

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 379-402)
av Janna Bergsvik, Ragni Hege Kitterød og Kenneth Aarskaug Wiik
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Analyser av registerdata om pensjonsgivende inntekt viser at omtrent 48 prosent av gifte eller samboende par hadde en likestilt forsørgerpraksis i 2013, ved at partene hadde omtrent like store inntekter. Mannen hadde klart høyest inntekt i 46 prosent av parene, mens kvinnen hadde høyest inntekt i 6 prosent av parene. En likestilt forsørgerpraksis er vanligst når kvinnen har lang utdanning og det ikke er små barn eller mange barn i husholdningen, når kvinnens utdanning er rettet mot et mannsdominert yrke, når mannens utdanning er rettet mot et kvinnedominert yrke i offentlig sektor, og når kvinnen har lengre utdanning enn mannen.

Nøkkelord: to-inntektspar, forsørgermodeller, inntektsulikhet, kjønnsforskjeller

Abstract: Breadwinner practices – gender equality or specialization?

Analysis of register data on pensionable income reveals that in 48 percent of married or cohabiting couples the partners’ income contributions were relatively equal in 2013. In 46 percent, the male partner’s income contribution significantly surpassed that of the female, while the reverse pertained in only 6 percent. A gender-equal breadwinner practice is most common when the female partner is highly educated, when there are no young children in the household, when the female partner’s education indicates a male-dominated occupation, when the male partner’s education indicates a female-dominated occupation in the public sector, and when the female partner is better educated than her partner.

Keywords: dual-income couples, breadwinner practices, income inequality, gender differences

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon