Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 182-205)
av Jon Horgen Friberg og Hedda Haakestad
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen diskuterer hvordan arbeidsmigrasjon har bidratt til å endre maktforhold, klasserelasjoner og styringsideologier i norsk byggenæring. Vi beskriver arbeidsmigrasjon som et tilbudssjokk som har forskjøvet styrkeforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i byggenæringen med påfølgende endringer i organiseringen av produksjonen, fra produksjon hovedsakelig basert på tariffert akkordarbeid, til produksjon med store innslag av innleid arbeidskraft og fleksible underentrepriser. Gjennom en idealtypisk beskrivelse av klasseforhold for håndverkere i de ulike produksjonssystemene, viser vi hvordan disse endringene har medført en materiell og symbolsk deklassering av håndverksarbeid. Utviklingen har vært nært forbundet med et ideologisk skifte i entreprenørbedriftenes ledelse, fra «fagsentrerte» til «nytayloristiske» styringsprinsipper.

Nøkkelord: arbeidsmigrasjon, bygg og anlegg, makt- og klasserelasjoner, styringsideologier, arbeidsplass-studier

Abstract: Labour migration, power relations and ideology in the Norwegian construction industry

We discuss the impact of increased labour migration on the social organization of work in the Norwegian construction industry. The recent influx of large numbers of labour migrants represents a supply shock that has shifted the fundamental balance of power and class relations in the Norwegian construction industry. This is reflected in a gradual drift from production methods based on piecework and permanent employment to hired workers supplied by staffing agencies and flexible subcontractors. We describe this shift in terms of workers’ market position, status and social relations at work, and discuss how these changes have been closely associated with an ideological shift from «craft-oriented» to «neo-Taylorist» management principles.

Vitenskapelig publikasjon
(side 206-222)
av Kaja Reegård
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I artikkelen undersøkes hvordan elever i den norske yrkesfaglige salgsutdanningen orienterer seg mot selgerrollen og butikkarbeid. Fagopplæring i denne sektoren er svakt etablert, og de unge retter seg mot en sektor som kjennetegnes av lave kompetansekrav og midlertidighet. Basert på kvalitative intervjuer av 43 elever, analyseres en firedelt typologi over deres orienteringer til butikkarbeid. Artikkelen bidrar til å kaste lys over elevenes subjektive fortellinger av sine mangfoldige veier inn i varehandel, fra de åpne og usikre til de yrkesinteresserte. De fire empirisk funderte typene representerer ulikt grunnlag for motivasjon og læringsinteresse.

Nøkkelord: yrkesorientering, fag- og yrkesopplæring, varehandel

Abstract: Becoming a sales assistant. Orientations to retail work among young vocational education and training students

The article examines the ways students of sales begin to make sense of the occupational role and world of retail work that they are about to enter; this in Norway where vocational education and training is not long established. Students approach a labour market sector described under the terms «low-skill» and «high turnover». Drawing on qualitative interviews of 43 students, a four-fold typology of orientations to retail work is analysed. The article aims to extend understandings of students’ subjective accounts of diverse paths into retail work, ranging from the ambivalent to the determined. Each of the four empirical types represents a different basis for motivation and engagement.

Vitenskapelig publikasjon
(side 223-243)
av Liv Anne Støren og Erica Waagene
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på fullført videregående opplæring. Utdanningstilbudet har vokst voldsomt de siste ti årene, med nye tilbud utover de tradisjonelle teknisk-maritime skolene, og med økt innslag av private utdanningstilbud. I denne artikkelen viser vi at ca. tre av fire fagskolekandidater er i relevant arbeid eller studerer videre ni måneder etter fullført utdanning, men også at arbeidsmarkeds- og yrkesrelevansen av disse utdanningene varierer svært mye. Blant fagskolekandidater som er i arbeidsstyrken, har de som har utdanning i mediefag, økonomisk-administrative fag og humanistiske og estetiske fag stor risiko for å være arbeidsledig, undersysselsatt eller overkvalifisert for jobben. Fagskolekandidater i mediefag og humanistiske og estetiske fag er imidlertid ofte utenfor arbeidsstyrken fordi de holder på med videre utdanning.

Nøkkelord: fagskole, yrkesutdanning, arbeidsmarked, yrkesrelevans

Abstract: Post-secondary non-tertiary vocational study programmes – relevant for the labour market?

Post-secondary non-tertiary vocational study programmes have grown dramatically over the past decade, with new offerings beyond the traditional technical-maritime schools and an increased proportion of private education. In this article, we show that three out of four graduates are in relevant work or are engaged in further study nine months after completing education, but the labour market and vocational relevance of these study programmes vary widely. Graduates in media studies, business studies and in the humanities and arts who belong to the labour force are at great risk of being unemployed, underemployed or overqualified for the job. Many graduates in media studies and the humanities and arts are, however, outside the labour force because they continue studying.

Vitenskapelig publikasjon
(side 244-260)
av Synne Klingenberg og Helene Berg
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Under finanskrisen i 2009 økte sykefraværet i bygg- og anleggsnæringen, mens det avtok i 2010. Arbeidsgivere kan ha interesse av at arbeidstakere blir sykmeldt i stedet for oppsagt når bedriften har et nedbemanningsbehov. Årsaken er at opplærings- og rekrutteringskostnader gjør det kostbart å først si opp ansatte når det er lav aktivitet og så ansatte nye når aktiviteten tar seg opp igjen. For de ansatte er det dessuten mer lønnsomt å motta sykepenger enn å bli permittert. Ved å analysere registerdata finner vi indikasjoner på at bedrifter med et midlertid nedbemanningsbehov benyttet sykmeldinger for å kunne beholde ansatte i påvente av en forventet oppgang, mens dette i mindre grad fant sted i bedrifter som opprettholdt en lavere bemanning.

Nøkkelord: sykefravær, finanskrisen, bygg og anlegg, nedbemanning

Abstract: Sick leave in the manufacturing and construction industry during the financial crisis: A downsizing strategy?

During the financial crisis in 2009, sickness absence in Norway increased, followed by a decrease in 2010. Employers who faced a temporary need to down-size may have had incentives to keep employees rather than dismiss and re-hire when demand became greater again. Moreover, because sick pay is higher than unemployment benefits, both employers and employees will benefit more from sick leave than from temporary layoffs. We have analyzed linked administrative register data on firms and employees in the manufacturing and construction industry, the results indicating that firms with a temporary need to down-size opted for sick leave to a greater extent in order to keep employees compared to firms with a more lasting need.

Vitenskapelig publikasjon
(side 261-278)
av Ann Cecilie Bergene og Ida Drange
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Gjennom pensjonsreformen (2009) ble noe av ansvaret og risikoen forbundet med pensjon flyttet over på innbyggerne, noe som nødvendiggjør at enkeltpersoner klarer å tilegne seg relevant informasjon. Denne artikkelen analyserer hvordan kunnskapsnivå henger sammen med informasjonsbehov og bruk av ulike informasjonskilder i en diskusjon av reformens sosiale bærekraft og fordelingsprofil. De sammenhengene vi finner mellom økonomisk situasjon og selvrapportert kunnskapsnivå på den ene siden, og opplevd informasjonsbehov, faktisk informasjonsinnhenting og opplevd nytte av generiske kilder på den andre, tyder på at reformen ikke er utjevnende, men snarere polariserende. Datagrunnlaget er fra en representativ spørreundersøkelse gjennomført i 2012.

Nøkkelord: pensjonsreform, kunnskap, informasjon, sosial bærekraft

Abstract: «Pension? What?»Knowledge and need for information on pensions

The pension reform in Norway in 2009 shifted responsibility and risk to citizens by requiring that they be capable of acquiring relevant information. With a view to discussing the social sustainability and distributive effects of the reform, this article analyses the relation between knowledge and the need for information as well as the process of seeking information through different sources. The identified relation between, on the one hand, economic situation and self-reported knowledge, and experienced need for information, the act of seeking information and perceived usefulness of generic sources on the other, indicates that the reform might lead to polarisation. The data come from a representative survey conducted in 2012.

Bokanmeldelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon