Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
ARTIKLER GJESTEREDAKTØR: MARTE STRØM
Vitenskapelig publikasjon
(side 283-297)
av Nina Drange og Tarjei Havnes
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen oppsummerer funnene fra Drange og Havnes (2015) som ser på effekten av barnehage for barn i alderen 1-2 år på kognitiv utvikling i lesing og regning (målt ved syv års alder). Vi utnytter et randomisert lotteri fra Oslo kommune som fordelte tilbud om barnehage ved for mange søkere. Dette gir tilfeldig variasjon i alder ved barnehagestart. Mens barn som «vinner i lotteriet» og får tilbud om barnehageplass starter i barnehagen rundt 15 måneders alder, starter barn som ikke får tilbud i snitt rundt 19 måneders alder. Våre resultater viser at barn som tilfeldig får tilbud om barnehage presterer bedre på tester i både lesing og regning.

Nøkkelord: tidlig barnehage, kognitiv utvikling

Abstract: Early child care and cognitive development

In this article summing up findings from work by Drange and Havnes (2015), we use child care assignment lotteries to estimate the effect of child care starting age on early cognitive achievement in Norway. Receiving a lottery offer lowers starting age by about four months from a mean of about 19 months in the control group. Lottery estimates reflect significant score gains for children at age seven in both language and numeracy.

Keywords: early child care, child development

Vitenskapelig publikasjon
(side 298-322)
av Karen Evelyn Hauge, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum og Marte Eline Ulvestad
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Sykefraværet er langt høyere blant kvinner enn menn, av årsaker som fremdeles er uforklarte. I denne studien har vi undersøkt hvorvidt et knippe holdninger, normer og preferanser kan forklare kjønnsforskjellen i sykefravær blant ansatte i to bydeler i Oslo kommune. Resultatene viser at menn og kvinner til dels har ulike holdninger, normer og preferanser, og at enkelte av disse variablene korrelerer med sykefraværet. Likevel kan ikke de holdningene, normene og preferansene vi har målt i denne studien forklare kjønnsforskjellen i sykefraværet i utvalget. Resultatene fra vår studie støtter dermed ikke hypotesen om at holdninger kan forklare kjønnsforskjellen i sykefravær.

Nøkkelord: sykefravær, holdninger, kjønnsforskjeller, spørreundersøkelse

Abstract: Can the gender gap in sickness absence be explained by attitudes, norms and preferences?

In Norway, sickness absence among women is higher than among men, but for reasons still only partly understood. Here, we investigate whether this gender difference might be reflected through the attitudes, norms and preferences of employees in public health care in the municipality of Oslo. The results show that men and women do have different views and that there is a correlation with sickness absence, but they do not explain the gender difference in sickness absence observed in our sample. Our results do not therefore support the hypothesis that attitudes explain the gender difference in sickness absence.

Keywords: sickness absence, attitudes, gender differences, survey

Vitenskapelig publikasjon
(side 325-343)
av Sara Cools, Simen Markussen og Marte Strøm
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kvinners sykefravær øker dramatisk i alderen de får barn og forblir høyere enn menns sykefravær lenge etter at barna er voksne. Dette indikerer en årsakssammenheng fra barn til dårligere helse på lang sikt, kanskje gjennom en endring i total arbeidsbyrde – jf. hypotesen om «den doble byrde». Med bruk av norske registerdata instrumenterer vi menn og kvinners antall barn med kjønnssammensetningen av de to første barna og estimerer effekten av familiestørrelse på ulike helsemål; sykefravær, uførhet og mortalitet. Vi finner ingen negative helseeffekter av antall barn bortsett fra en økning i graviditetsrelatert fravær på kort sikt. På lang sikt (20–30 år) finner vi imidlertid tegn på positive helseeffekter.

Nøkkelord: Dobbel byrde, familiestørrelse, IV estimering, mortalitet, sykefravær, uførhet

Abstract: Sickness absence among men and women: What role do children play?

Sick leave among women increases dramatically at childbearing age and remains higher than among men long after the children have grown up, which suggests a causal relationship between childbearing and the long-term health of women, possibly through a change in total workload, cf. the «double burden» hypothesis. Using Norwegian registry data, we compare the number of children in families with the sex mix of the first two children and estimate the effect of family size on various measures of health. We find no adverse effects on health of family size, except for a short-term rise in pregnancy related sickness absence. In the long run (20–30 years), however, there are indications that health is affected favorably.

Keywords: Double burden, family size, IV estimation, mortality, sickness absence, disability

Vitenskapelig publikasjon
(side 344-359)
av Kjersti Misje Østbakken
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen undersøker kvinners og menns avkastning av utdanning i det norske arbeidsmarkedet. Kvinner har i gjennomsnitt lavere avkastning av utdanning enn menn og forskjellen er stabil i perioden 2002–2012. Utdanningslengde påvirker lønnsforskjellene mellom ellers like kvinner og like menn ved at avkastningen varierer over den betingede lønnsfordelingen. Avkastningen av utdanning bidrar til en viss utjevning mellom lavt- og høytlønte kvinner som ellers er relativt like. Blant relativt like menn bidrar avkastningen av utdanning til å forsterke forskjellene, særlig på toppen av fordelingen. Dette mønsteret er tydeligst i privat sektor, mens avkastningen har en utjevnende rolle i offentlig sektor.

Nøkkelord: utdanning, kjønnsforskjeller, avkastning av utdanning, lønnsfordeling

Abstract: A rise in highly educated women – has it affected returns to education?

This article investigates men’s and women’s return to education in the Norwegian labour market. The analysis shows that women experience lower returns to education than men, and the gender difference is stable over the observation period (2002–2012). The rate of return varies across the conditional wage distribution. The results indicate that that return to education levels out conditional wage differences among high- and low paid women. Among men, return to education reinforces wage differences, especially among top earners in private sector. In public sector, the return to education tends to reduce wage differences.

Keywords: education, gender differences, return to education, wage distribution

Vitenskapelig publikasjon
(side 360-376)
av Pål Schøne
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Offentlig sektor er kvinnedominert. Vi analyserer betydningen av barn for kvinners valg av offentlig sektor. Er det slik at offentlig sektor har en tiltrekning på kvinner i småbarnsfasen? Resultatene viser at offentlig sektor har en tiltrekningskraft for kvinner med barn. Kvinner med barn har høyere sannsynlighet for å arbeide i offentlig sektor sammenlignet med kvinner uten barn, og denne forskjellen øker med antall barn. Videre finner vi at deler av kvinners seleksjon inn i offentlig sektor skjer i perioden med barnefødsler og senere småbarnsfase. Hvordan kan vi forklare dette funnet? Dersom kvinner oppfatter offentlig sektor som en mer «familievennlig» sektor enn privat sektor, for eksempel ved at tilgangen på deltidsarbeid er større, og kvinner mer enn menn setter pris på slike kjennetegn, kan det føre til at kvinner i større grad enn menn velger denne sektoren, og da spesielt i perioder av livet hvor man har store familiære forpliktelser.1

Nøkkelord: kjønnssegregering, offentlig sektor, barn, deltid

Abstract: Women, children and choice of sector: Is the public sector still attractive?

The public sector in Norway is female dominated, and in this article we analyse the significance of children in mothers making this choice. Does the public sector attract women when they have small children? The results show that women in this position are indeed attracted by the public sector, where they are more likely to work than women without children, the difference increasing with the number of children. Furthermore, panel data analyses show that this difference occurs partly in the period when they have small children. Mothers thinking that the public sector is more «family friendly» than the private sector – for example through there being more available part-time jobs – and attaching more value to such attributes than men do will lead women into the public sector, especially in periods when they have small children.

Keywords: public sector, gender segregation, small children, part-time

Søkelys på arbeidslivet
volum 32 nummer 4 2015

Redaksjon

Gjesteredaktør

Marte Strøm
marte.strom@samfunnsforskning.no

Redaktører

Ragni Hege Kitterød
hege.kitterod@samfunnsforskning.no

Kjersti Misje Østbakken
k.m.ostbakken@samfunnsforskning.no

Redaksjon

Harald Dale-Olsen, Marjan Nadim, Julia Orupabo,
Elisabeth Ugreninov og Pål Schøne

Redaksjonsråd

Marianne Nordli Hansen, Universitetet i Oslo
Knut Røed, Frischsenteret
Kjell Vaage, Universitetet i Bergen
Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen
Torberg Falch, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Gry Agnete Alsos, Universitetet i Nordland
Anne Britt Djuve, Fafo

Redaksjonens adresse

Institutt for samfunnsforskning
Postboks 3233 Elisenberg
0208 Oslo
E-post: spa@samfunnsforskning.no

Manus

Manus sendes på e-post til redaksjonen
(spa@samfunnsforskning.no).

Eier

Institutt for samfunnsforskning
Postboks 3233 Elisenberg
0208 Oslo

Søkelys på arbeidslivet utgis med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet. Tidsskriftet utkommer årlig med en dobbelutgave og to enkelthefter.

Utgiver

Universitetsforlaget AS
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo

Administrasjon av rettigheter ivaretas av forlaget på vegne av Institutt for samfunnsforskning.

Fra nummer 1–2016 vil Søkelys på Arbeidslivet kun publiseres digitalt som Open Access-tidsskrift, gratis tilgjengelig for alle.

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010 mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http://www.nffo.no.

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter (www.idunn.no/ts/spa).

Design: Sissel Tjernstad
Sats: Type-it AS

© Universitetsforlaget 2015
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon