Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-23)
av Knut Fossestøl, Eric Breit og Elin Borg
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

En sentral forklaring på NAVs manglende måloppnåelse om flere i arbeid og aktivitet og færre på trygd har vært omstillingsprosessen med den lokale etableringen av NAV-kontorene. I denne artikkelen drøfter vi en alternativ forklaring som involverer mer langsiktige strukturelle utfordringer for NAV-kontorene. Basert på kvalitative og kvantitative data fra ti NAV-kontorer skisserer vi tre strukturelle utfordringer: (a) Arbeids- og velferdsdirektoratets forenklingsarbeid har ikke ført fram, (b) lokalkontorene klarer fortsatt ikke å ta i bruk den statlige styringen, og (c) statlige og kommunale målsetninger og virkemidler for lokalkontorene og deres oppgaver drar ikke i samme retning. Vi diskuterer implikasjonene av vår analyse for forståelsen av NAVs manglende måloppnåelse og for lokalkontorenes utviklingspotensiale.

Nøkkelord: NAV-reformen, NAV-kontorene, omstilling, organisering.

Abstract: Why do the NAV offices fail to achieve their goals of more people in work and activity?

A key explanation behind NAV’s failure to achieve its goals of more people in work and activity, and fewer on benefits, has been the re-structuring processes associated with the local establishment of NAV offices. In this article we discuss an alternative explanation, one that suggests the existence of more long-term structural challenges for NAV. Based on qualitative and quantitative data from ten NAV offices, we outline three structural challenges: (a) the Directorate of Labour and Welfare’s efforts to simplify work tasks in NAV have not been successful, (b) local NAV offices are still unable to adapt to the steering model of the state, and (c) state and municipal objectives for the local NAV offices and their work tasks are not integrated. We discuss the implications of our analysis for understanding NAV’s failure to achieve the objectives and for the development potential of the local NAV offices.

Keywords: NAV reform, NAV offices, re-alignment, organization

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-44)
av Stian Nicolajsen og Nils Martin Stølen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Pensjonsreformen har som mål å redusere den fremtidige veksten i statens utgifter til alderspensjon samtidig som pensjonssystemet fortsatt skal virke omfordelende. Fordelingsvirkningene av reformen er analysert gjennom framskrivinger med Statistisk Sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART. Resultatene viser at fordelingsvirkningene varierer etter hvordan de måles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet til en fødselskohort som er fullt ut omfattet av det nye systemet, ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. Beregnet for en kohort i et bestemt år, eller for et tverrsnitt av befolkningen som mottar alderspensjon, blir fordelingen mer ulik med reformen.

Nøkkelord: pensjonsreform, alderspensjon, inntektsfordeling, livsløp

Abstract: Distributional effects of pension reform

The main aim of the Norwegian pension reform of 2011 is to reduce future growth in old age pension expenditures, while maintaining the distributional characteristics of the system. The distributional effects of the reform are analysed using Statistics Norway’s dynamic microsimulation model MOSART, the results depend on how the distributional effects are calculated. For cohorts entirely embraced by the new system, total old age benefits over the life cycle will be more evenly distributed. For a cohort in a single year, or for a cross-section of the population, old age pension benefits will be more unevenly distributed after the reform.

Keywords: pension reform, old age pension benefits, income distribution, life cycle analyses

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 45-65)
av Tao Zhang
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen evaluerer jeg kausale effekter av arbeidspraksis og opplæringstiltak for ordinære jobbsøkere i perioden 2003–2012. Det legges vekt på gjentatt og sekvensiell deltakelse på tiltakene, og jeg ser nærmere på de vanskeligstilte gruppene. Estimering og simulering av forløpsanalysemodellen viser at arbeidspraksis har moderate (hvis noen) positive effekter på sannsynligheten for å komme i ordinært arbeid, mens opplæringstiltak har klart positive effekter. Effektene varierer mellom ulike grupper. Innvandrere har mest utbytte av arbeidspraksistiltak, fortrinnsvis kombinert med opplæring. «Opplæring først og arbeidspraksis etterpå» har mer positive effekter enn «arbeidspraksis først og opplæring etterpå».

Nøkkelord: arbeidspraksis, opplæring, gjentatt og sekvensiell deltakelse, kausal effekt

Abstract: Does the work practice programme have its intended effects?

In this article we evaluate the causal effect of the work practice programme for ordinary job-seekers in the period 2003–2012. We investigate the repeated and sequential participations, and look more closely at groups with employment difficulties. By estimating and simulating a duration model, we found that the work practice programme has moderate (if any) positive effects on employment probability, while the labour market training programme has clear positive effects. Immigrants benefit most from the work practice programme, particularly in combination with training. «Training first, practice later» seems more favorable than «practice first, train later».

Keywords: work practice programme, labour market training, repeated and sequential participations, causal effect

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 66-84)
av Henning Finseraas og Pål Schøne
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Tidligere forskning har vist at negative etterspørselssjokk som for eksempel bedriftsnedleggelser har ført til at strømmen til uførhet har økt. Disse resultatene indikerer at uføretilbøyeligheten er påvirket av lokale variasjoner i etterspørselen. I denne artikkelen benytter vi et lokalt positivt etterspørselssjokk for å se om også et positivt sjokk kan påvirke uføretilbøyeligheten. Konkret benytter vi utbyggingen av Snøhvit-gassfeltet utenfor Hammerfest, som ledet til en økning i den lokale etterspørselen i Hammerfest. Resultatene viser at sysselsetting og lønninger økte i Hammerfest i løpet av anleggsperioden, og uføretilbøyeligheten falt noe på slutten av perioden. Disse endringene er imidlertid drevet av personer som flytter til Hammerfest som en respons på det positive sjokket.

Nøkkelord: etterspørselssjokk, lokale arbeidsmarkeder, uførepensjon

Abstract: Does a boom in the local labour market reduce welfare dependency?

Research has shown that negative labour demand shocks can lead to increases in disability take-up. In this paper we exploit the development of a large gas field (development that led to a boom in the local labour market in the Norwegian county of Hammerfest) to examine the impact of a positive labour demand shock. Results using difference-in-differences and synthetic control show that employment increased during the development period, while disability decreased at the end of the period. These effects, however, are driven purely by people moving to Hammerfest in response to the shock.

Keywords: labour demand shock, local labour markets, disability pension

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 85-100)
av Harald Dale-Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen studeres det, på bakgrunn av data over alle norske arbeidstakerforhold i perioden 1989 til 2013, om arbeidstakerne siden tidlig 1990-tallet kan ha blitt mer mobile i den forstand at de lettere flytter på seg til nye arbeidsgivere og om det er næringsvise forskjeller i denne utviklingen. Mobilitetsnivået blant ansatte i det norske arbeidsmarkedet har etter 1995 vært relativt stabil utover mindre konjunkturvariasjoner. Trendutviklingen fra 1995 til 2012 viser klare næringsvise forskjeller: Gjennomtrekken avtar i industrien, hotell- og restaurantsektoren, samt i helse og undervisning, mens den vokser i finans og forsikring. Gjennomtrekken i andre næringer endres lite.

Nøkkelord: mobilitet, gjennomtrekk, konjunkturer, trendutvikling

Abstract: Different trends in worker turnover between industries?

In this article, I apply population-wide Norwegian employer–employee data covering the period 1990–2013 to test whether worker turnover has increased over time and, if so, whether the trend differs from one industry to the next. No strong aggregate worker turnover trend is found. It varies positively across the business cycle. However, clear differences are found between industries: the trend in worker turnover is negative in manufacturing industries as well as the service industries and health and education, but it is positive in finance and insurance.

Keywords: mobility, excess worker turnover, business cycles, trends

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-121)
av Andreea I. Alecu og Ida Drange
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Yrkesregulering har fått økende internasjonal oppmerksomhet, da forsking har vist at lisensierings- og sertifiseringsordninger har betydning for rekruttering til yrket, for kvalitet i yrkesutøvelsen og for lønnsnivået. I denne artikkelen undersøker vi betydningen av lisensiering og sertifisering for yrkesmobilitet i Norge. Vi har kartlagt omfanget av yrkesregulering og tilrettelagt opplysningene i et datasett på yrkesnivå. Ved å koble dette til opplysninger om arbeidsmarkedsdeltakelse fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret til NAV, har vi fremskaffet en oversikt over forekomsten av yrkesregulering mellom 2003–2007. Omtrent 20 prosent av arbeidstakerne er underlagt lisensordninger og 12 prosent er underlagt sertifiseringsordninger. Arbeidstakere i lisensierte yrker har lavere mobilitet enn yrkesutøvere i åpne yrker, mens de som er i yrker med sertifiseringsordninger, har noe høyere mobilitet.

Nøkkelord: yrkesregulering, lisens, sertifikat, yrkesmobilitet

Abstract: Assessing the role of licensure and certifications for occupational mobility in Norway

International research has shown that licensure and certification affect recruitment, the quality of professional practice and wage development. The collection of data on occupational regulation Norway (NORD) in conjunction with Norwegian registry data allows us to map the incidence of occupational regulations in the 2003–2007 period. Licensure covers around 20 percent of employees, while certification possibilities cover 12 percent We investigate how licensure and certification influence workers’ movements in the labour market. Compared to unregulated occupations the results indicate that individuals in licensed occupations have lower mobility, while those in occupations with certification possibilities are more mobile on the labour market.

Keywords: occupational regulation, licence, certificate, attrition, turnover, mobility

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 122-141)
av Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Østbakken
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen ser vi på utviklingen i lønns- og inntektsforskjellene i Norge og noen utvalgte land basert på data fra Luxemburg Income Study (2004 og 2010) og Statistisk sentralbyrås Lønnsstatistikk påkoplet inntektsdata for årene 2002–2012. Vi finner at i alle land øker forskjellene moderat, og mest på toppen av fordelingen. I Norge vokser ulikheten både på toppen og på bunnen av lønns- og inntektsfordelingen. De relative forskjellene er noe større blant menn enn blant kvinner. Menn innehar i større grad enn kvinner posisjoner som gjør at de mottar kapitalinntekter, og de opplever derfor større variasjon i ulikhet over tid når kapitalinntekter inkluderes i inntektsmålet.

Nøkkelord: lønnsforskjeller, inntektsulikhet, kjønnsforskjeller

Abstract: Increasing wage inequality in Norway (2002–2012)?

In this article, we study the development in wage and income inequality in Norway and selected countries based on data from the Luxemburg Incomes Study and Statistics Norway’s Wage statistics linked to income data. We find that labour income inequality increases moderately in all countries from 2004 to 2010. When we analysed the development in Norway, we found that this is caused by growth at both the top and the bottom of the wage and income distribution. The relative wage inequality is greater among men than among women. In addition, men have positions yielding capital income to a greater extent than women. Thus, when capital income is incorporated within the income measure, the development of income inequality reveals larger variation over time.

Keywords: wage difference, income inequality, gender differences

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 142-161)
av Anita Røysum
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Tildekker likestillingsargumentasjonen overfor minoritetskvinner en annen intensjon enn kjønnslikestilling? Denne artikkelen tar utgangspunkt i en tekstanalyse av Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Analysen viser hvordan kjønnslikestilling brukes som et styringsprinsipp for å få flere minoritetskvinner i yrkesarbeid. Likestillingsdiskursen ser ut til å tildekke en antakelse om at minoritetskvinner kan ha en svak arbeidsmoral. Slik blir likestilling «løsningen» på et velferds- og integrasjonsproblem med tanke på de minoritetskvinnene som ikke «vil» arbeide, mens målsettingene om valgfrihet og mangfold i stor grad ser ut til å dreie seg om symbolikk.

Abstract: The work ethic disguised as gender equality?

Do arguments for the gender equality of women from minorities have an altogether different intention? The point of departure for this article is text analysis of a Report to the Storting (white paper) no. 6 (2012–2013) A Coherent Integration Policy. Diversity and Community. It shows that gender equality is being used as a steering principle bringing women from minorities into the labour market. The gender equality discourse appears to conceal an assumption that these women have a poorly developed work ethic. In this way gender equality becomes the welfare and integration «solution» for women from minorities «not willing» to enter the labour market, while the goal of freedom of choice and diversity is to involve only symbolic gestures.

Kommentarer
Åpen tilgang
(side 162-170)
av Birthe Eriksen og Torstein Nesheim
Sammendrag

Implementeringen av vikarbyrådirektivet har ikke medført store endringer i norsk rett, slik Ann Cecilie Bergene og Keith D. Ewing påstår i artikkelen: «Vikarbyrådirektivet: Liberalisering eller likebehandling?» Innenfor rammene av direktivets skjønnsmyndighet har det enkelte EU/EØS-land sine unike implementeringsprosesser med utgangspunkt i nasjonale rettslige, kulturelle og historiske forhold. I Norge har disse faktorene blant annet gitt fagbevegelsen stor innflytelse på den politiske debatten, noe som har bidratt til å hindre en økt liberalisering av adgangen til å benytte innleide arbeidstakere. Så langt er det kun bestemmelsene som tar sikte på å styrke innleide arbeidstakeres rettsstilling som har blitt en del av norsk rett.

Åpen tilgang
(side 162-170)
av Birthe Eriksen og Torstein Nesheim
Sammendrag

Implementeringen av vikarbyrådirektivet har ikke medført store endringer i norsk rett, slik Ann Cecilie Bergene og Keith D. Ewing påstår i artikkelen: «Vikarbyrådirektivet: Liberalisering eller likebehandling?» Innenfor rammene av direktivets skjønnsmyndighet har det enkelte EU/EØS-land sine unike implementeringsprosesser med utgangspunkt i nasjonale rettslige, kulturelle og historiske forhold. I Norge har disse faktorene blant annet gitt fagbevegelsen stor innflytelse på den politiske debatten, noe som har bidratt til å hindre en økt liberalisering av adgangen til å benytte innleide arbeidstakere. Så langt er det kun bestemmelsene som tar sikte på å styrke innleide arbeidstakeres rettsstilling som har blitt en del av norsk rett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon